Dette var først en bokblogg. Nå er den en miks-blogg om livet etter kreft, om jobb og skriving. Tre uker etter at jeg debuterte som forfatter, fikk jeg kreft. Underveis skriver på ny krim, kjemper meg tilbake til jobben som journalist i NRK og å bli like uredd som jeg var før. I 2024 fikk jeg tilbakefall av kreften og er det meste av 2025 under behandling. Mer oppdatering kommer på Instagram enn her. Min Instagramkonto https://www.instagram.com/annececilier/
torsdag 29. september 2011
- Her er boken min!
For første gang holder jeg et eksemplar av boken min mellom hendene. Det føles helt magisk, merkelig og uvirkelig.
Rød og grønn, tykk og god, glinsende. Mitt verk! Mine ord og setninger mellom to permer. Drømmen er blitt virkelig. "På direkten" er blitt trykket og er snart på vei ut i bokhandlerne.
Bare se, ikke dele
I går ettermiddag fikk jeg mail fra redaktøren min om at de første prøveeksemplarene var kommet fra trykkeriet. Kom og hent! sa hun.
Jeg hadde allerede reist fra jobb, og ventet derfor til i morges med å hente dem.
Ivrig kjørte jeg bilen inn til byen, en fantastisk solmorgen i kø. Som vanlig litt sen i avtrekkeren. Derfor hadde jeg ikke tid til å parkere i Ibsen-huset, slik jeg vanligis gjør når jeg besøker Aschehoug. Nå vrengte jeg bilen inn på Sehesteds plass, parkerte under et parkering-forbudt-skilt og løp inn i resepsjonen. Resepsjonsvakten fant ikke bøkene med en gang. Men jeg gjenkjente fargene ved siden av noen andre bøker.
Der ligger boken min, nesten ropte jeg, fikk dem, løp ut til bilen igjen, ingen bot, heldigvis, og rygget ut i gaten.
På rødt lys bladde jeg andektig litt i sidene, men uten å lese noe egentlig. Heller ikke senere i dag har jeg gjort noe annet enn å stryke hånden over omslaget. Har ikke hatt tid til å lese, og vet heller ikke om jeg tør. Tenk om jeg finner skrivefeil!!
Men lurer likevel på om jeg tar med med boken ut på byen i kveld, langt nd i vesken, når jeg skal treffe den også debuterende Sidsel Dalen på Lorry. Eller kanskje ikke.
Jeg får tenke meg om mens jeg gjør lekser med det mellomste barnet, kjører den yngste på svømming mens jeg stuper inn i yogatime.
Selv om det er sperrefrist til den 11. oktober, skader det vel ikke å ta boken med i vesken. Så vet jeg likssom hvor jeg har romanen. Den er ikke bare drøm lenger...
Snart kan jeg kalle meg forfatter.
Jippy!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar