Bort med terningene!

Jeg har lest aviser. Jeg har grublet og jeg har funnet ut at dette med terninger blir så feil. Det er en ganske lettvint vurdering av 250-350 siders arbeid.
Terningkast 1 og ingen begrunnelse.
Terningkast 2 og ditto liten begrunnelse.



OK, du kan si, terninger er en oversiktlig og enkel måte for lesere og bokkjøpere å få oversikt over høstens nye bøker, på samme måte som Se og Hør hyller og slakter kjendiskvinner kjoler, på samme måte som kinofilmer får sine terningkast.
Kjapt og effektivt i vår overfladiske verden.
OK, den boken er ikke verdt å lese.

To ganger i høst er jeg blitt lynforbannet over avisenes trilling av terningen. Første gangen var da Ulrik Høisæter fikk ternningkast 2 i VG fulgt opp med:"Norsk krim trenger flere nye stemmer, bare ikke denne." Stygg anmeldelse av en ung og ivrig debutant. Men fyren selger som bare det.
En måned senere. Igjen VG. Denne gang terningkast 1, en altså, bånn i bøtta for Stein Morten Liers "Bunnen av himmelen."

Denne ammeldelsen ble overhodet ikke begrunnet og underbygget. Det var terningkast 1 og dermed basta. Null analyse, anmelderen gadd ikke lese mer, gadd ikke skrive mer om boken i landets største avis.
Tenk hvis vi journalister skrev slik om andre ting,vi gidder ikke skrive mer om Røkke fordi vi ikke liker ham, vi gidder ikke omtale Siv Jensen fordi vi ikke liker hennes parti.

Anmeldelsen i VG står til stryk. Og har skapt mye presseoppslag. Men skytset er ikke rettet mot anmelderen eller mot avisens ledelse.
Egentlig er det oppsiktsvekkende at media ikke har gått tøffere på VG og litteraturanmeldelsene. I stedet er tema blitt: Det gis ut for mye dårlig krim.
I høst har jeg også sett at mange av anmeldelsene spriker. En forfatter kan være genial i en avis og elendig i en annen. For ukjente debutanter kan dette være fatalt hvis de ikke treffer planken og får bare en anmeldelse i en avis hvor anmelderen ikke liker boken.
Bokanmeldelsene er synsing fra en litteraturkritiker. Dette er synsing som gir seg ut for å være en objektiv dom.
Jeg har vært heldig og fått mye positiv omtale, for spenstig avslutning, creepy scener og gode actionscener, men flere av anmelderne har ment at kjærlighetsscenene er melodramatiske, enkle eller klisjeaktige. Derfor er det så pussig å oppleve at lesere, særs oppegående bokvenner og kolleger nettopp liker dette ved boken, rå, spennende tiltrekning og vanskelig kjærlighet.
Jeg opplever at anmelderne ikke er på nett med smaken til særs kritiske boklesere.

På radio, tv og i aviser får man inntrykk at alle får utgi bøker. Selv om alle vet at nåløyet er smalt. Hps Aschehoug får de rundt 2000 innsendte manus hvert år, mens de i år hadde 5 skjønnlitterære debutanter.
Og det å utgi bok er sannelig ingen lettvint greie. Selv brukte jeg år på boken min ( ved siden av full jobb) og det var flere runder med konsulentrapporter og redaktørmøter før jeg endelig ble antatt. Det er ingen lettvint vei til forfatterskapet.


Jeg er overbevist.Terningkastingen er en alt for enkel, overfladisk og brutal måte å vurdere et forfatterskap på. Bort med terningene!!

Og PS:  Jeg er ikke ute etter noen vendetta. Jeg har stort sett fått terningskast 5 i alle anmeldelsene som har slik. Flere andre viktige anmeldere uten terningkast har gitt boken min På direkten strålende anmeldelser og terningkast 5.