mandag 27. februar 2012

Dagens nedtur: Mine hvite blodlegemer er ikke med meg

Dagen ble ikke som planlagt.
Jeg gikk, nesten løp, bakkene opp til sykehuset og følte meg så sprek, så sunn. Jeg var spent på resultater fra MR og CT, men ikke så mye på blodverdiene.



Etter blodprøver, venting før jeg møtte kreftlegen, onkologen min.

Først det positive:Jeg har ikke spredning til skjelett, lunger eller andre indre organer. Dette har jeg siden november vært bekymret for, siden kreftsvulsten min lå så nær brystbein og ribbein.
Denne bekymringen henger også sammen med at jeg i sommer var hos 8, hele åtte, ulike leger med en hoven og smertefull fot, som ingen forsto årsaken til. Men MR den gang viste at det var veskeansamling rundt leggen. Merkelig og ingen forsto årsaken.
Dessuten hadde jeg en betennelse i skulderen.
Når jeg fikk kreftdiagnosen, tenkte jeg at alt dette kunne henge sammen. Jeg vet at brystkreft kan spre seg til skjelettet og lunger. Jeg ser det daglig på en lukket Facebook-gruppe for brystkreftrammede.

Men i dag fikk jeg endelig svar. Kreften finnes ikke her!
Jeg er kjempe, kjempe-lettet.
Disse mystiske lidelsene jeg hadde før kreften, jeg ble utredet for reumatisme faktisk, var trolig kroppens måte å rope "Hei, Anne Cecilie, ro det ned.Kjenn etter,du har kreft."
Men jeg roet ikke ned. Hadde en boklansering i vente. Resten vet dere.

MR, skanning og CT-er viste at kroppen min er kreftfri.
Igjen:
Behandlingen de nå gjør er for å forhindre tilbakefall. Slik de har sagt hele tiden.
Men nå har jeg visshet. Kan senke skuldrene.Ja,jeg er krevende. Ja, jeg tar ingenting for gitt.
Jeg kommer til å ta skanning hvert år eller halvår fremover så lenge jeg lever. Selv om jeg må betale det selv. Jeg ønsker ikke å få en ubehagelig overraskelse senere i livet,som det er vanskelig å gjøre noe med.

Men så kommer jeg til dagens nedtur.

Blodprøvene mine var ikke gode nok. De har kritisk lave verdier på de hvite blodlegemene.
Disse hvite herrer som skal hjelpe meg å sloss mot all verdens usynlige kreftceller, de sviktet meg i dag.







Derfor fikk jg ikke cellegift i dag. Kroppen min ville ikke tålt det. De hvite blodlegemene er nede på et lavmål. 0,3 målte de i verdier i dag. Verdiene må være over 1.0 for at jeg får FEC- behandling.
Kroppen må være sterk før en FEC-kur. Det er ren gift som kjører kroppen ned.
Det er ikke dramatisk med utsettelse av kur. Mange opplever det. Legene liker det likevel ikke. De vil at cellegiften skal pumpes inn som planlagt, mest mulig fortest mulig.
Og for meg oppleves som et slag i trynet. Jeg som lever så sunt, trener hver dag, går på lange turer hver bidige dag,likevel tåler ikke kroppen min dette.
Men onkologen med fløylsøynene, som var litt virrende i dag, sa at det viser at cellegiften virker på kroppen min. Den dreper alle aktive,hurtigvoksende celler. Og det går også hardt ut over benmargen min. Derav de lave verdiene.

Mulig jeg må roe ned aktivitetn min enda mer fremover. Vanskelig for en rastløs og aktiv sjel.
På onsdag skal jeg inn for nye prøver. Håper at jeg kan få cellegift da. Får jeg det, vil jeg dagen etter få en sprøyte for å forhindre at de hvite blodlegene ikke faller for mye. Spørsmålet er hvorfor jeg ikke har fått sprøyten før.
Svaret er nok at denne sprøyten er veldig dyr. Jeg kan velge om jeg skal få den en gang eller hver dag frem til neste cellegift-kur. Og tror det eller ei, her er det også papirarbeid. Vi må søke Helfo om å få dekket kostnadene med denne sprøyten!!!!
Jeg foretrekker selvsagt å få den en gang.
Helfo og NAV jeg går helt i surr. Men så mye ser jeg, at her er det mye godt stoff å hente for våkne journalister. Bare vent!
Akkurat nå har jeg likevel nok med å håndtere dette.
Dagens opplevelse på sykehuset var tappende. Jeg som aldri sover på dagen, sloknet på sofaen. Da barna kom hjem fra skolen trodde de jeg var syk.
Nå i kveld har jeg fortsatt med å lese forfatterkollega Kurt Hansens bok NAttegjest. Den fikk god omtale i Dagbladet i dag, og jeg liker boken.

I morgen har jeg tenkt meg på jobb. Og kjære kolleger.Ikke klem meg, ikke ta på meg. Jeg har lavt immunforsvar og kan bli lett smittet.
Derfor gjentar jeg. Bare se, bare prat med meg, le med meg, men ikke høst på meg, og fremfor alt: ikke rør meg!

3 kommentarer:

  1. Så nydelig ditt salongbord er :) Vakkert med blått! Jeg har endel blått selv fra mange år tilbake.
    Så bra du er kreftfri! Så betryggende med skanning.
    Ha en fin dag, her i Fredrikstad er det strålende vær, med blå himmel :-)

    Ta vare på deg selv.

    SvarSlett
  2. Beklager skuffelsen- som ikke er vanskelig å forstå. !!

    Jeg var også nede rundt omkring null i hvite- og fikk " neulasta " spröyten hver gang. Behövde bare én spröyte her gang.

    Jeg har også mine mistanker til at ekonmi spiller inn i en del av helsevesenets valg. Desverre. I de jobbene jeg personlig har hatt som lege- har jeg ikke behövd ta slike hensyn, men nå som pasient har jeg altså definitivt mistanke om ekonomiske besluttninger. Har hatt en del ikke begripelige besluttninger fra min tidiligere onkolog- som jeg tror rett og slett har med att de ikke vil gi preparater som er ekstremt dyre. Kan forstå det på ett vis- men iom att jeg jo skulle ha kuttet av med armer og bein for å OVERLEVE - så blir jeg otrolig provosert av slike ting. Jeg vil jo ha den aller beste behandlingen, og at ALLT gjöres for å holde meg frisk / i live lengst mulig. Iom vår alder så kan jeg ikke helt holde med når det skrives om at man ikke skal bruke for mye på " livsforlengende " behandling innen cancer. VI som er unge- har ( sm ) barn- midt i livet- vi kan umulig bare akseptere att for å spare samfunnet i sin helehet ekonomisk får vi ikke optimal behandling så lenge som mulig. At en mann omkring 60 år - uten partner, uten mann- kan föle det slik- det respekterer jeg. Men jeg kan ikke acceptere et slikt syn.
    Beklager at jeg tok litt av ..


    Krysser alt jeg har litt til da !!
    Ingrid

    Ingrid

    SvarSlett
  3. Takk for oppmuntrende ord!
    Ser at du som pasient må stå på. Tenker med gru på hvordan folk som er mindre tøffe, mindre ressurssterke har det.
    Lykke til i kampen din og Ingrid!

    og ja, jeg er veldig glad i blått!!!

    SvarSlett