Jeg er tilbake på
eventyrøya mi.
I Christina Fioris rike. Her
hvor jeg for flere somre siden en dag på stranden bestemte meg for å skrive
bok.
Korsika. La Corse. Ile de beauté!
Jo. det var nettopp her hvor mine bokdrømmer
startet.
Det har betydd mye for meg å
komme tilbake etter kreften.
Har ikke vært her siden
før bokdebuten og siden før kreften.
Landsbyen vår sto på hodet
da vi kom tilbake nå.
Madammen på hotellet, ekteparet
i butikken, landsbyens lokale Casanova, bakeren, presten, gubbene på benken ved postkontoret, alle kom de glade mot oss,
kysset meg på begge kinn og viste at de er begeistret for å se oss igjen.
Det er 12 år siden vi
besøkte øya for første gang, og vi kommer ofte tilbake. Øya har det beste
Middelhavet kan by på. Og det fine er at det ikke er mange nordmenn rundt her.
Mest franskmenn og italienere.
Har reist øya på kryss og tvers, men har funnet vårt sted her, i det vakreste av det vakre på skjønnhetens øy. Mare e monte. (korsikansk språk ligner det italienske)
Har reist øya på kryss og tvers, men har funnet vårt sted her, i det vakreste av det vakre på skjønnhetens øy. Mare e monte. (korsikansk språk ligner det italienske)
Fjell, Strand , klipper og krystallrent vann, nydelig mat, vin og fantastiske mennesker.
Og her på stranden leser
jeg manuset mitt til bok 2. Har printet ut de over 300 sidene og leser på stranden, mens jeg noterer endringer jeg ser må til.
Og det magiske er.
Og det magiske er.
Her og nå denne uken fikk jeg ideen til
hvordan bok 3 skal starte.
Christina Fiori er jo halvt korsikansk. Ikke rart at jeg tenker på henne her. Bakgrunnen preger henne.
Hun har mye av det uvørne,
stolte, det litt annerledes i seg.
Og for meg er det naturlig å bruke mye av mine kunnskaper om denne vakre øya, dette stolte, reserverte og kanskje litt skumle folk i en ny roman.
Det
vidunderlige med å være forfatter, er at du egentlig kan jobbe hvor som helst.
Også mens du ligger på en solfylt vakker strand mens barna svømmer,
spiller ball og leker, mens du selv svømmer eller går på tur i de fantastiske fjellene her, eller mens du drikker morgenkaffen på den lokale baren i skyggen av et enormt platan-tre.
Jeg er heldig, jeg kan fantasere og gjøre mine mareritt, følelser, gleder og tanker tusen
ganger mer spennende, farlige i bokform. Forstørre, dramatisere, leke.
Føler meg som verdens mest heldigste menneske.