tag:blogger.com,1999:blog-55753257571669917222024-03-18T04:03:20.933+01:00PåDirektenDette var først en bokblogg. Nå er den en miks-blogg om livet etter kreft, om jobb og skriving. Tre uker etter at jeg debuterte som forfatter, fikk jeg kreft. Bloggen har fulgt behandlingen og veien tilbake til livet. Underveis skriver på ny krim, kjemper meg tilbake til jobben som journalist i NRK og å bli like uredd som jeg var før.
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.comBlogger226125tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-46748009532710694352016-03-28T11:54:00.001+02:002016-04-01T15:27:20.180+02:00Den vanskelige bok nummer to<div class="separator" style="clear: both;"><font color="#000000"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWM_PuHiSIoxZ893TYYYbonMstnh8n6UFr2oHYY-HllGZBSPNv4bgUeVDU_azkMsivG1I6-54U5zSmX-abVXtAXt8GpX_QH6xgUiBYtKzX49H7JBnmyTuzHy_ASA9jgOGmSjOXCqNB4Ap2/s640/blogger-image--1032906147.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></span></font><div class="separator" style="clear: both;"><font color="#000000"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWM_PuHiSIoxZ893TYYYbonMstnh8n6UFr2oHYY-HllGZBSPNv4bgUeVDU_azkMsivG1I6-54U5zSmX-abVXtAXt8GpX_QH6xgUiBYtKzX49H7JBnmyTuzHy_ASA9jgOGmSjOXCqNB4Ap2/s640/blogger-image--1032906147.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></span></font><div class="separator" style="clear: both;"><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBYvuXoLqs4Rg4YjtacoN4Jvpgrl_vCwtWcw79_cq9f5HmI9mw1s5awP5O0Et2TYV0BIhjAhqq5n3_IL7N499A4Obv4yO5-XeASjjHWU9Yb2IIaiRbHLapcli2FA6gn2KV53nuS50uv2__/s640/blogger-image--1643211328.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBYvuXoLqs4Rg4YjtacoN4Jvpgrl_vCwtWcw79_cq9f5HmI9mw1s5awP5O0Et2TYV0BIhjAhqq5n3_IL7N499A4Obv4yO5-XeASjjHWU9Yb2IIaiRbHLapcli2FA6gn2KV53nuS50uv2__/s640/blogger-image--1643211328.jpg"></a></div><br><div class="separator" style="clear: both;"><br></div></span></div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Nesten hver dag eller i hvertfall noen ganger hver uke får jeg spørsmålet: "Kommer neste bok snart ?" </span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"> </span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hva svarer jeg da? </span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jo da, jeg vet det har tatt tid.</span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Mer tid enn jeg trodde. </span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Men selv om jeg har vært unnvikende har jeg faktisk skrevet ny historie med Christina Fiori Mørk i hovedrollen.</span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Om det er bra nok, vet jeg ikke. Hvor mye mer jobb som gjenstår får jeg snart vite. </span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Det har ikke vært lett å svare utålmodige lesere, bokhandlere, bloggere eller journalister de siste par årene.</span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Men takk likevel for interessen ! Takk for at dere venter, for at dere ser frem til ny roman , takk for at dere gidder å spørre! </span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><br></span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Hvorfor det ikke har vært lett å bli ferdig </span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"> , får du snart svaret på her, hvis du henger med til slutt 😉</span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><b>Livet i spagaten</b></span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg trodde aldri at det skulle bli super- lett å komme med en oppfølger av "På direkten. "</span></div><div class="separator" style="clear: both;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Men jeg trodde at det skulle bli lettere etter å ha fått til én krimroman. <br></span><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">At det skulle bli så tøft som det har blitt , hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Det er vel ikke skrivingen isolert som har vært den største utfordringen. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Det har vært å få mental ro og fysisk overskudd til å skrive og å være kreativ som har vært krevende. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">For livet mitt har de siste årene vært i største laget.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Det har ikke bare vært kreften og alt det sykdommen medførte. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Utfordringene har stått i kø. Det har vært som å leve i en dårlig og lite troverdig roman. En såpe-historie om en kvinne midt i livet som realiserer drømmen sin , men etterpå opplever utfordringer på alle livets områder.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Mer om det snart. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Debutboken min brukte jeg nesten tre år på å skrive ved siden av full jobb som frontsjef og reportasjeleder i NRK .</span><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg var full av sprudlende lykkefølelse da jeg ble antatt hos Aschehoug og enda mer sprudlende og flyvende av adrenalin da romanen ble lansert. Jeg følte meg på toppen av alt.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLNADxEB7Kfkr1KqIvACNpICq27SKx8caoHaT4Gf5F5XMf8d8NbZoYivDIhiilJVt13r8mSPfFeb64upLqYSEkXf6xR0MdsjevV5jDCCKII_RxXRrt-RRoFCiGFSwFegdubnBT5Tm25Yit/s640/blogger-image--1591771246.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; -webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font color="#000000"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLNADxEB7Kfkr1KqIvACNpICq27SKx8caoHaT4Gf5F5XMf8d8NbZoYivDIhiilJVt13r8mSPfFeb64upLqYSEkXf6xR0MdsjevV5jDCCKII_RxXRrt-RRoFCiGFSwFegdubnBT5Tm25Yit/s640/blogger-image--1591771246.jpg"></font></a></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Og jeg var</span><span style="font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif; -webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> så heldig, fikk dobbeltside i VG før boken var ute, gode anmeldelser i VG og Dagbladet den første uken og i en</span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"> rekke regionalviser og i bokbloggere. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg svevde . Og jobbet aktivt med å selge boken, hadde bokbad , boksigneringer og stilte opp på intervjuer . Var pågående og aktiv overfor bokhandlere for at de skulle oppdage boken min . </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hadde det gøy, super-gøy!</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_Cc3SRF_wVn7IG5sipZlT7ViX1dSAijQhbqlbKs60u3zBt1sAfcLhyYr_WdEt4qUfbSLD9RsjbsfW3s1MPSxNeKuZqjTnsF2X9B7yl6uDoFCZ9FbZu7KM1N-slnaWMRCA4HrMC_9RXX6V/s640/blogger-image--27417311.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_Cc3SRF_wVn7IG5sipZlT7ViX1dSAijQhbqlbKs60u3zBt1sAfcLhyYr_WdEt4qUfbSLD9RsjbsfW3s1MPSxNeKuZqjTnsF2X9B7yl6uDoFCZ9FbZu7KM1N-slnaWMRCA4HrMC_9RXX6V/s640/blogger-image--27417311.jpg"></a></div><br></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Så ble verden snudd opp ned. Dagen etter dette bildet faktisk . Jeg fikk beskjed om at jeg hadde </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">kreft. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Verden min ramlet sammen. Jeg ble overveldet av frykt for å dø fra barna mine. Av redsel for smerter og for det ukjente.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men bokbad, medieomtale og anmeldelser holdt heldigvis tunge tanker på armlengdes avstand. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Så fulgte tøff tid med operasjon og en lang og utmattende tid med i alt 18 cellegiftkurer og 25 strålinger. 10 måneder med livet på vent.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Utrolig å tenke tilbake på denne tiden. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men opp i alt skrev jeg og dette holdt meg oppe i en tøff sykdomsperiode. Jeg hadde noe å fylle tiden med. Jeg var ikke bare pasient. Jeg var fortsatt en form for AC. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><b>Skriving </b></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Heldigvis hadde jeg idé til neste roman før kreften rammet. Jeg hadde ide til en god start og et plott. Så jeg skrev litt nesten hver dag . </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Da jeg var ferdig behandlet hadde jeg 100 sider tekst , et halvår etter var førsteutkast med 300 sider tekst skrevet. Jeg diktet, men strevde med å konsentrere meg opp i alt jeg sto i. Men likevel: Optimistisk sendte jeg manus fra meg til forlaget.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Etter noen uker kom beskjeden jeg innerst inne visste ville komme. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Manus </span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">var selvsagt ikke bra nok. Mer arbeid krevdes for at det skulle bli en utgivelsesklar roman. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><b>Jobbretur</b></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Samtidig: Jeg ble omsider sterk nok til å begynne på jobben i NRK igjen. Det krevde mye. Ufattelig mye </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">. "Chemo-brain" er ikke ideelt når du er vant til å være på høyden og fikse det meste. Chemobrain er cellegift-hode på norsk ,altså 😉</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Konsentrasjon og utholdenhet var ikke som før. </span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"> </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Å vende tilbake til jobb som journalist ble viktigere enn manus. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Og det ble en kamp å komme i jobb igjen. Så mye usikkerhet og utrygghet jeg sto i. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Det var ingen selvfølge at NRK hadde en jobb til meg. Jeg ville selv ikke tilbake til den krevende og spennende lederjobben jeg hadde før jeg ble syk. Jeg ønsket å bli reporter igjen . </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Det var omfattende runder med sjefer og personal, inntil det ble en løsning og jeg fikk en jobb som jeg ønsket meg , - som journalist i nyhetene.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Uansett : </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hvordan man finner tilbake jobbform etter en kreftsykdom og hvordan arbeidsliv møter den langtidssyke snakkes det lite om i det offentlige rom. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Alt for mange kreftsyke gir opp kampen blir heller sykmeldt /ufør etter behandlingen. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men det er et helt annet tema . </span></div><div><br></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><b>AC før og nå</b></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Forskjellen fra før kreften er at jeg må ha overskudd og ro for å skrive bok. Før kunne jeg skrive et spennende kapittel etter jobb mellom kjøring av barn, leksehjelp og middagslesing. Jeg kunne skrive i fuktig svømmehall mens barna trente eller på benken på fotballbanen . Jeg skrev om natten etter kveldsvakt , og sov i perioder bare 3-4 timer i døgnet, av og til mindre. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Etter kreften trenger jeg ro , ro ikke bare for å skrive, men ro til å kunne skrive. Og helst hele dager. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Utmattet etter jobb hadde jeg bare overskudd til å forfatte i langhelger og ferier. Knapt nok det.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men det hendte mer enn krevende jobboppstart. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><b>Utfordringer i kø</b></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Min kjære gamle pappa ble syk , veldig syk, jeg var hos ham hver dag i mange måneder, på sykehus, på rehabilitering og hjemme, trente og gikk turer med ham, snakket og ga ham mye av min tid. Ufattelig nok så døde svigerfar midt i pappas sykeleie, og noen måneder etter hendte noe helt grusomt som jeg ikke kan skrive om, men en av mine nærmeste ble utsatt for noe helt forferdelig og som krevde mye av meg og som stjal all tid og overskudd. Et nytt utmattende halvår forsvant, så døde pappa og et par måneder etter ble svigermor syk og døde etter et halvår. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">I denne perioden fra pappa ble syk måtte jeg ta noen grep for ikke å miste fotfestet selv.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDnHj1NsONe-YsYQS8znMZ92z0UosJaUfyzQLDP9GEAO_jD5fBmRuCaIWs3jhogxmjcgYC7R4v0Pb-VGsrrJNUAi-NDOGaeG3uVBfO1YZRkfdO414jBhHRcgnzbNeSRjd-r0bX1eECDKtc/s640/blogger-image--434837036.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDnHj1NsONe-YsYQS8znMZ92z0UosJaUfyzQLDP9GEAO_jD5fBmRuCaIWs3jhogxmjcgYC7R4v0Pb-VGsrrJNUAi-NDOGaeG3uVBfO1YZRkfdO414jBhHRcgnzbNeSRjd-r0bX1eECDKtc/s640/blogger-image--434837036.jpg"></a></div><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><b>Skrivepause</b></span></div><div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Å skrive en roman er ensomt. Det krever ro og overskudd . Det krever disiplin og at du henter motivasjon i deg selv.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Derfor tok jeg en beslutning. Jeg kunne ikke plage meg med dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk tid til å skrive. Det er bare destruktivt.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg hadde ingen tid. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Løsningen var å legge alt bort . Glemme hele Christina Fiori.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg hadde skikkelig skrivepause halvannet år. Noe annet gikk ikke. </span></div><div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Hodet mitt hadde ikke overskudd. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Når du er så mentalt sliten fra før og må stille opp så mye for så mange andre finnes det ikke rom for å være kreativ, for å dikte , for å stryke og strukture manus slik at det blir enda bedre.</span></div></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Og det fantes ikke lommer av tid i mitt liv. Jeg hjalp andre. Jeg var til for mine kjære. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Bokhøster kom og forsvant. Jeg skulle så gjerne vært der, men det var i et annet liv. Uoppnåelig .</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Litt skamfull var jeg for at jeg ikke var med. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg visste at jeg skuffet mange , lesere og bokhandlere og media har lenge etterlyst oppfølgeren. Og jeg er lei meg for at jeg har skuffet så mange. </span></div></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men livet mitt og mine nærmeste var viktigere enn å realisere meg selv og min forfatterdrøm.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzuYAjkMztdO1KiEi0c_imyY-uzDJldUxLcFmwfSpLts_j8NgDOs8fRRwKyY8LEGzpudyssVPnvahK9bSyS2zrl3hBFQCKp-22sls3cGT7wJ9MFq84Nr8d74vIfGQD1GBYRBtiecxyH9-C/s640/blogger-image--1876457459.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzuYAjkMztdO1KiEi0c_imyY-uzDJldUxLcFmwfSpLts_j8NgDOs8fRRwKyY8LEGzpudyssVPnvahK9bSyS2zrl3hBFQCKp-22sls3cGT7wJ9MFq84Nr8d74vIfGQD1GBYRBtiecxyH9-C/s640/blogger-image--1876457459.jpg"></a></div><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><b>Wow!</b></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Først i fjor sommer hentet jeg manus frem igjen. Jeg lyktes å finne inspirasjon i mitt romanunivers, gjorde mer research , fikk innspill av gode lesere.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> 390 sider tekst er forfattet .</span></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqSbZY8aynHPyd3k_YCQhCvG2kqNeR1xnUfa-RqWCfvzA4E65DDQFijeCeyO-seMfFS6hvS6MqQKz90Gkzts9u7ePNxPUGdy5UAUJyFJmCbPinyOTUXcY25QmdW2BKQDzi3wet-8d-U4BD/s640/blogger-image-1320372567.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; -webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><font color="#000000"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqSbZY8aynHPyd3k_YCQhCvG2kqNeR1xnUfa-RqWCfvzA4E65DDQFijeCeyO-seMfFS6hvS6MqQKz90Gkzts9u7ePNxPUGdy5UAUJyFJmCbPinyOTUXcY25QmdW2BKQDzi3wet-8d-U4BD/s640/blogger-image-1320372567.jpg"></font></a></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Manus er sendt inn til forlaget. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Redaktøren min har ikke lest noe jeg har skrevet på et par år. Men jeg fikk en oppløftende konsulentuttalelse for en tid tilbake og har etter det jobbet etter de rådene.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Mulig det fortsatt ikke er bra nok. Men nå vet jeg at jeg får det til.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg er tilbake . Har mer energi og fokus.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Og jeg har begynt å skrive omriss til ny roman. Til to. En krim og noe helt annet. Mer om det siden. </span></div></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Nå må jeg først bli bra i hånden etter et armbrudd . Et brudd er ingen tragedie men litt dumt for en som trenger hånden for å skrive. Typisk for en venstrehendt å få brudd i godhånden til venstre. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Mesteparten av dette over her også skrevet for en tid tilbake og har ligget som kladd i mitt lukkede blogg-univers. Har ikke ønsket å fortelle omverden at manus er sendt inn til forlaget.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Men skitt au. Spørsmålene kommer hyppigere og hyppigere.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"> Skylder alle dere som spør et svar.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);">Jeg vet at jeg får til ny krim med Christina Fiori Mørk.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Men det er sikkert en vei igjen , jeg må sikkert endre, stryke og forenkle .</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Så når boken kommer , vet jeg ennå ikke. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Lenge hadde jeg arbeidstittel "Arven" på manus . Fant ut at det ble for tamt . Nå heter manus noe helt annet. Noe tydeligere og bedre.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Foreløpig holder jeg det hemmelig.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><br></span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Mens jeg venter på dommen fra forlaget og på at bruddet skal gro,</span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"> leser jeg andres bøker . Har lest masse bra i påsken</span></div><div><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><br></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"> Hvor langt unna jeg er ferdig manus, får jeg vel vite om ikke alt for lenge.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Da kan jeg også fortelle dere som spør når omtrent cirka ny krim med Christina Fiori Mørl kommer til en bokhandel nær deg.</span></div><div><font face="Helvetica Neue Light, HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Det er viktig for meg av flere grunner.. </span></font></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">For jeg vet at det å lykkes med en ny roman er så mye mer enn bare forfatterskap .</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">For meg vil det være et symbol på at jeg har overvunnet så mange hindre etter kreften. </span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Jeg har mistet uendelig mye på veien.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Men jeg er tilbake. Klar for nye eventyr.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Og etterhvert klar for nye møter med lesere.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0); font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">I mellomtiden krysser jeg fingrene og forberede meg mentalt på en dom som krever mye av meg.</span></div><div><span style="-webkit-text-size-adjust: auto; background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><br></span></div></div></div>PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-9003444346419081762015-12-18T21:56:00.002+01:002023-03-01T23:16:10.018+01:00Den første julen uten pappaPappa døde for noen måneder siden. Han var gammel. Han hadde vært syk noen måneder, men han bodde hjemme hos mamma som er langt yngre. Han ville så gjerne leve og ble sterkere igjen for hver dag. Hver eneste dag gikk han på tur. Hver eneste dag nøt han gode måltider, drakk et glass god rødvin, spiste mengder av bær og sjokolade. Hver eneste dag snakket han med venner, naboer og folk han traff på sin vei.<br />
Pappa var en livsnyter.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYqpOw3xlnky4unZvaZBGnmNPUYDO_kL7T3gHUe9upmWhSaoZpZjqo00fyGPYYl23kHqiIpxlBm9fwggTLDr3WPhwShIvpmrjmtXPFBklC_oGNGSrm6Yq5SSQztIQdXrbJFjxXMJOK6o-1/s1600/pappa1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYqpOw3xlnky4unZvaZBGnmNPUYDO_kL7T3gHUe9upmWhSaoZpZjqo00fyGPYYl23kHqiIpxlBm9fwggTLDr3WPhwShIvpmrjmtXPFBklC_oGNGSrm6Yq5SSQztIQdXrbJFjxXMJOK6o-1/s320/pappa1.jpg" width="179" /></a></div>
Jeg trodde jeg var forberedt. Det var jeg ikke.<br />
<br />
Savnet etter pappa'n min river. Jeg var en pappa -jente, på godt og vondt.<br />
<br />
Jeg tenker på pappa hver dag. Ofte sier jeg bare "pappa" til meg selv når følelsene og minnene blir for sterke, gode eller vonde.<br />
Som når jeg går ut i hagen min som pappa elsket. Som når bikkja hopper opp i den eneste stolen hun får ligge i, en slitt skinnstol på kjøkkenet, som min far også elsket å sitte i, gjerne med bikkja.<br />
Som når jeg ser en vakker solnedgang. Som når jeg jobber med en spennende sak. " Nå må jeg ringe til pappa og fortelle ham og høre om han har innspill ..."<br />
Som når jeg er på hytta og ser solen farge hans Rondane rosa.<br />
<br />
<br />
Disse månedene har lært meg: Du kan aldri forberede deg på tomrom og savn etter en foreldre, uansett hvor gamle de er.<br />
De fleste av mine barndomsvenninner hadde fedre som var 15-20 år yngre enn min pappa. Derfor trodde jeg som ung at jeg vil miste ham før alle andre. Slik gikk det ikke.<br />
Pappa overlevde mange langt yngre. Pappa hadde inntil siste året jernhelse.<br />
<br />
<br />
Vår familie har opplevd mye vondt på kort tid. Som barna sier; nå må det bli slutt.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhp1K7NWw7oFuLEROYlRo7m8CPh1Wnql5NtGdbveJ0bIvzoTCnMYWjVJIIM-z8tOAZRuDil1H6l_MBPNIrg0wbJuHuEiF0cFI6Vz3Y7HKrsVM_YRvdWsmG-wFyDXH12UvZw5iyWLPIDYls/s1600/pappa.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="314" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhp1K7NWw7oFuLEROYlRo7m8CPh1Wnql5NtGdbveJ0bIvzoTCnMYWjVJIIM-z8tOAZRuDil1H6l_MBPNIrg0wbJuHuEiF0cFI6Vz3Y7HKrsVM_YRvdWsmG-wFyDXH12UvZw5iyWLPIDYls/s320/pappa.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gammel, men daglig kontakt med barn og barnebarn gjennom SMS, telefon og hyppige og ofte spontane besøk hadde han.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie4SENLh41-wtyF3YQQd2YTN0LA87TvAsV0iDkx13dTU1hUTUGFC3kaDRBCN7-WhpDb98hYdkZYlplcbhD8f374xXsphF4JeYdFq5xWAc-vStvvNVG5uSUn-zsb-HMPzXFMRmh1nFkLEfK/s1600/barndom.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie4SENLh41-wtyF3YQQd2YTN0LA87TvAsV0iDkx13dTU1hUTUGFC3kaDRBCN7-WhpDb98hYdkZYlplcbhD8f374xXsphF4JeYdFq5xWAc-vStvvNVG5uSUn-zsb-HMPzXFMRmh1nFkLEfK/s320/barndom.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<h2>
Svigermor tok regi</h2>
<br />
<div>
Forrige uke hadde vi bisettelse for min svigermor. Hun ble aldri glad igjen etter at hennes kjære Erik gikk ut av tiden den vakre vårdagen ifjor. Hun fikk kreft i våres, ble behandlet, men fikk helseproblemer av behandlingen. Tapre svigermor ville ikke mer.<br />
Svigerfar døde brått året før, på vei ut til vårens første bad, glad og forventningsfull, den siste lørdagen i mars.<br />
Ingen av oss var forberedt på at han skulle forlate livet. Svigerfar var sterk og vital , fortsatt i 70-årene . Men et massivt hjerteinfarkt alene på Verdens Ende er ikke noe man overlever.<br />
<br />
<br />
Svigerfar var en varm og omsorgsfull mann. Jeg sørger og savner. Tapet av svigerfar er stort for oss alle.<br />
<br />
Pappa savnet ham som samtalepartner på våre familie-sammenkomster. Det var ufattelig for pappa at svigerfar som var så mye yngre og så sprek, plutselig ikke fantes mer.<br />
Men min far ble syk samtidig som svigerfar døde.<br />
<br />
<h2>
Minus tre</h2>
<br />
Pappas død kom ikke like brått på oss. Likevel var sjokket stort da pappa plutselig ble kritisk syk en torsdag i januar. To dager tok det og så gikk pappa ut av tiden.<br />
<br />
For to år siden hadde vi fire besteforeldre til bords på julaften.<br />
Ifjor satt tre besteforeldre ved bordenden.<br />
I år er det bare mamma`n min igjen.<br />
<br /></div>
<div>
Savnet etter de tre besteforeldrene er voldsomt. Det er uvirkelig.<br />
Men det må bli jul for det.<br />
Dessuten må vi ikke glemme hvor heldige vi var som hadde alle fire, så sterke og friske så lenge.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWq0624HFFGobl8bMVdZyyEIHK_MDmjBSrQEnoGQ3Y7NnB3xDXTQrs3FNm52hday6Knexvf26QqgKMJVenBl6u_tlj6sS59geOr7Mo4W1-MlGH9-YRXLKpT2yWTtaGL6XJ9O0khEHkOMni/s1600/bestefar-FF09A81EC8FD.PNG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWq0624HFFGobl8bMVdZyyEIHK_MDmjBSrQEnoGQ3Y7NnB3xDXTQrs3FNm52hday6Knexvf26QqgKMJVenBl6u_tlj6sS59geOr7Mo4W1-MlGH9-YRXLKpT2yWTtaGL6XJ9O0khEHkOMni/s320/bestefar-FF09A81EC8FD.PNG" width="180" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hver sommer passet pappa og mamma barna en hel uke på hytta. Det var pappa som skiftet bleier og som spilte kort og lært barna sjakk.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqWhRuugzBawmeyUcSVCddBvMTZHc92tDF1POkUCJadj2BMlPCBaeUVhCUP7Q_Om5JvPMxmc6u2eBjJxTLgOLhA3S0IJfPZItYeQV3KglDZ2InRIQhpNRwGLtilSOlW2q9o57hzdo147rO/s1600/bryllup.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqWhRuugzBawmeyUcSVCddBvMTZHc92tDF1POkUCJadj2BMlPCBaeUVhCUP7Q_Om5JvPMxmc6u2eBjJxTLgOLhA3S0IJfPZItYeQV3KglDZ2InRIQhpNRwGLtilSOlW2q9o57hzdo147rO/s320/bryllup.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Da jeg giftet meg var pappa glad og lettet...</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
<div>
<br />
Jeg satt hos pappa da han trakk sitt siste pust. Jeg holdt ham i hånden og i pannen. Det var så sterkt å kjenne hvordan livet forsvant fra kjære pappa;n min.<br />
<br />
Pappa var en gammel mann. Gammel, men veldig vital, med veldig sterk vilje og engasjement.<br />
<br />
Jeg har mistet min største fan, min største kritiker og min største "stalker". Min pappa var full av kjærlighet, men også full av bekymring.<br />
<br />
<div>
<h2>
Døden er absolutt</h2>
<br /></div>
<div>
Jeg har lenge vurdert å skrive denne bloggposten. Men det ble for nært. Det ble for privat. Delete-knappen ble brukt.</div>
<div>
<span face=""helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif"> Men nå er julen snart her. </span><br />
<span face=""helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif">Den første uten pappa, den første uten svigermor. </span><br />
<span face=""helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif"> Den andre uten svigerfar.</span></div>
<div>
<span face=""helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif"> Det er tid for tradisjoner. Det er tid for savn. Det er tid for kjærlighet. </span><br />
<span face=""helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif">For vår familie må det bli en tid for nye tradisjoner,</span><br />
<span face=""helvetica neue light" , , "helvetica" , "arial" , sans-serif"><br /></span></div>
<div>
<br />
Døden er uvirkelig, den er absolutt. Alt det man aldri kan spørre om, alt det man aldri får vite, alt det man aldri kan fortelle, alt det man aldri kan oppleve sammen.<br />
Stemmen man aldri igjen vil høre, klemmen man aldri mer vil få.<br />
Jeg trodde jeg var forberedt, men jeg lurte meg selv.<br />
<br />
Uansett, jeg tror at man aldri kan bli forberedt på å miste pappa`n sin eller mamma`n sin.<br />
Det er en del av livet, og det er noe vi alle opplever. Men det er ikke alltid en trøst.<br />
<br />
<h2>
Et liv</h2>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg har lurt på om jeg kunne formidle talen som jeg holdt i kirken under bisettelsen til pappa her. Er den for privat ? </div>
<div>
De rundene tok jeg egentlig før bisettelsen. Når en gammel mann dør , vet man ikke hvor mange som kommer. Man, eller jeg, må veie ordene sine til et publikum hvor man kjenner mange veldig godt, men hvor det er mange som er helt perifere.</div>
<div>
Min pappa var en sosial mann. Som pensjonist koste han seg i Sandvika, hvor mamma og pappa var så lure å flytte- 15 år før pappa døde. De reiste mye i inn og utland, var på teater og konserter, på hytta, hos venner og familie. De var mye på hytta og pappa var der uker alene om vinteren da han ble pensjonist.<br />
Pappa hadde mange venner. Han hadde et langt liv som næringslivleder, og avsluttet sin karriere i Statoil.<br />
Store Helgerud kirke var breddfull av mennesker fra hans lange og mangfoldige liv den vinterdagen han ble bisatt.<br />
Mamma gjorde bisettelsen til en fest. Med vakre blomster, masse musikk, med flere artister,- og hvor Lars Lillo Stenberg kom og ( de Lillos) toppet det hele med "Neste sommer" som de var så glad i, og som Stenberg ga en spesial Rondane-vri til slutt til ære for pappa.<br />
Og et flott minnesamvær etter pappas smak, med god vin og tapas på Bølgen & Moi.<br />
Det ble en vakker og livskraftig avslutning på et veldig langt liv.<br />
Etterpå kom tomheten.<br />
<br />
<br />
Alle dere som er så heldige å ha faren deres, svigermoren , svigerfaren og moren deres i live. Ta vare på dem. Vær sammen med dem. Ikke glem dem i julen, ikke glem å invitere dem på søndagsmiddager eller onsdagsmiddager, ikke glem å dra dem med ut på tur og la dem være en del av livet deres og ikke glem å snakke om gamle dager, ikke glem å spør om ting dere vil vite om livet deres, om tankene deres..<br />
Neste gang dere er sammen kan være den siste.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3atrSJMABU866TGrBsbZTH6jeJsbsuDyAbpcBnqXY55ncqolnbDFEDkW14QDAQHY2fPNQsbUmf5kM_-jRQfIaKzgHveLJqa4DIKDuiCRRIrzlfGzg4IgGUrHeDBU7HjytHLav9bwgJ-lf/s1600/talekirke.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3atrSJMABU866TGrBsbZTH6jeJsbsuDyAbpcBnqXY55ncqolnbDFEDkW14QDAQHY2fPNQsbUmf5kM_-jRQfIaKzgHveLJqa4DIKDuiCRRIrzlfGzg4IgGUrHeDBU7HjytHLav9bwgJ-lf/s320/talekirke.jpg" width="208" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det vanskeligste jeg har gjort; å finne de rette ordene til pappa i kirken. Passe personlig , uten å bikke over, og uten å å storgråte. Fikk det nesten til, nesten</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<h2>
Min kjærlighetserklæring</h2>
<br />
Så her er altså min kjærlighetserklæring til pappa, min tale i kirken foran pappas båre. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br />
<br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>1957</o:Words>
<o:Characters>10374</o:Characters>
<o:Company>nrk</o:Company>
<o:Lines>86</o:Lines>
<o:Paragraphs>24</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>12307</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal">
"Kjære pappa, <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så er dagen kommet. Det er tid for avskjed. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er uvirkelig at du er borte. Selv om du ble gammel, trodde vi at du hadde ni liv. Du hadde liksom en evig holdbarhetsdato. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De siste årene var det mange små og store ulykker, men du reiste
deg alltid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hver gang like energisk, opptatt av å leve et godt liv med
mamma og resten av oss i familien. Men i mars i fjor ble du alvorlig hjertesyk
i Spania, to uker på Spansk sykehus satte sine spor. Selv om du trente deg opp
igjen i løpet av våren og sommeren, kom du deg aldri like godt til hektene igjen
etter dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg er glad for at vi fikk en siste jul sammen. Familien
var samlet juledagene, du så bedre ut
enn på lenge, var rund i kinnene, var i godt humør, spiste godt og koste deg. Sammen med mamma inviterte du også
hele familien til deres tradisjonelle julebord hvor du igjen briljerte som
vert og var oppmerksom mt oss alle.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For to uker siden i
dag ble du akutt syk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Selv om du hadde sterk livsvilje og var sta, så ville ikke
kroppen din mer nå. Du forsto selv at
kroppen var sliten og uttrykte ønske om å få dø. Du sa farvel til oss og ønsket
oss et godt liv. Vi våket over deg i to døgn <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg kommer aldri til å glemme den siste natten da jeg satt med hånden din i
min, snakket med deg og sang de sangene du hadde sunget for meg som
liten,.. det var både vondt og vakkert å
være til stede da du trakk ditt sitt åndedrett.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
.Jeg har grunnet mye over hvordan jeg skulle holde denne
talen til deg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du ville sagt ; fatt deg i korthet, jenta mi. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og etter et minutt ville du utbrutt; kom til poenget da!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du var en spesiell pappa, du var en krevende pappa og du var
en kjærlig og umåtelig snill pappa.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg var nok et krevende barn, syntes du. Og vi hadde våre
runder, Vi var like viljesterke og sta begge to. Men det fine med deg pappa er
at du alltid ba om unnskyldning hvis du følte du ble for sint, du uttrykte hvor
glad du var i meg alltid. Du lærte meg at det er viktig å tilgi, stryke ut og
gå videre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For meg og mine brødre var du en engasjert pappa
til det siste. Du elsket papparollen, du likte å være en del av våre liv. Da
vi var små sang du for oss og fortalte eventyrer, du kjørte brødrene mine på
judotrening og fotballkamper, du heiet på tribunen når de vant medaljer i judo
eller skåret mål, du bet negler nederst i slalombakken, og du uttrykte
stolthet når vi kom hjem med gode karakterer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> Da vi ble</o:p> voksne elsket du å høre historier om jobbene våre, om
barna og om ferier vi hadde i utlandet, om vennene våre.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men aller mest glede hadde du når vi alle var samlet rundt
et godt måltid eller når vi gikk på turer i fjellet eller skogen sammen. Når
flokken din var rundt deg, når du kunne være pater familias. Du var takknemlig
for at vi alle tre var godt gift og du satte stor pris på svigerbarna og på alle barnebarna. </div>
<div class="MsoNormal">
Vi var flokken din.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du lærte oss barna som små å elske naturen og særlig
fjellet. Søndagsturer sommer som vinter var en selvfølge, og på hytta ble vi
vekket tidlig om morgen slik at vi kunne utnytte dagen og været i skiløypene
eller på toppene. Du kunne fjelltoppene
i Rondane , Jotunheimen og Venabygdsfjellet på rams. Mindre glad var du i å
være på sjøen, og vi er egentlig ikke sikre på om du kunne svømme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hytta på fjellet var et samlingspunkt,-og der inviterte dere venner og familie til selskap
og til overnattingbesøk. Det var mye latter
og kjappe replikk der du var, pappa, og
ikke alltid like lett å sovne til latter og høylytte diskusjoner fra stuen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du var gammel da du ble pappa, til din tid. Jeg husker deg
bare med grått hår. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du var en streng pappa, i hvert fall overfor meg den eneste
datteren din.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men du var ikke gammeldags. Du skiftet bleier på oss som du siden gjorde på alle barnebarna dine.
Du reiste på hytteturer med oss barna mens vi gikk i bleier for at mamma skulle
reise til sin syke mamma.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da mamma
begynte å jobbe igjen som sykepleier lagde du ofte middag og åpnet døren for
vennene vår med forkle på magen. Under hadde du fortsatt blådressen fra jobben<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du lærte oss barna viktigheten
av å få seg utdannelse og en trygg base i livet. Du var ambisiøs på våre vegne,
og du var fornøyd med at vi alle tok høyere utdanning og fikk gode jobber i hver våre bransjer . Du og mamma lærte
oss å tenke selv og bruke evnene
våre. Og selv om du var en gammel pappa
hadde du ikke et gammeldags kvinnesyn. Du innprentet meg at jeg hadde alle
muligheter, og da jeg selv ble mamma var du opptatt av at jeg skulle komme meg
raskt tilbake i jobb, og deltidsjobb var aldri noe for datteren din. Kanskje
det var derfor du var så villig til å sitte barnevakt, uansett når jeg spurte,
du stilte opp på kort varsel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For barna var du en umåtelig snill og tålmodig bestefar og
farfar. Fra Eirik var to år gammel
passet du og mamma ham på hytta i flere dager. Dette ble en tradisjon, hver
sommer var Eirik og Else og etter hvert Thea, Bror ogI ngerid hos dere på hytta. Barna fortalte om
dager med ridning, med blåbærturer , fjellturer, med pannekaker og sjokoladepålegg…<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hjemme hentet dere barna i barnehage og skole, lagde middag
for dem, hjalp til med lekser, lærte å spille dem å spille kort og sjakk. Da Ingerid var to, bror var fire og Eirik syv
år delte dere og svigerforeldene mine på å passe barna en uke mens Dag Erik og
jeg var i Mexico. Du var selv i
åttiårene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da barna ble større
inviterte dere dem med på restaurant og på kino uten oss foreldre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du sa aldri nei til
hjelpe oss, og sist gang du var barnevakt for mine barn var du 88-89 år
gammel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter hvert ble det tid for oss å hjelpe deg. Men du var sta
og stolt, du ville greie det meste selv. Du var flinkere til å gi av deg selv
enn å få hjelp og oppmerksomhet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For Mamma var du drømmemannen. Du elsket henne høyt og viste
det, selv om dere fortsatt kunne småkrangle.
Du var grenseløs lojal og beskyttende, av og til overbeskyttende. Typisk deg at du ikke ville at hun skulle gå
ut nå i vinter når det var glatt, men du selv gikk ut med rullatoren din. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hver høst dro gikk dere på tur til
Skjennungstua der dere møttes og minnet den første romantiske tiden sammen. De
siste årene hvor beina dine ikke var sterke, nøyde dere dere med å dra til
Frognerseteren. Sist gang dere var der var i november hvor et av barnebarna tok dere med på
tur.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På bryllupsdagen deres 13 desember inviterte du mamma med ut
på Stand restaurant og jeg hadde gleden av å kjøre dere dit . Det var rørende å
se hvordan du anstrengte deg for at mamma og du skulle ha en hyggelig kveld.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For mammas skyld gikk du med på å være på avlastningshjem i
sommer slik at mamma kunne ha ferie hos oss
på Sørlandet. Selv sa du etter det siste
spania-oppholdet at du ikke ville dra lenger enn til Løkke bro, men den siste
tiden var du mer optimistisk. Dagen før du ble syk var jeg hos dere og da
snakket du om at du gledet deg til å se lillebrors nye hytte i Valdres til
sommeren, og du sa du håpet å bo på
hytta vår også til sommeren, slik du har gjort hvert år unntatt ifjor. Vi ble
enige om at hvis du fikk litt hjelp med medisiner og slik så kunne det gå. Du
lurte til og med på om det kunne gå og reise til Spania igjen med mamma. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I det hele tatt var
du full av fremtidstro. Noe av det siste du gjorde var å bestille en kasse med
dyr bordeau fra polet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hele Sandvika sørger over at du er borte pappa. Jeg har
truffet naboer og folk i dine stambutikker som har grått over din bortgang. Du var mister Sandvika og du var på hils med
alle. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ja, da pappa jeg kommer til poenget.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Pappa du hadde sterk livsvilje og du var sta. Det var det
som holdt deg i gang de siste årene. Det og kjærligheten til mamma, til vi tre
barna og alle barnebarna.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du ble gammel med verdighet og du tilpasset deg den nye
helsesituasjjonen din. Etter at du kom
hjem fra rehabilitering i slutten av
mai, fikk du daglig besøk av hjemmesykepleien. Etter hvert greide du det meste
selv og du var påkledd og stelt da de kom om morgenen, men noe hjelp til
medisiner og til barbering trengte du fortsatt. Og du syntes det var hyggelig
med alle de søte jentene og staute karene som hjalp deg. da du var død fortalte
med hvor stor glede de følte over å komme hjem til deg og mamma. Du var blid ,
takknemlig og i godt humør. To ganger i
uken ble du hentet og dro på seniorsenteret på Valler hvor du raskt ble et
midtpunkt og muntrasjonsråd. Her fant du likesinnede som du kunne prate og
diskutere med, her gikk dere på turer og hadde gym sammen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ja, nå er jeg ved poenget pappa.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Pappa, det siste året med deg var både vondt og godt. Vondt
fordi vi så du slet med smerter, men godt fordi du viste så mye kjærlighet og
takknemlighet. Vi to hadde mange fine stunder og turer sammen, og vi snakket
sammen hver eneste dag. Du fikk en ny mildhet over deg, og du overøste meg med
vakre ord. Nytt var det også at du ba
meg og brødre om å hjelpe deg med smått og stort. Det lå en smerte i at du spurte, men jeg hjalp
deg med dine utfordringer med glede, pappa. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Poenget er pappa:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg er fylt av takknemlighet over å ha fått beholde deg så
lenge, over å ha lært så mye av deg.. Du vil alltid være i mitt hjerte, og i våre hjerter<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
God tur til det
uendelige fjellet .<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvil i fred pappa,
det har du fortjent."<o:p></o:p><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgu7ga3U8e6dbbe3sNN1m0akhF_3XPLadJ-rCKi7VI5wilVYhBWRwlwDdpz8iVKe8hbbKTGJT-Gph0XI5IMR_sHxU0yJ-Yrj-5XE_PGE3M1ranJFdHz1q4L-GUp_E01NE1GVJJ5G0qIpKZ/s1600/blomst.PNG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgu7ga3U8e6dbbe3sNN1m0akhF_3XPLadJ-rCKi7VI5wilVYhBWRwlwDdpz8iVKe8hbbKTGJT-Gph0XI5IMR_sHxU0yJ-Yrj-5XE_PGE3M1ranJFdHz1q4L-GUp_E01NE1GVJJ5G0qIpKZ/s320/blomst.PNG" width="180" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Sånn. Kostet meg mye å holde talen. Jeg er glad for at jeg brukte mye tid på pappa det siste året han levde, hvor han trengte meg mer enn jeg trengte ham.<br />
Først nå forstår jeg hvor mye jeg trengte pappa`n min.<br />
<br />
Savnet er der hver dag, fortsatt.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--EndFragment--></div>
</div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-31359310253859160082014-11-17T16:54:00.000+01:002015-01-07T11:50:20.888+01:00- Brystene er helt fineIkke stort annet å si enn at alt er bra!<br />
<br />
"Brystet ditt er helt lik slik det var på forrige kontroll. Det er helt fint," smilte legen mot meg.<br />
<br />
Da hadde jeg ligger på ank en evighet. Etter mammografien som gjorde like vondt som sist på det operert brystet og på det andre hvor det ikke gjør vondt, ble jeg bedt om å kle på meg og sendt videre innover i gangene.<br />
Til ultralyden. Her ser de kjertlene og brystvevet bedre enn på mammografi. Det er en tilleggsundersøkelse som ikke er standard, men som brukes når pasienten har tett brystvev samt kjertler,- og hvis man har gjort funn på mammografi.<br />
Med meg var det bestilt ultralyd på forhånd av kreftlegen.<br />
I uken før undersøkelsen har jeg vært urolig, jeg har grudd meg til denne viktige kontrollen. All statistikk forteller at det er nettopp nå , to års tid etter behandlingen at risikoen for tilbakefall er størst.<br />
Brystkreft er ingen spøk om du får spredning. Da er den uhelbredelig. Den finnes ingen kur som fjerner kreften helt fra kroppen<br />
<br />
Les også <a href="http://paadirekten.blogspot.no/2014/11/den-verste-dagen-i-aret.html">Den verste dagen i året</a>:<br />
<br />
Jeg fant riktig dør, kledde av meg, hilste på røntgenlegen og la meg på benken. Hun sa hun ikke fikk opp papirene mine, det var noe datatrøbbel. Hun forsvant.<br />
Så lå jeg der, halvnaken, men med skjerfet mitt til å varme meg rundt livet. Fryser lett.<br />
Da kom frykten. Visste at det var bare to muligheter. Enten er jeg frisk og kreftfri eller så finner de kreftceller. Tenkte på barna mine, at de måtte beskyttes mot mer vondt. Det holder nå.<br />
Minuttene på den harde, kalde benken var ulidelig lange. I korridoren utenfor hørte jeg stemmer og raske skritt. Bak et en halvåpen dør og et forheng på naborommet satt leger og analyserte<br />
bilder på dataskjermene, andres bilder, og kanskje mitt også.<br />
Pulsen gikk raskere, tårene presset, jeg bet meg i leppen.<br />
Husket sist jeg lå slik og ventet på ultralyd, da jeg fikk den forferdelige kreftbeskjeden av legen på Volvat.<br />
<br />
Her kan du lese om det: <a href="http://paadirekten.blogspot.no/2011/11/fra-himmel-til-helvete.html"> Slik var det å få kreftdiagnosen. Fra himmel til helvete</a><br />
<br />
Sendte en sms hvor jeg uttrykte hvor vondt jeg hadde det. Lukket øynene og prøvde å bare være tilstede i meg selv, ikke kjenne mer på frykten , ikke tenke det verste, bare tenke på planer, gode ting jeg skulle oppleve senere i dag, til helgen, til uken, senere. Alt det gode.<br />
Endelig kom legen tilbake, hun er en av over 30 leger jeg har møtt på min vei i helsesystemet siste årene. Hun smurte den kalde geleen på brystene, førte ultralyd-staven over først det venstre opererte brystet.<br />
"Jeg forstår hvordan du har det nå. Denne tiden før kontroll er ubarmhjertelig tøff og vond for dere som har hatt kreft, sa hun.<br />
Jeg nikket. Innstilte meg på det verste. Tårer.<br />
"Men dette brystet er helt fint, ingen forandring fra forrige gang."<br />
"Er du helt sikker," spurte jeg.<br />
"Ja, helt sikker," sa hun og fortsatte over på det andre brystet.<br />
"Dette er like fint, " sa hun.<br />
Bare smil og glede.<br />
Men fortumlet kledde jeg på meg.<br />
.<br />
"Ingen kreft, ingen kreft," gjaller det i hodet mitt og jeg har lyst til å rope det høyt til de som går forbi på fortauet. Jeg smiler bredt for meg selv. Folk smiler tilbake.<br />
Brystene mine er friske. Kreften har holdt seg borte. Jeg er blant de heldige.<br />
Heretter faller risikoen for tilbakefall hvert år.<br />
Nå kan jeg senke skuldrene. Helt til neste kontroll.<br />
Men nå er jeg pumpa...<br />
<br />
Etter undersøkelsen fikk jeg den triste beskjeden om at Brystkraftkollega Synnøve er død. Hun har hatt uhelbredelig kreft lenge, men har holdt humøret oppe og har hatt et liv med mening og innhold. Her er hennes blogg. <a href="http://uhelbredeligkreftsyk.blogspot.no/">Uhelbredelig kreftsyk, jeg?</a><br />
Hvil i fred, Synnøve. Gode tanker til alle barna dine.<br />
Sier det igjen: Kreft er en drittsykdom<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA1KpJdW05yIJ0rIsCoF8wrG5brdJg4PVKWLb5S0IPlPbqjAgEuEeL_1IMAnm6FXvZZAEbnVP0B2sv9pChmXQyuoxCElXjClLJ5DsQUjLW9mF7gGNqxWetXbW0ax_ou5EgRdoDyvnjbiWy/s1600/bilde-19.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA1KpJdW05yIJ0rIsCoF8wrG5brdJg4PVKWLb5S0IPlPbqjAgEuEeL_1IMAnm6FXvZZAEbnVP0B2sv9pChmXQyuoxCElXjClLJ5DsQUjLW9mF7gGNqxWetXbW0ax_ou5EgRdoDyvnjbiWy/s1600/bilde-19.jpg" height="400" width="300" /></a></div>
<br />
<br />PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-79637971848664877942014-11-16T17:53:00.000+01:002015-05-06T22:48:49.790+02:00Den verste dagen i åretSå er dagen her.<br />
Den verste dagen i året.<br />
Eller i halvåret som det har vært for meg foreløpig.<br />
Det er tid for sjekk av brystene.<br />
Tid for mammografi og ultralyd.<br />
Det er i morgen det skjer.<br />
Dagene før kontroll er jeg på tuppa. Prøver å være glad, ikke bry mine omgivelser. Holder kjeft om min frykt for resultatet.<br />
Nå i helgen hadde jeg 20 nabovenninner her på fest, de hørte ikke et ord om den raskt forestående kontrollen.<br />
Kan ikke bry venner og bekjente med slik. Alle tror jeg er kurert for kreft for evig og alltid, og at bekymringer for kreft er historie.<br />
Slik er det ikke,<br />
Folk som ikke har hatt kreft forstår ikke hvordan livet egentlig er snudd på hodet.<br />
Jeg smiler, er glad, er midt i livet på alle måter.<br />
Men inni meg roterer uroen uken før kontroll, i blant ellers også. Jeg holder det bare for meg selv.<br />
Og i tiden før kontroll kjenner jeg på bryst, under armene der hvor lymfene er, stirrer på meg selv i speilet, ser jeg ikke litt mer sliten ut enn ellers?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRCrAcrRi0m9oUmxgAk4O_dw4xQmj_r-ZOAB9Cw5KIdwFelnQ_NM0GFubA-bfN_zVlCAuMdzX8wy1NX1lPNL-9fJwaarcZHSia42gd0dppTesy_XWy2RxFewHKA3LedcUbrTnXCTUY8U4Z/s1600/ac.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRCrAcrRi0m9oUmxgAk4O_dw4xQmj_r-ZOAB9Cw5KIdwFelnQ_NM0GFubA-bfN_zVlCAuMdzX8wy1NX1lPNL-9fJwaarcZHSia42gd0dppTesy_XWy2RxFewHKA3LedcUbrTnXCTUY8U4Z/s1600/ac.jpg" height="400" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To år siden jeg var skallet, uten vipper og bryn. Trodde ikke jeg skulle få hår igjen. Men vips er det tilbake, omtrent som før.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Jo, man leter etter tegn.<br />
Fra å ha vært den mest bekymringsløse og kanskje røffeste kvinne i noen kilometers omkrets, er jeg mer på vakt, jeg vet at god helse er ingen selvfølge.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Jeg gruer meg som en unge til morgendagens kreftundersøkelser.<br />
<br />
En ting er at mammografi er vondt for en som er operert i puppen og hvor brystet er strålt. Innihampen noe så jævlig vondt, unnskyld uttrykket.<br />
Jeg biter tenna sammen, lukker øynene mens det forferdelige apparatet knuser brystene mine flate som en pannekake mellom to glassplater. Og holder pusten og følelsene inne. Tårene renner, redselen roterer som en ildkule.<br />
"Det må være nok nå, "hikster jeg. Nei, pust med magen, litt til får jeg beskjed om.<br />
Runden med mitt normale friske bryst går som en lek, merker nesten ingenting.<br />
<br />
Jeg gråter ikke ofte. Men etter kreften er jeg mer sippete og følsom.<br />
Tankene går tilbake til tiden da jeg fikk den forferdelige kreftbeskjeden.<br />
<br />
Det som rir meg akkurat nå er selvsagt at jeg vet at det er en risiko for tilbakefall, og en risiko for spredning. Tankene om det er tydelig før kontroll.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP-DYncvTv1Mw4LUYX2OhZxD6NUEIFE9AIR5NB3micJ_yWmUe5xajybhHIXrc_UVCWBrW6-MlJ072IaaIFVAMpFE_UkddILRQPZjTj9jOrhnJuVlSCBUruJkHpfcEK0_kfPwB4skkhzuTD/s1600/bildemammo.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjP-DYncvTv1Mw4LUYX2OhZxD6NUEIFE9AIR5NB3micJ_yWmUe5xajybhHIXrc_UVCWBrW6-MlJ072IaaIFVAMpFE_UkddILRQPZjTj9jOrhnJuVlSCBUruJkHpfcEK0_kfPwB4skkhzuTD/s1600/bildemammo.png" height="640" width="360" /></a></div>
<br />
I høst var jeg på scanning av skjelett fordi legen gjorde noen mistenkelige funn. Selv om jeg har hatt kreft måtte jeg vente i over fem måneder før jeg ble undersøkt. Det er vel neppe i overenstemmelse med de fagre kreftløftene til politikerne. Ventetiden var tøff.<br />
Og tiden etterpå er enda tøffere, før man får resultatet,<br />
<br />
Men svaret jeg fikk etter en tid var heldigvis oppløftende. "Null kreftceller i skjellettet."<br />
<br />
<br />
Det er nok mye juks med tall innen kreftforskning. I dag sier man at cirka 80 prosent overlever brystkreft, 80 prosent er i live etter fem år.<br />
Problemet er at det ikke finnes ordentlig forskning på hva som skjer etter at de fem årene er gått.<br />
Jeg er sånn halvveis. Litt over to år siden jeg var ferdigbehandlet, ferdig forgiftet og strålet.<br />
Og det er akkurat nå, i denne to års perioden at risikoen for tilbakefall er størst.<br />
<br />
Man vet ikke hvem som får kreften igjen. Det eneste man vet er at 25 prosent får tilbakefall. Og er det tilbakefall med spredning har man foreløpig ikke funnet er kur. Pasienten blir aldri kreftfri. Pasienten dør etterhvert, noen før andre. Dette avhenger av krefttype og aggressivitet.<br />
Til tross for alle smileys og tomler på Facebook og sosiale medier. Ingen er helbredet for brystkreft med spredning. Det er den tøffe sannhet.<br />
Heldigvis er jeg ikke der nå. Håper jeg.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Les også :<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2011/11/fra-himmel-til-helvete.html">Fra Himmel til helvete</a><br />
<br />
Jeg har før fortalt om oss damene fra Radiumhospitalet. Vi var 12 for to år siden som gikk til behandling og som deltok på rehabilitering sammen. Vi trente oss tilbake til livet i et program som heter "Raskere tilbake." Vi var spredt i alder,fra 32 år til 65 år. Etter mindre enn et år døde den første. Hun som var yngst. Et stort ufattelig sjokk for oss alle, jeg er fortsatt ikke kommet over det.<br />
Så fikk en av oss kreft igjen, uten håp. Vi andre strever oss tilbake til jobb og livet. Noen opp og nedturer og tilbakeslag opplever vi alle.<br />
Livet og kreftene blir aldri som før.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
Men heldigvis skjer det fantastiske undere. En av de flotteste vakre jentene i kreftgjengen vår fortalte i sommer at hun var gravid. Og vi jentene møttes nettopp ute på byen til sushi, den ene av oss med stor rund mage.<br />
Nå denne uken tikket det inn på mailen et bilde av en vakker litn jentebaby.<br />
Og for alle dere kvinner som får kreft og må gjennom cellegift og medikamenter. Det er håp : mensen og fertiliteten kan komme tilbake igjen.<br />
Jeg har fått de tre barna jeg skal ha. Nå håper jeg bare at resultatene i morgen er strålende slik at jeg fortsatt kan være en sterk og frisk mamma for mine tre.<br />
Kryss fingre og tær for meg, folkens!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-81324930774700669452014-08-17T21:14:00.001+02:002014-10-01T23:51:28.329+02:00En sommer med mening og mål<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxyRA_TQZu7-pWii-DjmCikgBCXZQWYhq7B4mJXx71CiWw-vXjgpmR9ZxShwdAMUsD1v8ao2ueoVuBhGJS5X5qK96NeXuVhbAwz3ruaRKNYtD4o_zqieqP-9DbxFSxBaDEfPFZCFPPkruu/s1600/ac-bursta.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxyRA_TQZu7-pWii-DjmCikgBCXZQWYhq7B4mJXx71CiWw-vXjgpmR9ZxShwdAMUsD1v8ao2ueoVuBhGJS5X5qK96NeXuVhbAwz3ruaRKNYtD4o_zqieqP-9DbxFSxBaDEfPFZCFPPkruu/s1600/ac-bursta.jpg" height="640" width="480" /></a><br />
<br />
<br />
Før sommeren begynte satte jeg meg noen mål.<br />
Det ene var å bruke sommeren til å padle igjen. Det andre var å skrive igjen. Og det tredje var noe mer privat...<br />
Padle har jeg ikke gjort på mange år, selv om vi i familien har to kajakker. De siste somrene har kroppen ikke vært med meg. Sommeren før jeg fikk kreft hadde jeg en mystisk hevelse i det ene beinet og kunne nesten ikke bevege meg. (Åtte leger på tre ulike sykehus undersøkte meg, og jeg ble utredet for mye uten at noen fant ut av det. I ettertid tror jeg nok at den hevelsen var et signal fra kroppen om at kreften hadde tatt bolig i meg)<br />
De neste to somrene var jeg enten syk på grunn av kreft og behandling eller av bivirkninger og seneffekt av behandlingen. Elefantlegger og hovne ledd og ankler har vært en del av moroa de siste par årene.<br />
Jeg har ikke vært like smidig som før, og har vært en krøkke i båt og på svaberg. Padling har vært utelukket.<br />
<br />
Denne sommeren er den første på flere år kroppen begynner å lystre meg. Endelig har jeg fått kroppen min noenlunde tilbake. Hevelsene er nesten borte ( cellegiften taxol gjør at du får vann i kroppen,- og dermed et oppblåst utseende, cellegift og annen behandling gjør kroppen stiv) og anklene har fått nesten den gamle bevegeligheten tilbake. Hvis jeg passer på å være i bevegelse det meste av dagen, trene og være på farten, er jeg nesten som før.<br />
Og så deilig det er!<br />
Derfor har jeg denne sommeren blitt en padler. Ritualet er :Først tur med bikkja og en dukkert om morgenen, en kaffe på brygga og deretter gjerne en tur med kajakken. De første gangene "tvang" jeg mannen min til å være med. Etterhvert tok jeg turene ut på havet alene, inn langs skjær og holmer og rundt øya vår og inn tilbake i viken ved Skjeggestø. Fantastisk!!<br />
Dessuten er det beste trening for armer, skulder, rygg og mage.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin9sn9aqXIUlR6LnGApsY6HJGnvHFRw4KRObHoxn3WAEmRFZJR4hgTdcQh_CM2aILFFSnq20tUi387VUk5PQD9EQiIv0qgU-nW8YeZwchOOwFa5eGRVFvbN_6PODgtqdAFSc6VtbPKlWrO/s1600/bac-padle.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin9sn9aqXIUlR6LnGApsY6HJGnvHFRw4KRObHoxn3WAEmRFZJR4hgTdcQh_CM2aILFFSnq20tUi387VUk5PQD9EQiIv0qgU-nW8YeZwchOOwFa5eGRVFvbN_6PODgtqdAFSc6VtbPKlWrO/s1600/bac-padle.png" height="640" width="360" /></a></div>
<br />
<br />
Det andre målet satt litt lenger inne. Å skrive handler om konsentrasjon. Å skrive krim eller skjønnlitteratur handler om å la fantastien gro, blomstre, om å leve seg inn i personene dine og i handlingen. For å kunne skrive, for å kunne la fantasien blomstre må hodet være fritt for tanker og bekymringer. Du må ha fullstendig fokus. Og det har dessverre vært noen mørke skyer over tilværelsen min de siste månedene. Når hodet er i ferd med å eksplodere av bekymringer, er det ikke god grobunn for gode skriveøkter. <br />
Det har vært veldig tøffe tak rundt meg det siste halvåret, uten at jeg nå vil gå nærmere inn på det nå. Og denne gangen handler det ikke om meg og helsa mi, men om andre som jeg er glad i. Det er egentlig ikke til å tro at så store utfordringer står slik i kø for noen familier.<br />
<br />
Men en gang i sommer, løsnet det likevel for meg, til tross for alt det vanskelige. Dager i ro ved havet gjorde godt. Et par bokarrangementer jeg var invitert på som forfatter i regi av Kystkulturuka minnet meg på at jeg har utålmodige lesere som vil ha mer fra min hånd. Takk alle som i sommer har mast på når neste bok kommer!! Etterhvert tok jeg fatt på skriving igjen. Manuset har ligget brakk i mange måneder, helt siden i vinter. Storyen er ferdig, manusutkast er dissikert av en ekstern konsulent og av redaktøren min i Aschehoug. Nå er det opp til meg å gjøre manus bedre, luke bort klisjeer, redigere, fjerne unødvendige sidehistorier, øke spenning noen steder, ta bort unødvendig spenning andre steder slik at denne boken blir bedre enn den forrige. Jo, det blir bok . Den er bare litt forsinket. Boken er forsinket fordi livet mitt har vært i det største laget en stund.<br />
<br />
<br />
På noen av mine padleturer er jeg også blitt inspirert. Tid for meg selv, jo da flyr tankene og nye ideer dukker opp. Så ja, det er nok noe padling i det nye manuset. Og selvsagt er det mye sjø, kaldt vann og isbading i dette manuset og. Det måtte bli det.<br />
Som mange av dere vet er Christina Fiori Mørk isbader. Som meg. Og i neste bok må jeg ta dette med isbading helt ut. Starten er guffen og creepy. Langt unna den eventyrsommeren vi har hatt på Sørlandet.<br />
Mål nummer 3 var selvsagt å nyte sommeren, leve langsomt og være med de jeg er glad i, og gjøre livet bedre for de som trenger meg. Håper og tror jeg har fått til det. <br />
I morgen begynner barna på skolen igjen. Sommerferien er over. Men jeg håper følelsen av sommer sitter lenge i hodet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLBbmRloxfPPLVI0XQqk4xF1iV_kF13xAU4p0p_AJgCPgwoncC79pdJZy4VIn2rpOZMmE_cghwVVMLjUVQnT047dlZ_DS-v0yWLyiK6dAxNIU5drAu4qDCFI3tHO7wy8ujGT74CRT6Zqdu/s1600/bade-ac.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLBbmRloxfPPLVI0XQqk4xF1iV_kF13xAU4p0p_AJgCPgwoncC79pdJZy4VIn2rpOZMmE_cghwVVMLjUVQnT047dlZ_DS-v0yWLyiK6dAxNIU5drAu4qDCFI3tHO7wy8ujGT74CRT6Zqdu/s1600/bade-ac.jpg" height="400" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdjl1SxJ5EMpGACg5rbVm-BlhfVG1DusY5CB7lotoYVZ0xsJgJdaBmxzD3LUG71lDxvvZE6nhJibzkWqsC_wLqVUjrOwX8kOvNnGp-0dYyFeObGokAjhHaUuDJiyQdT68I-7AJ9zmwPcMi/s1600/varme+svaberg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdjl1SxJ5EMpGACg5rbVm-BlhfVG1DusY5CB7lotoYVZ0xsJgJdaBmxzD3LUG71lDxvvZE6nhJibzkWqsC_wLqVUjrOwX8kOvNnGp-0dYyFeObGokAjhHaUuDJiyQdT68I-7AJ9zmwPcMi/s1600/varme+svaberg.jpg" height="400" width="300" /></a></div>
<br />PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-16027463399389492542014-06-20T18:18:00.003+02:002014-06-21T12:09:58.628+02:00Ikke bli bitter!<br />
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
Mange har lurt på hvorfor jeg ikke skriver mer på bloggen. Og jeg får stadig mail fra lesere som undrer.<br />
Hva skjer?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiynJSKjNz-w2InB9Ebh88cIwAkiLIlu4TwH8mjN1KKZMbTqTLzzxq5SwzEhjtoVTe2QgXKs67NGjcSuKanW2iIhJE3Qg4oecmJqgNaSC6_uB8PsJA_wgmQYJ8_T2FR6FKEz54mhYIxFfpn/s640/blogger-image-1469665473.jpg" imageanchor="1" style="line-height: normal; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiynJSKjNz-w2InB9Ebh88cIwAkiLIlu4TwH8mjN1KKZMbTqTLzzxq5SwzEhjtoVTe2QgXKs67NGjcSuKanW2iIhJE3Qg4oecmJqgNaSC6_uB8PsJA_wgmQYJ8_T2FR6FKEz54mhYIxFfpn/s640/blogger-image-1469665473.jpg" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Jeg har ikke et enkelt svar. Annet enn at livet har vært i største laget de siste månedene. Denne gang handler ikke livets skyggeside om meg og min helse, men om andre, om andres liv og helse, litt om jobbsituasjon og noe mye verre, foreløpig lar jeg det ligge der.<br />
Det har vært en tid hvor jeg ikke har ønsket å formidle så mye.<br />
Når tiden er moden forteller jeg kanskje mer. Uansett har de siste månedene gitt meg rom til å tenke på livets forgjengelighet, at man ikke kan ta lykke og helse for gitt, at trygghet er en gave, at man ikke skal ta jobb for gitt, at det er en tid for alt.<br />
Livet handler om flaks og uflaks, kall det rettferdighet eller urettferdighet. Kall det å være på rett sted til rett tid, eller på feil sted til feil tid. Kall det livets lotto-spill.<br />
Uansett: tilværelsen har de siste to og et halvt årene vist meg at livet ikke er en rett og slagen landevei.<br />
Livet inneholder ikke en utholdelig letthet.<br />
Livet er her og nå,- det er tøft og røft, det byr på smerter og redsel, frykt for å miste, redsel for det ukjente, redsel for den neste katastrofen som kan ramme.<br />
Det gjelder å nyte de gode dagene, ikke ta lykke for gitt, men være takknemlig over alt livet likevel gir.<br />
<br />
Fordi livet har vært og fortsatt er krevende, mer enn krevende har jeg heller ikke hatt kapasitet til å skrive.<br />
Manus har ligget brakk i mange måneder. Etter å ha levert det til redaktør i Aschehoug i vinter, skjedde det mye rundt meg. Alt for mye. Den ene katastrofen etter den andre.<br />
Det er en tid for alt.<br />
<br />
Nå har det vært en tid for å gi av min tid og overskudd til andre.<br />
Jeg fikk ikke skrivesperre. Det handler altså mer om mangel på tid og mangel på overskudd. Jeg bestemte meg for å ta en skrivepause. Bestemte meg også for ikke å ha dårlig samvittighet for det.<br />
For hallo, jeg er ikke en maskin, men jeg må stå i det som raser rundt meg, stå i livet.<br />
For å skrive må man ha både tid og rom mentalt. Kreativitet kommer ikke når hodet sprenges av bekymringer.<br />
<br />
Slik sett er det rart at jeg faktisk har vært i stand til å forfatte en ny historie med det som redaktøren min tross alt mener har et spennende plott, gode miljøskildringer og fint persongalleri mens jeg selv har vært så syk og svak.<br />
Det ligger mye smerte i det bokmanuset som skal bli bok 2,- og de som har lest manus mener nok at det også er litt dystrere enn debuten.<br />
<br />
Nå jeg har tenkt å bruke sommerferien på manus, forbedre, stryke med mer, slik at det blir så godt at det holder Aschehoug-nivå. Hvem vet kanskje blir det enda mer dystert med de siste måneder som ballast. Eller kanskje er det slik at heretter må det bare gå oppover?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit6dpvBEaPMH6Z1nq6B979pY63i1VIERKl-gkjk_L6QvN0EDT0-FhGYlFDTkh5iYjizjH1ppOuK1ZdaGx6cwGDPNN54USQkUX2AKrEMdzzpR7L0BOHTt2X27p9hafnnypb7MZ18WdoRgfZ/s640/blogger-image-290719012.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit6dpvBEaPMH6Z1nq6B979pY63i1VIERKl-gkjk_L6QvN0EDT0-FhGYlFDTkh5iYjizjH1ppOuK1ZdaGx6cwGDPNN54USQkUX2AKrEMdzzpR7L0BOHTt2X27p9hafnnypb7MZ18WdoRgfZ/s640/blogger-image-290719012.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Seminarmat for forfattere</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Men altså: i går var jeg på Aschehougs sommerseminar for forfattere. Hyggelig, nyttig og skikkelig påfyll. Godt å treffe forfatterkolleger igjen.<br />
<br />
Blant foredragsholderne var Aschehoug-forfatter Jan Kjærstad.<br />
<br />
Han delte sine tanker, råd og boktips med oss forfattere som er så heldige å få utgitt bøker på Achehoug.<br />
<br />
Hans hovedpoeng var; Ikke bli bitter. Vi kan ikke alle bli Jo Nesbø, vi kan ikke alle forvente at vi slår gjennom etter 20 år som Cecilie Enger eller få Nordisk råds litteraturpris en gang. Vær fornøyd med at vi lykkes med å få utgitt bøkene , det er ingen selvfølge, vær glade og stolte over at vi har lesere.<br />
Det han ikke sa var at vi ikke alle kan ha slik suksess som han har hatt, og at han også er blant vinnerne av den gjeve Nordisk råds litteraturpris.<br />
<br />
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;">"Det er påfallende ofte tungt å ikke være Jo Nesbø. Vi vil jo alle være Jo Nesbø, men vi kommer ikke til å bli det. Men av og til holder det at noen få leser boka og blir betatt, " sa han.</span><br />
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;"><br /></span>
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;">Ikke bli bitter fordi om boken eller bøkene dine ikke selger i mengder. Vær takknemlig for skriveglede, for skriveglede, tenker jeg, for at vi er så heldige at vi har en redaktør med tro på oss og et forlag som tar sjansen på å selge bøkene våre.</span><br />
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;"><br /></span>
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;">Jeg tenker at det med bitterhet gjelder på andre områder i livet også. Det er ikke alltid at ting blir som man har drømt om eller planlagt, men man bør ikke la nederlag eller problemer forsure livet. Det å ha evne til å gå videre, til å lukke døren eller boken og å starte på nytt,- ja det er en evne som virker mot bitterhet.</span><br />
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;"><br /></span>
<span style="color: #37404e; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 20px; text-align: left;">Det å gå videre hjelper også helt sikkert mot skrivesperre.</span><br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>578</o:Words>
<o:Characters>3066</o:Characters>
<o:Company>nrk</o:Company>
<o:Lines>25</o:Lines>
<o:Paragraphs>7</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>3637</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
Her er direkte sitat fra foredraget til Jan Kjærstad, kopiert fra kronikken hans på Forfatterforeningens sider.<br />
<br />
<br />
<br />
<div style="border: 0px; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
" Bli ikke bitre. Ikke sløs bort energien på å være sjalu eller klage over de begredelige forholdene i bransjen. Det er ikke Jo Nesbø som er fienden. Fienden er bitterheten, lammelsen, det at vi glemmer hvilket privilegium det er å kunne skrive, faktisk få antatt bøker. Og det går an å få oppmerksomhet, nå ut, selv om vi ikke skriver Min Kamp 1–6 eller vinner Nordisk råds litteraturpris. Vi glemmer at bøker kan bety noe, at bøker til og med kan skape betydelige ringvirkninger, selv om de ikke blir nevnt av Mette-Marit eller ikke selger i bøtter og spann.</div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
Av og til holder det at noen få leser boka og blir betatt, og så formidler sin fascinasjon videre til andre. Det oppstår et rykte, en slags kult, og stadig nye, til og med nye generasjoner, finner frem til denne boka, så å si i det skjulte."</div>
<br />
<br />
<a href="http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/skjeve-perler-i-norsk-prosa#.U6Rxfr_piWc">Skjeve perler i norsk prosa er tittelen.</a><br />
<br />
I foredraget listet Jan Kjærstad opp ti bøker som har betydd mye for ham som forfatter. Bøker som ikke nødvendigvis er blitt storselgere, men som forlag har satset på og utgitt og som hatt sine lesere og som har betydd mye for ham og hans utvikling som forfatter.<br />
Eller for å bruke hans ord: Ti bøker til almenn oppbygging.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
1. <b>For synsvinkelskiftene</b>. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Kjell Askildsen</strong>, ikke novellene, men en roman fra 1969 : <b><span style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Omgivelser</i></span>.</b> Fire mennesker på en øy – en øy med et fyrtårn, bør jeg kanskje legge til. Jeg leste denne boka omtrent da jeg begynte å skrive selv, og jeg har siden alltid tenkt at få litterære grep er mer virkningsfulle enn å skifte synsvinkler.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
2. <b>For sin sjangerblanding</b>. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Cecilie Løveid</strong>s debutbok <i><span style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><b>Most</b></span>, </i>1972. Om Veslemøy og Marit og den upålitelige John Wesley, om kjærlighet og natur og øya Most. Most er den første av Løveids fire punktromaner, eller lyriske kortromaner, som når et toppunkt med Sug. Løveid skriver med noe jeg vil kalle et språklig begjær eller kanskje bedre: begjær etter språk. Hun beveger seg i grenselandet mellom poesi og prosa, mellom drøm og virkelighet, mellom det folkloristiske og det episke, mellom logiske sammenhenger og frie assosiasjoner.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
3. <b>For hva den gjør med rom</b>. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Finn Carling</strong>: <span style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><b>Piken og fuglen</b></i></span>, 1952. En miniatyrroman med en ukonvensjonell behandling av rommet, en av de fiksjonsvariablene det eksperimenteres minst med. Romanen foregår i et tidløst landskap og er preget av en slags kulisser, men allikevel gjør Carling noe spennende, han lar personene gå inn i ”umulige” rom, hvis dere skjønner hva jeg mener. Det stemmer ikke hvis man forsøker å tegne det opp, og det er ikke så enkelt som at det dreier seg om parallelle universer. Det er mer rom i rom. Det er sikkert ikke tilfeldig at Carlings selvbiografi heter I et rom i et hus i en have.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
4.<b> For å våge noe allegoris</b>k. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Solveig Christov</strong>, <b><i><span style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Torso</span>,</i></b> også den fra 1952. 1952 var et godt år for norsk litteratur, det var også da Trygve Åslund ble født. Torso viser at det finnes alternativer til den psykologisk-realistiske fremstilling. Menneskene i romanen bor på en hylle i fjellveggen og lever i spennet mellom lengselen mot høyden og frykten for avgrunnen, og bare denne korte antydningen røper at Christov lar en symbolsk og allegorisk skrivemåte prege romanen. Boka ble naturligvis kritisert for å være ”for tørr”. Selv blir jeg fylt av safter når jeg møter en slik vilje til å skrive annerledes.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
5.<b> For sitt språk.</b> <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Geir Pollen</strong>s roman <span style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><b><i>Hutchinsons Eftf</i></b></span>, 1998. Jeg nyter det litt arkaiske, litt omstendelige språket, eller den stemmen som skapes når Pollen skriver om en antikvariatbokhandlers nysgjerrighet på en stamfar som var forfatter av pionerverket Fluefiskeriets Anvendelse i Norge, og om den selvsamme antikvariatbokhandlers pasjon for en kvinne som forsker på dronning Mauds selskapskjoler.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
6. For på snaue 90 sider å skape forbausende mye <b>undertekst</b>. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mette Karlsvik: <b><i>Flytårn</i></b></strong><b><i>,</i></b> 2007. Historien om Flygelederen som sitter i flytårnet og har utsikt og oversikt. Samtidig et riss av Norges historie, fra steinalderen til i dag, fra tidlig innvandring til sen utvandring. Flygelederen har ikke fullt så god oversikt over følgene av å sitte i flytårnet, strålingen, eller over sine nærmeste etter at han innleder et kjærlighetsforhold til Nora. "Flyveleiaren snur seg mot Nora. Hestehalen hennar er eit mørkt, mjukt og tjukt spørsmålsteikn." En på samme tid enkel og dyp bok om samferdsel og kommunikasjon på mange plan.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
7.<b> For motet.</b> <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Johan Borgen: <i><b>Jeg</b></i></strong>, 1959. Jeg er full av beundring for en forfatter som etter en suksess som Lillelord-trilogien, og etter at folk roper mer, mer, skriver en tynn, utradisjonell roman som gjør at han mister ¾ av Lillelord-leserne. De fleste lesere falt antakelig av alt på første side der jeg-personen deler seg i to og jeg står ved huset og samtidig ser seg selv stå i skogkanten og gå innover stien. Men som Hans Herbjørnsrud skrev i Samtiden kort tid etter utgivelsen – og det viser hvilken betydning nettopp slike skjeve bøker kan ha: ”Vi unge har innlemmet Borgens metafysiske roman ”Jeg” blant våre hellige bøker...”<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
8. <b>For sin sjeldne, tidlige prosamodernisme</b>. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Rolf Stenersen, <b><i>Stakkars Napoleon</i></b></strong>, 1934. I denne boka finnes elementer som trekker tanken både til ekspresjonisme og surrealisme, i tillegg rommer den impulser fra psykoanalysen i form av stoff fra det underbevisste. Stakkars Napoleon er et av de første forsøkene i Norge på stream of consciousness. En rekke løsrevne innfall er bundet sammen av assosiasjoner og omkved, kanskje med døden som et slags sentrum. Boka fikk bare dårlige kritikker. Til og med Sigurd Hoel syntes romanen var så besynderlig og utilgjengelig at han først refuserte den. Stenersen sa for øvrig at han ville skrive som Ludvig Karsten malte, en påstand jeg finner meget ansporende.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
9.<b> For sin insistering på forskjellen mellom menn og kvinner</b>. <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Kari Bøge, <b><i>Vivian, hvit</i></b></strong>, 1974. En kvessende og sanselig og originalt vinklet feminisme, og dét midt i den dogmatiske sosialrealismens glansperiode. Rett og slett et betimelig kvinnelitterært avvik, preget av en kroppslig, språkkritisk fortellemåte. Mye av handlingen, som dreier seg om frigjøring, foregår på det indre plan. For øvrig er også de typografiske løsningene i denne boka spennende.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
10. <b>For sine lange, melodiske setninger.</b> <strong style="border: 0px; color: #333333; font-size: 12px; font-weight: 700; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Morten Claussen: <b><i>Laura</i></b></strong><i>,</i> 2003. Handlingen, eller ikke-handlingen, er lagt til rikmannssønnen Benjamins overdådige barndomshjem der han gjør alt for å ikke gjøre noe som helst, iallfall ikke dra tilbake til studier i London og til kjæresten Laura. Et særdeles vellykket eksempel på senmodernisme, og med et slags proustaktig språk som nav. Hvert av de 36 kapitlene, alle på 2-4 sider, består av én eneste setning. Som om hvert kapittel er fortalt i ett langt pust.<br />
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
For å avslutte: Burde vi ikke starte en offensiv for de skjeve perlene? Jeg ser for meg at vi i de neste ukene snakker, blogger, tvitrer, skriver på facebook, skriver artikler om disse bøkene. Jeg ser for meg at vi får bokhandlene til å stille ut slike bøker, at vi får bibliotekene til å plassere dem ved utlånsskranken, at vi får forlagene til å gjenutgi disse sjeldne bøkene i noe de kaller Kultserien. Jeg ser i det hele tatt for meg at det bare blir skjeve bøker i sommerferien."<br />
<br />
<b>Sommertid er lesetid for mange</b>. Sommertid er både lesetid og skrivetid for meg. Jeg skal ihvertfall få med meg et par av Kjærstads perler i sommer. Håper noen av dere også gjør. Eller at dere selv finner en perle utenom sjokkselgerne.<br />
God boksommer!<br />
Og husk at uansett hva livet og sommeren bringer, så er det faktisk lurt å ta Kjærstads ord til seg. I<b>kke bli bitter. Lær heller av egne erfaringer og gjør det beste ut av situasjonen. Når det går hardt nedoverbakke i livet, må oppturen snart komme igjen.</b><br />
God sommer!!</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKNYP9c_Flk7wu5l4npg10pAuRZUSIqDR_zI1Ai5hnsrQpwPPLpllA66DOIIwQ5L0PNj6s_VYJ7A2f6t6k18TvR5GtYld0hUxwnUcEliuFOSQI_YLwvXLPA-C1tv7xTmNAI2squhi_uDBY/s640/blogger-image--939799200.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKNYP9c_Flk7wu5l4npg10pAuRZUSIqDR_zI1Ai5hnsrQpwPPLpllA66DOIIwQ5L0PNj6s_VYJ7A2f6t6k18TvR5GtYld0hUxwnUcEliuFOSQI_YLwvXLPA-C1tv7xTmNAI2squhi_uDBY/s640/blogger-image--939799200.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Aschehougvillaen som arena for seminar og ikke bare fest</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNeL4Ay2Ngznn8lsIpNF3Q2iddwTD20BE_MqzLTwTOw0aupfFQkQQvEESIKhM-9M-1nHtGq3TdMJkxsykNXoaU_ePfzTeuX1L8FOr_srIlVMHFfaIaxuHySl1wlwUuEbafLc4sIjsMIi8G/s640/blogger-image--1503626844.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNeL4Ay2Ngznn8lsIpNF3Q2iddwTD20BE_MqzLTwTOw0aupfFQkQQvEESIKhM-9M-1nHtGq3TdMJkxsykNXoaU_ePfzTeuX1L8FOr_srIlVMHFfaIaxuHySl1wlwUuEbafLc4sIjsMIi8G/s640/blogger-image--1503626844.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hudløs og sminkeløs, men med hår igjen- når livet blir i største laget. Snapchat-bilde til en av mine </td></tr>
</tbody></table>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-72862281954697388242014-02-28T19:49:00.000+01:002014-02-28T20:27:51.509+01:00Å vente på dommen<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE1RODgvopSeWE36mSpRyjoAYTRIj023KNBxl611hmjhOn4ET5-tYBboosMNqAbvCfDfrG3p5_huMmaq0T1d9dPk_x6A2A1PsQ12cAgiwFEHNdPBvg01KemjpLTCHdqPgtmGK5i2gRI-M2/s640/blogger-image--2027933079.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE1RODgvopSeWE36mSpRyjoAYTRIj023KNBxl611hmjhOn4ET5-tYBboosMNqAbvCfDfrG3p5_huMmaq0T1d9dPk_x6A2A1PsQ12cAgiwFEHNdPBvg01KemjpLTCHdqPgtmGK5i2gRI-M2/s640/blogger-image--2027933079.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Min nye skrivehule!!! Bok 3 skal bli til der. Kanskje får dere se hvordan jeg har det der etterhvert.</td></tr>
</tbody></table>
For noen dager siden sendte jeg mitt omfangsrike manus fra meg til redaktøren min i Aschehoug.<br />
114 405 ord.<br />
Trolig for omfangsrik. Jeg må helt sikkert kutte. Og jeg er egentlig igang. Det er rart med det. Når du er ferdig, ser du på manuset ditt med nye sylskarpe øyne. Snåle greier.<br />
Det er utkast 2 på manus.<br />
Første utkast skrev jeg mens jeg var syk, og jeg leverte det fra meg før jeg begynte å jobbe i mai ifjor.<br />
Etter en ukes tid hadde redaktøren min og jeg manusmøte, hvor vi i flere timer gikk gjennom manus.<br />
Jeg fikk innspill, - som å kutte ut et par personer, utnytte potensiale i noen scener og å jobbe mer med siste halvdel av manus.<br />
I juleferien og nå i vinterferien fikk jeg endelig fart på meg, jeg har knadd, kuttet og sydd tråder sammen til et mønster. Uups er det noen løse tråder igjen?<br />
For ja, klart det var krevende å skrive på en ny roman mens jeg var syk.<br />
Det ligger mye smerte, usikkerhet og store følelser i dette manuset.<br />
Eller for å snu på det,det ligger mye vilje og livskraft i manus.<br />
Venner som har lest manus sier likevel det er litt dystrere enn På direkten.<br />
For man skriver ikke i vakuum.<br />
Jeg kunne kanskje vanskelig skrive en hurra-meg-rundt humoristisk krim mens jeg var så syk som jeg var.<br />
Og jeg var også i tvil om jeg kunne skrive krim, om jeg kunne leke med liv og død, mens jeg sloss for mitt eget liv.<br />
Men så bestemte jeg meg for at skrivingen var en egen greie, skrivingen ga livet som kreftsyk innhold, det ga meg oppdrift og ikke minst glede.<br />
Likevel.<br />
Når du er under kreftbehandling er du litt ukonsentrert, og jeg merker fortsatt at hodet ikke er helt som før. Cellegiften preger meg litt fortsatt.<br />
Men altså:<br />
Skrivingen reddet meg, tenker jeg. Så fantastisk heldig jeg var, som hadde et skriveprosjekt mens jeg var syk.<br />
Bok 2 har selvsagt Christina Fiori Mørk som hovedperson, med journalisten Runa Jæger som en viktig bifigur. Både Christina og Runa er utenfor sine vante miljøer.<br />
Jeg har flyttet handlingen ut av Oslo-gryta, til et røft kystlandskap på Sørlandet. Til et landskap og mennesker som jeg kjenner ganske så godt.<br />
Christina er der fordi hun rømmer fra byen, hun er under etterforskning av Spesialenheten på grunn av en uheldig amorøs kontakt. Runa er på vinterferie med familien. Det blir ikke mye ferie for trebarnsmoren Runa . Christina kommer igjen i medias søkelys. Hun har det med å dumpe bort i vanskelige situasjoner.<br />
Jeg er veldig fornøyd med starten. Der tar jeg Christina helt ut.<br />
Men så er det alt det andre.<br />
Å skrive bok er hardt arbeid. Intenst, puslespill.<br />
Jeg kan fortelle mer om prosessen en annen gang.<br />
Nå skal jeg innvie min nye skrivehule.<br />
Frem til nå har jeg levd et omflakkende forfatterliv. Jeg har skrevet hvor som helst, når som helst. På kjøkkenet, i stuen, på fly, på tog, mye i svømmehaller mens barna har trent, jeg prøvde meg i sengen, men da sa mannen min stopp.<br />
Men nå! Endelig har jeg hatt tid og skriverommet mitt i uthuset/låven på tunet er nesten slik jeg vil ha det. En dagseng jeg kan sitte og skrive i. Er ikke skrivebord-menneske. Bokhyller med bøker. Vakre glass, kunst og en kaffemaskin. Det er nymalt på gulv, vegger og tak.<br />
Rommet var i gamle dager stallguttens værelse. Alt er nesten perfekt, jeg må bare ha et vindu til. Jeg må se ut på noe annet enn gårdplassen.<br />
Et vindu på kortsiden på rommet gir meg utsikt til Oslofjorden, ut til Drøbaksundet. Jeg fortjener å få den utsikten, synes dere ikke?<br />
<br />
Og jeg vet hvor bok 3 skal utspille seg.<br />
Jeg vet hvem som dør.<br />
Men vet jeg hvem gjerningsmannen er?<br />
Nei. Jeg må skrive meg varm på mitt nye kontor,- som min mann sier. Jeg kaller det hule.<br />
Og vet dere hva? I dag har Christina Fiori Mørk bursta.<br />
Eller egentlig har hun ikke det. For hun er et skuddårsbarn med fødselsdag bare hvert 4. år.<br />
God helg. Jeg skal skrive og kanskje gå på ski. Jo, mye på ski. Men det er en annen historie.<br />
I mellomtiden venter jeg på dommen, og gjør mitt beste for å tenke ut plott til bok nummer 3 i min nye skrivehule.<br />
Å vente på dommen fra redaktøren, er nok en ganske fæl periode i en forfatter-spires liv.<br />
Men etter å ha vært gjennom et lite helvete, er jeg rustet til det meste i livet.<br />
Dette er tross alt ikke blodig alvor. Det er en lek, det er en hobby og det går ikke på livet løs. Det er greit å ha perspektivet der mens man venter.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD61E-STX4oWg2l4Ukylc2LEaHyRNO7MWRoWeKEkyn_LcThVdPZ6RXjzj3ACiaAhDqEfE6XaMA_Yx0LTVCs1ioxlcD98DL1sYvkX0aBOFtyQm8L9swAQPQsU8tw1PhQGMBJ6AnhenGCzz3/s640/blogger-image-866036762.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiD61E-STX4oWg2l4Ukylc2LEaHyRNO7MWRoWeKEkyn_LcThVdPZ6RXjzj3ACiaAhDqEfE6XaMA_Yx0LTVCs1ioxlcD98DL1sYvkX0aBOFtyQm8L9swAQPQsU8tw1PhQGMBJ6AnhenGCzz3/s640/blogger-image-866036762.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Manus og manusoversikt som jeg kaller det...</td></tr>
</tbody></table>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-59989839250973754692014-02-09T19:14:00.001+01:002014-02-10T09:14:11.701+01:00Takk, Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Trude Teige, Chris Tvedt/ElisabethG og ikke minst leserne!!<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4EQHpRTAUo-h6UtRaiyIHSH7zGgD1-Axm3OqPGmkJNOG6s4pCzMu0vjGHOgEwcBNu4YKxEroQN8C1RgGPmEQJ_rp6i5TkLGK5W16CGyzPgklTHnFxCKidBUKHpiQPFcGhEqJlMcnoNZRi/s640/blogger-image-1421763828.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4EQHpRTAUo-h6UtRaiyIHSH7zGgD1-Axm3OqPGmkJNOG6s4pCzMu0vjGHOgEwcBNu4YKxEroQN8C1RgGPmEQJ_rp6i5TkLGK5W16CGyzPgklTHnFxCKidBUKHpiQPFcGhEqJlMcnoNZRi/s640/blogger-image-1421763828.jpg" width="361" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Snø, frost og krim. Tom Egeland, Han Olav Lahlum, Trude Teige, Elisabeth Gundersem, Chris Tvedt, og meg,- Anne Cecilie helt ytterst på høyre flanke,- på Krimfestival i Tvedestrand.</td></tr>
</tbody></table>
Tiden løper.<br />
Jeg skulle selvsagt ha skrevet om dette mens det var ferskvare, men mye skjer i livet,- derfor en forsinket rapport!!<br />
Jeg jobber, skriver litt i helger og ledige stunder, lever et ganske aktivt liv med trening, barn og alt det livet byr på.<br />
Og ja, for den som lurer,- skriving er min altoppslukende hobby!<br />
Min store glede i livet.<br />
<br />
Men altså: En januarhelg var jeg invitert til Hans Olav Lahlums krimfestival i Tvedestrand sammen med etablerte forfattere som Lahlum selv, Tom Egeland, Trude Teige og Chris Tvedt og Elisabeth Gundersen.<br />
Tenk lille jeg med bare en roman på samvittigheten og et nesten ferdig manus ble invitert på festival med så etablerte og vellykkete forfattere .<br />
Ikke rart jeg føler meg heldig, lykkelig.<br />
<br />
<br />
Men altså, fra fredag til søndag skulle vi forfattere underholde krimlesere med våre anekdoter, foredrag, historier og quiz på bokhotellet på Gjeving ved Lyngør.<br />
<br />
Trude Teige og jeg kjørte sammen sørøver, i snøføyke, på veier så hvite, det var rene skiløypa vi kjørte på.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTeW646RuSFwEU6Az2hYsm4FDFeauzz2oFcO9XqNK7-dlQl35-U76wQefaLQv94yeTD0klOcsNdZzhnEETZ-lQKlzYJIph5N-Rx8ix337t0PM1DsLBtN8O026Q6oBxEWA0BJzrUrdIeZsh/s640/blogger-image--482146448.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTeW646RuSFwEU6Az2hYsm4FDFeauzz2oFcO9XqNK7-dlQl35-U76wQefaLQv94yeTD0klOcsNdZzhnEETZ-lQKlzYJIph5N-Rx8ix337t0PM1DsLBtN8O026Q6oBxEWA0BJzrUrdIeZsh/s640/blogger-image--482146448.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klar , ferdig, gå!</td></tr>
</tbody></table>
Klart vi var spente. Vegvesen og metreologene varslet dårlig vær og oppfordret folk å bli hjemme, om å la bilen stå.<br />
<br />
Det snødde slik at skilt og veikryss var gjensnødde. Men krimdamene kom til slutt frem.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZbmFaxGMUAO_iPC9DoO8haHbCTPXMHQri_Uq8xXbS_T2akkSXCHco9sdy30weo6etBypKjZpfC56-VAh9tVCcjlALUBPsYyPj6HX2d_MvUCv-rcUyUfTJM72d2l7r4JmumK5y5HFGGkY9/s640/blogger-image-758298519.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZbmFaxGMUAO_iPC9DoO8haHbCTPXMHQri_Uq8xXbS_T2akkSXCHco9sdy30weo6etBypKjZpfC56-VAh9tVCcjlALUBPsYyPj6HX2d_MvUCv-rcUyUfTJM72d2l7r4JmumK5y5HFGGkY9/s640/blogger-image-758298519.jpg" /></a></div>
<br />
<br />
Bortsett fra metersvis med stolpesnø var parkeringsplassen på bokhotellet var nesten tom. Spørsmålet kom det noen?<br />
<br />
Chris Tvedt og hans bedre og vakre halvdel Elisabeth Gundersen var allerede ankommet men turtelduene holdt på rommet for å forberede sitt stereo-show.<br />
<br />
<br />
Peis og vin-hygge i resepsjonen lokket Teige og Remen som straks fikk mannlig selskap i blant annet Jan Kløvstad.<br />
<br />
<br />
Ikke fritt for at vi var litt spente:<br />
Turde folk å trosse det vanvittige været når avisene ba folk om å la bilen stå og bli hjemme?<br />
<div>
<br /></div>
For sannerlig det kom det folk. Først ramlet Lahlum og Egeland inn i resepsjonen som de reneste snømenn. Deretter den ene og den andre kriminteresserte.<br />
<br />
Show!<br />
<br />
For en helg!!<br />
Snøfallet skapte en egen atmosfære. Uvær, mørk sjø, is. Det var fortettet stemning inne. Ikke akkurat "Shining", men likevel spennende nok!<br />
Og ja, den hvite myke verden utenfor gjorde noe med oss.<br />
Første kveld bergtok Chris Tvedt og Elisabeth forsamlingen med fortellingen om samarbeid, samskriving og samliv i løpet av mange år og mange bøker. Men først nå står Elisabeth frem med navn på cover. Vi mer enn ante hvor viktig hun har vært for Chris forfatterskap lenge.<br />
Jeg måtte spørre," hvordan får dere det til, hvordan unngår dere å drepe hverandre når dere jobber så tett, hvordan unngår dere å bli skilt?"<br />
Respekt. Samarbeid. Lytte.<br />
Jeg hadde aldri fått det til.<br />
For meg er skriving mitt rom.<br />
Hans Olav Lahlum åpnet festivalen, hans kunnskaper er imponerende, han er virkelig som et levende leksikon. Han trakk opp de store linjene i krimlitteraturen, og evner å få forsamling til å le og more seg.<br />
I tillegg delte han norsk krimlitteratur i ulike kategorier.<br />
<br />
Jeg var i ilden også den kvelden,- leste og fortalte.<br />
God mat, hyggelige mennesker, lesere og kritikere.<br />
Og jeg gikk til sengs med smil om munnen.<br />
<br />
Neste morgen våknet jeg tidlig, lykkelig, skrev litt, og tittet ut på den gråsvarte sjøen. Vinden pisket opp havet, og satte meg i skrivemodus. Det er jo slikt landskap jeg skriver om i bok 2.<br />
Slik ble det en research-tur og,- eller kall det etterkontroll. Manus er jo for det meste klart.<br />
Og det skulle vise seg at det ble mer etterkontroll.<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw4ClLcUYxnmp4yIXBfUVYQWCaz719TqJBCwWsBwoyliaR3hIn6R4vky_-DC811g8Ue5jJhWutG6n-HHLMDVdcryQs67xm_Vs2EieVYEd3J-U0Y6C5lH0k3Cn3Tv-JiNmBe3inmnubAjX-/s640/blogger-image--2032024911.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw4ClLcUYxnmp4yIXBfUVYQWCaz719TqJBCwWsBwoyliaR3hIn6R4vky_-DC811g8Ue5jJhWutG6n-HHLMDVdcryQs67xm_Vs2EieVYEd3J-U0Y6C5lH0k3Cn3Tv-JiNmBe3inmnubAjX-/s640/blogger-image--2032024911.jpg" /></a><br />
<br />
I Tvedestrand var Terna cafe full av krimelskere og et stort oppbud av lokale journalister. Jeg hadde fått i oppdrag om å lage et krimplott basert på historien /sagnet om den kriminelle urmakeren fra Tvedestrand. Gøy var det. Publikum var med på å gjette løsning. Jeg improviserte, og ga kollega Tom Egeland oppgaver. Intetanende ble han da også selveste skurken, for det var selvsagt ordføreren som drepte den kriminelle for å få ro i byen, for å dekke over underslaget han og bankdirektøren hadde begått.<br />
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8bNrg2YhfgIhK_w1otwDgg4D_GjmI6wDueWgfKp_chxN22yU2K-xT5qNurJ8YS_zuPZPc2xvXHSAeqVjkQj8Giqi_PAeGXgGWhyphenhyphen1BlJeQqZpg4EUu4wi3eZZr3_ACkyxiqv443WaTUe5A/s640/blogger-image--1811446783.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8bNrg2YhfgIhK_w1otwDgg4D_GjmI6wDueWgfKp_chxN22yU2K-xT5qNurJ8YS_zuPZPc2xvXHSAeqVjkQj8Giqi_PAeGXgGWhyphenhyphen1BlJeQqZpg4EUu4wi3eZZr3_ACkyxiqv443WaTUe5A/s640/blogger-image--1811446783.jpg" /></a><br />
<br />
Så ville Agderposten og Tvedestrandsposten ha intervjuer,- og det ble flotte oppslag i dagene som fulgte.<br />
<br />
Her kan du lese hva Agderposten skrev: <a href="http://www.agderposten.no/kultur/tvedestrand-er-det-perfekte-asted-1.619492">Tvedestrand-er-det-perfekte-åsted</a><br />
Og her noe fra Tvedestrandsposten,- avisen la bare ut litt på nett <a href="http://www.tvedestrandsposten.no/lokale_nyheter/article7111821.ece">Hvem drepte urmakeren</a><br />
<br />
Trude Teige imponerte meg stort med sitt en time one-woman-show hvor hun trakk linjene fra sin egen familie og hvor hun levende fortalte om historiene bak bøkene. Rett og slett knallbra!!<br />
<div>
<br />
Den siste kvelden fortalte jeg om skriveprosessen rundt bok 2 og jeg leste også fra manus. Tror jeg skremte noen. Jeg fikk ihvertfall supre tilbakemeldinger,- takk, takk!!<br />
Hans Olav Lahlum utfordret meg på mine tanker om kvinner og krim. Hvorfor synes ikke flere kvinnelige krimforfattere på salgstatistikken, i media og i bokhandlere,- skriver vi ikke bra nok krim??<br />
Noe å tenke på...<br />
<br />
Jo, jeg mener at vi kvinner har noe å hente på å bli flinkere til å selge oss selv og bøkene våre. Vi er for beskjedne... i forhold til mange menn.<br />
Som å banne i kirken?<br />
Mulig, men jeg ser det også i jobben som journalist. Kvinner kvier seg til å stille opp som eksperter og intervjuobjekter, kvinner må føle de behersker alt før de tør, mens menn kanskje er flinkere til å gi f,- og å kaste seg ut på dypt vann.<br />
<br />
<br />
Men det beste er at jeg faktisk fikk et par viktige innspill fra publikum. Fantastisk å ha lesere som gir innspill. Jeg leste nemlig fra en spesiell scene hvor Christina går for å isbade en tidlig kald vintermorgen og hvor det etterhvert skjer noe som er relativt creepy.<br />
På vei ned til sjøen har hun en guffen opplevelse. Det flyr vesener i luften foran henne. Jeg hadde skrevet at det var flaggermus. Dumme meg, jeg hadde ikke researchet godt nok. Flaggermus er selvsagt i dvale om vinteren, de henger der opp ned.<br />
Så bra tabben ble oppdaget før manus gikk i trykken.<br />
Så da måtte jeg skrive scenen på nytt.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLF-w9l2IaM_3CsJF7cbpHYLN8ZysMVWV6pwLAZvu2PZMvobp5knpZSapgpnFfMIa0NaSQ8UARpMyb2BRG3zx7R3M2KnkA51xo56Pi34l4Qyi3jkZyXPFbBEc09Zhof2dZ-9YW4lSVRhXm/s640/blogger-image-1338999934.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLF-w9l2IaM_3CsJF7cbpHYLN8ZysMVWV6pwLAZvu2PZMvobp5knpZSapgpnFfMIa0NaSQ8UARpMyb2BRG3zx7R3M2KnkA51xo56Pi34l4Qyi3jkZyXPFbBEc09Zhof2dZ-9YW4lSVRhXm/s640/blogger-image-1338999934.jpg" width="361" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et par- tre dobbeltsider pluss innslag i NRK Sørlandet ble det.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Lørdagskvelden bød også på krim-quiz, god mat og bar.<br />
Søndag på kriminell gudtjeneste.<br />
Det var et fantastisk arrangement.<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZHCZZP17NpMJ1_3Ew7-Ed0F_-Uwji_eQFZG58x85viDvNC4j30Du7N1-A8228KXrj4SfzRx_Ue7JYlpnPHA4XrpYMOBLo-gXWCK896sdBIUMQ9ayJQcuuwUT0-HPpZiPhqTcGAFQ_debi/s640/blogger-image--1257564703.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZHCZZP17NpMJ1_3Ew7-Ed0F_-Uwji_eQFZG58x85viDvNC4j30Du7N1-A8228KXrj4SfzRx_Ue7JYlpnPHA4XrpYMOBLo-gXWCK896sdBIUMQ9ayJQcuuwUT0-HPpZiPhqTcGAFQ_debi/s640/blogger-image--1257564703.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Hans Olav Lahlum intervjuet meg og utfordret meg på kvinner og krim</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Jeg føler meg så uendelig takknemlig for å ha fått et bein til å stå på yrkesmessig. Bokverden gir meg så mye, og det er fantastisk å få mulighet til å bli kjent med så mange nye spennende mennesker. Forfattere, bokbloggere, og lesere.<br />
<br />
Her kan dere lese et par omtaler fra festivalen hos andre bloggere<br />
Som her hos bokbloggeir: <a href="http://bokbloggeir.com/2014/01/19/varme-hjerter-i-stolpesno/">Varme hjerter i stolpesnø</a><br />
og her fra Skrivehula: <a href="http://www.skrivehula.no/2014/01/rapport-fra-en-krimfestival/">Rapport fra en krimfestival</a><br />
Og her Agnes Matre sin,- hun er blogger og forfatter: <a href="http://agnesmatre.com/2014/01/19/erna-har-rett-jeg-kan-ikke-en-dritt/">Erna har rett jeg kan ikke en dritt</a><br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsaj2IujtijjDQHXSMkRGPZvvQEF4P5GfderC8Qc57C99qWUA3FvNTyaglPmRmiIRxwdCqTueEoih0EJ_iZsFTVNRYNgoHyChq9LLBg-7QwAOdVCI5vMNe5OAR3-d8_RfEoyyxSysax21U/s640/blogger-image--1526308254.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsaj2IujtijjDQHXSMkRGPZvvQEF4P5GfderC8Qc57C99qWUA3FvNTyaglPmRmiIRxwdCqTueEoih0EJ_iZsFTVNRYNgoHyChq9LLBg-7QwAOdVCI5vMNe5OAR3-d8_RfEoyyxSysax21U/s640/blogger-image--1526308254.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Agderposten</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Jeg er priviligert.<br />
Hele denne helgen tilbragte vi forfattere sammen med bokbloggere, kriminteresserte og med folk som bærer på en forfatterdrøm. Vi spiste frokost sammen, diskuterte, måket snø, spiste middag og hng i baren sammen. Vi utvekslet erfaringer, drømmer og skrivetips.<br />
Januarmørket, snøfallet og de høye snøfonnene skapte en egen intim atmosfære.Selv om jeg er inhabil, må jeg si at dette var den beste krimfestivalen jeg noensinne har vært på.<br />
<br />
Kommer gjerne igjen. Hører du Hans Olav og arrangørene bak bokbyen!<br />
Kanskje vi neste år får forfattere og lese til å isbade sammen fra Gjeving brygge?<br />
Det hadde vært noe!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
.<br />
<div>
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWUvmVid-zGFKRqSjbvHf_Qzs9T1hZrMKzcUm3P8kmMgl7SdlYBrpiTBkT68O4YSq5ne6T46gyVUbBgrV1-eExLGUY0EQjcJJX2_1iZ-07KngEVJ5HmUdxKYY90oG7eIdY7tL-YCd0NoDK/s640/blogger-image--2095502187.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWUvmVid-zGFKRqSjbvHf_Qzs9T1hZrMKzcUm3P8kmMgl7SdlYBrpiTBkT68O4YSq5ne6T46gyVUbBgrV1-eExLGUY0EQjcJJX2_1iZ-07KngEVJ5HmUdxKYY90oG7eIdY7tL-YCd0NoDK/s640/blogger-image--2095502187.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4KSHz2BW4me4QOXIRNgiGFXMvtJhe5iQhcZL0lGVrY7UjBBuavbZOJyGj2HlFf6Po3KYqFBNBuKyJI7q6DNsiQGnZeanvn9cNqG8AjLV5ZyWgc2Mb-7swGMVeKLGKNTc8qESPCKFdOd5f/s640/blogger-image-1037364527.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4KSHz2BW4me4QOXIRNgiGFXMvtJhe5iQhcZL0lGVrY7UjBBuavbZOJyGj2HlFf6Po3KYqFBNBuKyJI7q6DNsiQGnZeanvn9cNqG8AjLV5ZyWgc2Mb-7swGMVeKLGKNTc8qESPCKFdOd5f/s640/blogger-image-1037364527.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBDHoOEcaKyxoKVlcmG1t1VinGwT0QXj3gkv0O_uAB4F3EBHKLXp_S77sBcWSzhr3XeIzWMAAn05RfRENJ4ZOlJaYCWjJnwQTXRkBpy_rxwfggNH2s5ePRK3X2jIcJtOuki10sMl6Q99__/s640/blogger-image--1086067247.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBDHoOEcaKyxoKVlcmG1t1VinGwT0QXj3gkv0O_uAB4F3EBHKLXp_S77sBcWSzhr3XeIzWMAAn05RfRENJ4ZOlJaYCWjJnwQTXRkBpy_rxwfggNH2s5ePRK3X2jIcJtOuki10sMl6Q99__/s640/blogger-image--1086067247.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhyphenhyphen93l9cOGg_W4bUrJPGbSk2VIr5rxglkNogEFynztji-8Sl4c5GjNMbBE__WoLz3wj6wo_7eGWMJ54s5ELZkVFNwx75OwvTej5_GywyxJ6duog94I8_QQ4T-veJ_ngiBEM9539ZNy2QYF/s640/blogger-image-1958388462.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhyphenhyphen93l9cOGg_W4bUrJPGbSk2VIr5rxglkNogEFynztji-8Sl4c5GjNMbBE__WoLz3wj6wo_7eGWMJ54s5ELZkVFNwx75OwvTej5_GywyxJ6duog94I8_QQ4T-veJ_ngiBEM9539ZNy2QYF/s640/blogger-image-1958388462.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><br /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">t</td></tr>
</tbody></table>
</div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-8118095275622785782014-02-04T19:33:00.000+01:002014-02-04T22:57:34.690+01:00Nei, jeg har ikke gjort kreft til en hobby!<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiXmU9WlGzMM8NptZzZ_1nbFp5vF4WZPnkaWJ3ld2mI4_DmQ5WAKDqFtWICrQUcvt1Cb7eSnLacrFk0PDyUzy8Feg_L5OnRKpcMOUr9CHBXPRk6eSzB5HC4EfEmA_We_mM3H1NtWFoCg3H/s640/blogger-image--544572473.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiXmU9WlGzMM8NptZzZ_1nbFp5vF4WZPnkaWJ3ld2mI4_DmQ5WAKDqFtWICrQUcvt1Cb7eSnLacrFk0PDyUzy8Feg_L5OnRKpcMOUr9CHBXPRk6eSzB5HC4EfEmA_We_mM3H1NtWFoCg3H/s640/blogger-image--544572473.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skvatt litt da jeg dukket opp på topp på Bergens Tidendes nett</td></tr>
</tbody></table>
I dag har Bergens Tidende spandert spalteplass i papiravisen og i nettutgaven på meg og mine tanker om åpenhet om kreft og sykdom.<br />
<br />
Det er selvsagt hyggelig å få slike spørsmål, men av og til sier jeg nei til slikt.<br />
<br />
I dag var det til en god sak.<br />
Likevel skvatt jeg da de kjørte meg på topp i morgentimene. Og selvfølgelig med det mest saftige sitatet i saken.<br />
<br />
Det er verdens kreftdag i dag.<br />
Å ta bort fordommer og skam rundt kreft er blitt en greie for meg.<br />
Kreft rammer så mange. En tredel av oss får denne drittsykdommen en gang i livet.<br />
Likevel vekker det fortsatt oppsikt når man er åpen og forteller om frykt og smerte som kreftpasient.<br />
<br />
Jeg hadde aldri noen ambisjoner om å bli en offentlig stemme i kreftsaken.<br />
<br />
<br />
Bloggingen min hadde ingen edle hensikter om å hjelpe andre eller å fronte kreftsaken, som jeg skriver i Bergens Tidende.<br />
Her kan dere lese hele kronikken signert meg:<br />
<br />
<a href="http://www.bt.no/meninger/kronikk/Bloggingen-ble-egenterapi-3052582.html#.UvEtXr-Xw4Z">Blogging ble egenterapi</a><br />
<br />
Jeg brukte bloggen for å informere mine venner og kolleger kjapt og effektivt om kreften.<br />
<br />
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
"Jeg hadde ingen edle motiver, jeg tenkte ikke på å gi kreften et ansikt eller å hjelpe andre. Med bloggingen ville jeg dele informasjon om behandlingen og helsen til folk rundt meg.</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
</div>
<div class="hmedia span3 pull1 left expandParent noPrint animate" style="-webkit-transition: all 250ms ease-in-out; background-color: white; border-top-color: rgb(17, 17, 17); border-top-style: solid; border-top-width: 3px; clear: left; color: #121212; cursor: -webkit-zoom-in; float: left; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; left: 0px; line-height: 19px; margin: 0px 20px 10px -100px; position: relative; width: 280px;">
<img alt="" class="photo span3 animate" src="http://bt.mnocdn.no/incoming/article3053064.ece/ALTERNATES/w280c169/nn.JPG?updated=040220140830" data-picture-original="http://bt.mnocdn.no/incoming/article3053064.ece/ALTERNATES/w580c169/nn.JPG?updated=040220140830" style="-webkit-transition: all 250ms ease-in-out; border: 0px none; margin: 0px; vertical-align: bottom; width: 280px;" title="- Jeg ventet med å vise mitt skallete hode til håret hadde begynt å gro igjen." /><br />
<div class="caption" style="background-color: #111111; border-top-color: rgb(204, 204, 204); border-top-style: solid; border-top-width: 1px; bottom: 0px; color: white; font-size: 0.75rem; left: 0px; line-height: 1; padding: 5px; right: 0px; text-shadow: rgb(0, 0, 0) 0px 0px 5px;">
<h2 style="display: inline; float: none; font-family: arial, sans-serif; font-size: 0.875rem; line-height: 1; margin: -2px 4px 0px 0px; position: relative; text-rendering: optimizelegibility; top: 1px; word-wrap: break-word;">
</h2>
- Jeg ventet med å vise mitt skallete hode til håret hadde begynt å gro igjen.<br />
<div class="credits" style="font-size: 10px; font-weight: bold; margin-top: 6px; text-transform: uppercase;">
<strong>FOTO:</strong> PRIVAT</div>
</div>
</div>
<strong style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px;">Å blogge </strong><span style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px;">var en effektiv og oversiktlig måte å holde folk orientert på og samtidig beskytte meg selv på. Det gjorde livet enklere. Ved å fortelle om kreften og behandlingen eide jeg sannheten om helsen min. Om kreften hadde sørget for at jeg mistet kontroll over det meste i livet, styrte jeg gjennom bloggen hva andre visste om sykdommen. Dessuten var det tidsbesparende. Jeg slapp å fortelle den samme historien 20 ganger om dagen. Kreften hadde tatt fra meg kreftene, og jeg var for syk til å dra på jobben. Men hodet mitt var ikke gått i stykker, noen linjer på Mac-en min i sofaen fikset jeg.</span><br />
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
<strong>Mestring er viktig </strong>i livet, også for syke. Å skrive og å formidle er en viktig del av livet mitt. Jeg omskapte redselen for kreften til noe som ga meg skriveglede. Gjennom bloggen fikk leserne innblikk i uvisshet og ventetid før og etter operasjon, i smertene, i kvalme og bivirkninger av cellegift, i håravfall og parykkjøp, i møter med leger, med Nav og helsevesen, frustrasjoner over helsebyråkrati, kosthold, trening, nye bivirkninger, sykehusinnleggelse, prøver, turglede og hverdagslykke. Jeg skrev og tok «selfies» av meg selv og delte på bloggen, av og til hver dag, av og til bare noen dager i uken."<br />
<br />
Men bloggen min vokste.<br />
<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 1em;">
"Bloggen ble en slags helsedagbok. Jeg ga mye, men prøvde å balansere, ikke være for privat. Jeg var bevisst at jeg hadde tre barn i sårbar alder. Var jeg i tvil, spurte jeg barna til råds om tekst og bilder. Jeg viste meg aldri som styggest, som tristest, jeg delte ikke foto av arr eller operasjonssår, ikke nakne pupper, og jeg ventet med å vise mitt skallete hode til håret hadde begynt å gro igjen.</div>
<div style="margin-bottom: 1em;">
<strong>Og det var mange </strong>bivirkninger jeg ikke orket å formidle. Likevel traff jeg åpenbart noe med å fortelle om hvordan hverdagen til en kreftpasient kunne fortone seg. Bloggen min ble lest. Det mest leste blogginnlegget fikk over 20.000 klikk. Det sier seg selv at det ble flere enn venner og kolleger som søkte bloggen.</div>
<div style="margin-bottom: 1em;">
Etter hvert har jeg forstått at folk har brukt bloggen som en A-B-C i kreftbehandling. Andre kreftsyke og pårørende fant trøst i mine skriverier. Leger og sykepleiere leste den. Andre kreftpasienter tok kontakt som om jeg var ekspert, andre takket for at jeg formidlet tanker de også hadde, og mange var takknemlige for praktiske råd. Dette fylte meg med glede. Tenk, mine skriverier hjalp andre! Bloggingen utviklet seg og ga livet som pasient en ny dimensjon. Det kjentes meningsfullt å dele erfaringer."</div>
<div>
Ja, det er meningsfullt at andre er takknemlige for mine tanker. De var ganske universelle tror jeg og har jeg forstått på alle tilbakemeldinger fra andre kreftpasienter.</div>
</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Men å bli en halvoffentlig stemme i kreftsaken har også hatt sin pris.</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Av og til blir jeg møtt med spørsmål om jeg har gjort kreft til en livstil. </div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Nei, jeg har ikke det. Men livet blir aldri helt som før. Selv om jeg er kreftfri og har gode prognoser er livet mitt endret. Jeg har mindre energi, jeg har noen dumme bivrikninger og sist men ikke minst jeg har fått den lille frykten inne i meg som en svart liten flekk. Av og til blir den større. Når dere blir hoven på kjertlene i halsen, tenker dere at dere blir forkjølet. Jeg kjenner på usikkerhet og frykten blir litt større, det kan ikke være kreft da?</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Dere som ikke har hatt kreft, vil aldri forstå denne fundamentale endringen vi får i vårt sinn.<br />
Derfor sier dere at jeg må legge kreften bak meg.<br />
Ja, jeg prøver etter beste evne.<br />
Det blir bedre og bedre, men den lille svarte flekken ligger der på lur, erter meg, for så å forsvinne igjen.</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Slik er det bare.</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Livskunsten nå blir å leve med slik usikkerhet, uten at den plager meg. Jeg må lære å gi blaffen samtidig som jeg er observant for kroppslige forandringer. </div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Åpenhet har også ført til at noen tror jeg er grenseløs. Hva folk får seg til å spørre om.<br />
Men nei, jeg svarer ikke på inntrengende spørsmål fra fremmede om jeg fjernet puppe, hvordan sexlivet mitt er, og hvordan barna taklet det.</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Nei, det er hit men ikke lenger!!</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
Som jeg skrev:</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
<strong>" Det finnes ingen </strong>fasit for hvordan takle sykdom. Jeg vet at det eneste rette er å ha respekt for hverandres valg. Selvfølgelig er det ok å ikke være åpen. Og selv om man har valgt å være åpen er det helt greit å si. «Jeg har ikke lyst til å snakke om kreften akkurat nå.»</div>
<div style="background-color: white; color: #121212; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 19px; margin-bottom: 1em;">
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-46380941232626151222014-01-22T20:41:00.000+01:002014-01-22T23:30:18.517+01:00Takk, Anbjørg!<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFH-kRUKTIG5DhJGhiPV-lEiInLwBSEilI2t-pzuFALp87zpgzuFyCardkmqLtLNCP8IjjrA-qs-c9x6zJrIPKwIihKfGSabK-N0sQfRR8XVJxTdVVyIMC_lJe5LOHdg-tegcYH5BrLLAu/s640/blogger-image--1731044133.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFH-kRUKTIG5DhJGhiPV-lEiInLwBSEilI2t-pzuFALp87zpgzuFyCardkmqLtLNCP8IjjrA-qs-c9x6zJrIPKwIihKfGSabK-N0sQfRR8XVJxTdVVyIMC_lJe5LOHdg-tegcYH5BrLLAu/s640/blogger-image--1731044133.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kjærlighetsgudinnen har lukket øynene og lagt ned pennen. Men hun vil leve videre i mange av oss.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Mange har skrevet og sagt mye vakkert om Anbjørg Sætre Håtun det siste døgnet.<br />
<br />
Selv har jeg følt sorg og også kjent et stikk av redsel ved hennes bortgang.<br />
Jeg hadde ikke tenkt å skrive om Anbjørgs betydning for meg, men gjør det likevel etter at jeg i dag ble intervjuet av P2s Nyhetslunsj om Anbjørg, kreft og åpenhet.<br />
Intervjuet fikk meg til å reflektere over hva Anbjørg har betydd for meg og for andre.<br />
<br />
Du kan høre innslaget her: <a href="http://radio.nrk.no/serie/nyhetslunsj/npub44001514/22-01-2014#t=15m47s">Fra Nyhetslunsj. Om Anbjørg, kreft og åpenhet</a><br />
<br />
Med sin åpenhet om kreft, utmattelse og smerter har hun bidratt til å synliggjøre alvorlig sykdom.<br />
Hun har gitt de svake og syke en stemme i det offentlige rom.<br />
Samtidig sto hun for skjønnhet, livslyst og håp.<br />
Som VGs kommentator skrev. Hun var mer enn en kjendis med en farlig sykdom. Hun <span style="background-color: white; font-family: helvetica-neue, helvetica, arial, sans-serif; font-size: 18px; line-height: 24px;">ble et symbol på vår tids åpenhet om det som tidligere var privat. Slik ble hun også en støtte og inspirasjon for mange andre i krevende og desperate situasjoner.</span><br />
<br />
<br />
Jeg har skjønt lenge hvilken vei det gikk med flotte, fargerike og varme Anbjørg. Brystkreft med fjernspredning til andre organer har ingen lykkelig utgang. Noen helbredende kur finnes ennå ikke. Det er bare snakk om tid.<br />
Noen får mange år. Anbjørg fikk bare et år og to måneder etter tilbakefallet. Så urettferdig rammer kreften. Så vondt og smertefullt. Mine tanker går til hennes elskede Jon, hennes tvillingbror, søster og foreldre. Anbjørg delte øyeblikkene med sin flotte familie på Instagram og Facebook, og mange føler nok at de kjente Anbjørg.<br />
Jeg har krysset fingre og tær den siste tiden, da jeg forsto at slutten nærmet seg.<br />
<br />
Selv snakket hun ikke mye om døden. Selv med sin fryktelige diagnose mistet hun aldri håpet. Hun fokuserte på livet og kjærligheten, og nøt hvert gode øyeblikk. Og fortsatte å dele øyeblikkene i det offentlige rom.<br />
Ikke bare de gode, men også de smertefulle øyeblikkene delte hun. Men alltid akkopagnert av kloke, vakre ord som fikk oss alle til å reflektere over våre egne liv.<br />
Hun løftet andre kreftsyke, ga andre håp og tro på gode dager. Med sine varme, velformulerte setninger ga hun mange aha-opplevelser. Selv når det er som mørkest finnes det liv, lys og håp. Og det kommer alltid gode dager etter de vonde. Uansett. Hold fast på det.<br />
Hennes budskap var; ta vare på kjærligheten, på vennskap, lev her og nå, nyt livet så lenge du har det. Hun sto for tro, håp og kjærlighet.<br />
Eller for å bruke hennes egne ord: "Jeg lever med håp og kjærlighet så lenge jeg har livet."<br />
<br />
Selv det å være kreftsyk ga hun et flott ord: chemo-babe kalte hun seg.<br />
Hun brukte humor, og fortalte om service, forpleining og chemococtail når hun var innlagt for å få doser med cellegift.<br />
<br />
<br />
<br />
Da jeg fikk kreftdiagnosen, tok jeg flere runder med meg selv og familien om hvor åpen jeg skulle være. Jeg valgte åpenhet, inspirert blant annet av Anbjørg.<br />
Jeg fortalte om kreften første gang her på denne bloggen etter å ha informert mine nærmeste og jobben.<br />
<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2011/11/fra-himmel-til-helvete.html">Fra Himmel til helvete</a><br />
Det har jeg aldri angret på.<br />
<br />
Jeg trådte i Anbjørgs fotspor. Med sin åpenhet om vanskelige tema som sykdom var hun en foregangskvinne. Etter henne var det enklere for oss andre å snakke om sykdom og kreft.<br />
<br />
Hun var med på å ufarliggjøre og synliggjøre de kreftsyke allerede i 2004 da hun fikk brystkreft første gang. Hun bød på seg selv. Da hun måtte slutte i NRK fordi hun hadde vært for lenge sykmeldt, skapte hun seg sin egen karriere. Hun brukte erfaringen fra å mestre sykdom til å skrive bøker, holde kurs og foredrag. Anbjørg ble om mulig enda mer kjent etter at NRK-karrieren tok slutt. Det står det stor respekt av. Dama var ikke bare vakker og modig, hun hadde guts og tæl!<br />
<br />
Anbjørg tok kontakt med meg da hun fikk tilbakefall av brystkreften i 2012 for å få råd og innspill. Hun kjente meg fra NRK og visste om bloggen min. Første gang hun hadde kreft fikk hun ikke cellegift, så selv om jeg var mindre erfaren som kreftpasient enn henne var hun vitebegjærlig på råd om hvordan hun skulle forberede seg på håravfall og på andre bivirkninger av cellegiften. Hun var begeistret for det jeg delte med henne av erfaringer og tanker. Sammen kunne vi fleipe om bivirkninger og ting vi gjorde for å lette livet på cellegift.<br />
Siden hadde vi regelmessig kontakt.<br />
Hennes varme og omtanke skinte igjennom i dialogen med meg; hun kalte meg alltid ord som den vakre, du skjønne, gode, du søte snille. Ord som mange er redde for å bruke om andre. Men hun var også raus med komplimenter.<br />
<br />
Som meg likte hun ikke at folk snakket om å kjempe mot kreften. Det handler ikke om viljestyrke , om egeninnsats. Det handler om at kreften rammer vilkårlig og blindt. Kreft er ikke rettferdig. Kreft ( med få unntak) kan ikke forebygges.<br />
Folk som meg kunne skrive om slike tanker her eller på Facebook, men Anbjørg nøyet seg ikke med det. Hun skrev kommentarartikler i Aftenposten og andre medier .<br />
"Vi vil så gjerne at liv og helse skal være et resultat av vår egen innsats, men så er det en gang slik at mye handler om uflaks og tilfeldige hendelser vi ikke rår over, " sa hun da hun ble syk igjen .<br />
<br />
Å vise svakhet er ikke vanlig. Men den som tør, kan bli sterkere.<br />
For det å dele gir også den syke styrke.<br />
Som henne opplevde jeg at det å være åpen om kreften ga meg kraft. Jeg ble løftet frem av andres heia-rop og hilsner. Jeg brukte bloggen her for å informere mine venner, kolleger og naboer om sykdommen og behandlingsløpet. Jeg eide sannheten om meg selv og unngikk rykter og spekulasjoner. Etterhvert ga bloggingen mening, fordi så mange andre syke fant trøst og råd i mine historier.<br />
<br />
Anbjørg var raus. Hun delte mye. Mer enn meg. Blant det sterkeste hun delte var sorgen over å aldri kunne bære frem et barn. I en av hennes kommentarartikler fortalte hun om to spontanaborter rett før hun fikk tilbakefall. Det var sterk lesning.<br />
Hun postet også bildet av seg selv nyoperert, med et bryst. Modigere enn de fleste.<br />
<br />
Jeg glemmer aldri bildet hun la ut på Instagram i sommer. Med et nakent gråtende ansikt etter en nedslående beskjed fra sykehuset. Senere fikk vi vite at kreften hadde spredt seg til hjernen. Også det delte hun etterhvert. Hun fortalte om perioder hvor hun mistet språket.<br />
I perioder delte hun nesten daglig bilder og betraktninger som var en nytelse å lese. Etterhvert ble oppdateringene sjeldnere, ordene færre. Vi følgere ventet utålmodig på livstegn. Mange av oss ble nesten avhengig av gullkornene og livsvisdommen hennes. Daglig sjekket vi Instagram for å få et livstegn.<br />
Det siste hun skrev var 1. juledag. " Takk kjære liv.For at du har skjenket meg en så nydelig familie.... (Her fortsatte mange vakre ord om familien og det fantastiske julemåltidet de delte)Og til slutt: Dette er et måltid det til og med vil gå gjetord om i himmelen!"<br />
Som om hun visste at det ble det siste hun skrev.<br />
For det kom ikke flere oppdateringer.<br />
Og nå er det slutt.<br />
Hvil i fred, Anbjørg. Du har betydd så mye for mange, og din livsvisdom vil leve videre i oss.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhugiXecY7oHWCYHTqsZmQRAKZzOmEGddZ61QK9J3V6Zg95vN98D6mNuAuix0E-pZYWjI55iRgPENmCY_y08VR2VvmxWUvKVFe7KHwPHD953Sv8xr5evNGAJY4DU9-6_Lgi9kZowQqqhWPi/s640/blogger-image--1366822242.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhugiXecY7oHWCYHTqsZmQRAKZzOmEGddZ61QK9J3V6Zg95vN98D6mNuAuix0E-pZYWjI55iRgPENmCY_y08VR2VvmxWUvKVFe7KHwPHD953Sv8xr5evNGAJY4DU9-6_Lgi9kZowQqqhWPi/s400/blogger-image--1366822242.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I Dagsnytt-studio med Kari Ørstavik</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-12837011556791667352014-01-18T09:05:00.001+01:002014-01-18T09:32:24.292+01:00Så heldig jeg er!<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoNZAMj2V9mQ_HilN5lQbZ3qbEIV_1tSPOQvgkFTIsxiOUrlhrV1We-KdjjKenvQAxforXN4Wec64H7qN6nIVbG31PIRPRF5dehUITSgPemwh7qVkyaijs5xDIH4tTgZyQiKdMZnNRm8Yi/s640/blogger-image--113825245.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoNZAMj2V9mQ_HilN5lQbZ3qbEIV_1tSPOQvgkFTIsxiOUrlhrV1We-KdjjKenvQAxforXN4Wec64H7qN6nIVbG31PIRPRF5dehUITSgPemwh7qVkyaijs5xDIH4tTgZyQiKdMZnNRm8Yi/s640/blogger-image--113825245.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Skrivero!</td></tr>
</tbody></table>
Jeg våkner imorges, strekker meg og kjenner bare en så god god lykkefølelse. Fylt av takknemlighet for alt hva livet mitt gir meg, står jeg opp og titter ut av vinduet. Ut på åpent hav, et snødekket kystlandskap, sørlandshus. Det er ro. I det fjerne hører jeg noen som måker snø. Vinden puster og bølgene som slår mot land.<br />
Jeg vet at en spennende dag ligger foran meg.<br />
Og jeg tenker hvor utrolig heldig jeg er.<br />
Her er lille jeg som foredragsholder på en krimfestival. For et par år siden virket det helt usannsynlig.<br />
Men tenk jeg var så heldig at jeg realiserte bokdrøm. Jeg kom gjennom nåløyet i forlaget og kan kalle meg krimforfatter!!<br />
<br />
I dag skal jeg lede an i et krimplott som jeg har laget for anledningen på en cafe inne i Tvedestrand klokken elleve. Da jeg våknet i morges, fikk jeg en ny ide til plottet og løsningen som publikum skal gjette, og jeg har rablet det ned på arkene jeg før har skrevet.<br />
Senere i dag skal jeg fortelle om skrivingen min og avsløre litt av bokprosjektet jeg har holdt på med mens jeg har vært syk. Det skjer her på bokhotellet på Gjeving klokken 16. Tom Egeland skal fortelle om sitt forfatterskap rett før, klokken 15 og Trude Teige klokken 17, rett etter meg.<br />
Og senere i kveld blir det krimquiz med mer.<br />
<br />
Fylt av glede og takknemlighet tenker jeg på alt jeg er så heldig å få oppleve.<br />
Ikke bare har jeg hatt så mange spennende og givende år som journalist hvor jeg har fått se det meste av Norge og mye av verden gjennom mine reportasjereiser,- de siste to årene , også mens jeg har vært syk, har vært fylt med opplevelser, reiser, møte med lesere og med andre forfattere og bokfolk.<br />
Hver gang jeg er på slike bokarrangementer tenker jeg på hvor fantastisk heldig jeg er,- og blir like glad hver gang folk kommer for å høre på meg. Møte med lesere er noe av det mest givende og morsomme med å være forfatter.<br />
<br />
Kvelden i går var super. Mange trosset snøføyken og kjørte på glatte veier for å komme hit for å høre på oss seks forfattere,- alle mer etablerte og kjente enn meg.<br />
Mer utførlig rapport kommer!<br />
Dette måtte bare bli en spontan lykke-blogg!<br />
<br />
I hele dag og kveld blir det krim, god mat og samvær med lesere og forfatterkolleger. Gleder meg til dagen!<br />
Men først nå, litt skriving og polering av det jeg i dag skal snakke om.<br />
God lørdag!!<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE-gXt1lTHmQdfgcOLMc9933Gz9MWcPnuspcD1UfE4YRRW-JzQNDv8qkhEkEfiRCVPNuNkIceEDDy891oJcICHvR0Xwbv-vsjdU4iV0BdS7tm-16XWb2RNxRrgvUIN2-jC6XWSbkHobe-r/s640/blogger-image--2134688055.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE-gXt1lTHmQdfgcOLMc9933Gz9MWcPnuspcD1UfE4YRRW-JzQNDv8qkhEkEfiRCVPNuNkIceEDDy891oJcICHvR0Xwbv-vsjdU4iV0BdS7tm-16XWb2RNxRrgvUIN2-jC6XWSbkHobe-r/s640/blogger-image--2134688055.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEho-1Bf6xhTZLPAuPss-3YwYalzdIFtwbN_eqIKAtS4KMhDbjc8xNmeZmC0GE_IgDZt3wBBsnWyTFvL5w8IaElk1O-zFVLtqagyrV6-pWvI1dCD9FI3Z-W1FgAUF_H6elmrtVtuVI9WDSx4/s640/blogger-image-2086704013.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEho-1Bf6xhTZLPAuPss-3YwYalzdIFtwbN_eqIKAtS4KMhDbjc8xNmeZmC0GE_IgDZt3wBBsnWyTFvL5w8IaElk1O-zFVLtqagyrV6-pWvI1dCD9FI3Z-W1FgAUF_H6elmrtVtuVI9WDSx4/s1600/blogger-image-2086704013.jpg" /></a></div>
Trude Teige og meg ut på tur i snøføyka til Tvedestrand<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbUsv_ajoPSIYI5Mc4ZIzvqbgzOnX0XjpDnNWUOppJmlxzQvu3kahtSGJLTvuT0Ec6bVEv7mLsiqoLlYrZP-g4NimAS3FrOXwShsL4s4yuivg7-iJYl3_VNPXPAZJO8byBBiSteEamTtSv/s640/blogger-image--1461043605.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbUsv_ajoPSIYI5Mc4ZIzvqbgzOnX0XjpDnNWUOppJmlxzQvu3kahtSGJLTvuT0Ec6bVEv7mLsiqoLlYrZP-g4NimAS3FrOXwShsL4s4yuivg7-iJYl3_VNPXPAZJO8byBBiSteEamTtSv/s640/blogger-image--1461043605.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Chris Tvedt til høyre fortalte om skriving med kona og kjæresten Elisabeth Gulbrandsen</td></tr>
</tbody></table>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-49585834190339889012014-01-13T19:50:00.003+01:002014-01-14T13:40:15.606+01:00På krimfestival med etablerte forfattere<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Til helgen er jeg invitert til å spise kirsebær med de store. Er det ikke det ordtaket sier? Føler meg ihvertfall slik.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Jeg er invitert til Tvedestrand for å snakke om forfatterskapet mitt sammen med langt mer etablerte krimforfattere som Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Trude Teige og Chris Tvedt. Hvordan jeg har havnet i så flott selskap med min eneste ene utgitte krimbok, vet ikke jeg. Men jeg tar det som et stort kompliment! For forfatterskapet mitt er ikke stort sammenlignet med disse.</b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Jeg føler meg veldig heldig, priviligert rett og slett. Det er ikke gitt at en ukjent forfatter som meg blir invitert på festivaler, men jeg har så langt hatt flaks og fått være med på flere i løpet av min korte forfatterkarriere.</b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinHeYGLW2eabEsRFWk44zB7BFz0fN4zP4Pqs4x5_tOgSBAR9azF_jdnLtvB7d0f673_6LkvOAyzf9XrIhu24lBffqnEcoyUs-6932ZiZa5XMlPvCzny4cxWSrLN_AsTY94bjRU2YF4iyIb/s640/blogger-image-1549467636.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: -webkit-auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinHeYGLW2eabEsRFWk44zB7BFz0fN4zP4Pqs4x5_tOgSBAR9azF_jdnLtvB7d0f673_6LkvOAyzf9XrIhu24lBffqnEcoyUs-6932ZiZa5XMlPvCzny4cxWSrLN_AsTY94bjRU2YF4iyIb/s640/blogger-image-1549467636.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lykkelig og uvitende. Jeg to dager før jeg oppdaget kreften på bokarrangement i Tvedestrand</td></tr>
</tbody></table>
</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Festivalen heter Hans Olav Lahlums krimfestival og har program i tre hele dager,- fra fredag kveld til søndag. Om festvalen skriver arrangørene: </b></span></span><span style="background-color: #eeeeee; color: #333333; font-family: 'Lucida Grande', Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 24px;"> </span><span style="background-color: #eeeeee; color: #333333; font-family: 'Lucida Grande', Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 24px;"> Norges mest spesielle krimfestival, med kriminalfilm, enkeltforedrag, krimgåter, samtaler og kriminelle påfunn.</span><span style="background-color: #eeeeee; color: #333333; font-family: 'Lucida Grande', Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 24px;"> </span><br />
<span style="background-color: #eeeeee; color: #333333; font-family: 'Lucida Grande', Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 24px;">Les mer på Bokbyens hjemmeside: <a href="http://www.bokbyen-skagerrak.no/hans-olav-lahlums-krimfestival/">bokbyen-skagerrak.no/hans-olav-lahlums-krimfestival/</a></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Jeg skal delta på flere arrangementer for å snakke om forfatterskap, lese fra den nye boken, og jeg skal ogå lede an i et ambisiøst krimplott-opplegg lørdag formiddag i Tvedestrand sentrum.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Håper mange kjente og ukjente kommer!!</b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span>
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Festivalen har allerede fått mange oppslag i lokale media. Her fra Agderposten: <a href="http://www.agderposten.no/kultur/skal-lose-sorlandets-krimgate-1.608991">Skal løse sørlandets krimgåte</a></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Ja , Sørlandet og Tvedestrand har en spesiell plass i hjertet mitt. Vi har sommerhus der, og jeg har feriert på Sandøya og i Holmesund de siste 20 år. Og jeg er ofte på hytta, helt alene for å skrive. For det er når jeg er alene på en hytte i havgapet eller høyt til fjells på vidda at jeg skriver best de mest skumle scenene.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Og ja, jeg kan avsløre det nå siden det har stått i flere aviser. Den neste krimboken min har handling fra blant annet Sørlandet. Inspirasjon har jeg selvsagt funnet gjennom mine mange opphold der nede. Det blir mye røft vær, sprengkulde, mye kaldt isvann, bølger, bløde konsonanter, nabokonflikter og familiehemmeligheter i den nye boken.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Bokblogger Geir Tangen har avslørt mer i denne bloggposten <a href="http://bokbloggeir.com/2013/12/30/et-skremmende-godt-nytt-ar/">Et skremmende godt år</a>.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Mulig jeg er vel åpenhjertig, i og med at jeg ennå ikke vet når boken kommer ut. Jeg håper på utgivelse til høsten, men i denne bransjen vet man aldri.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>I sommer bokbadet jeg Jørn Lier Horst i Tvedestrand.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Og jeg har deltatt selv på flere bokarrangementer i byen. Den første hadde jeg to dager før jeg oppdaget kreften.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Så det er med litt andakt jeg drar ned dit nå for å fortelle om skriveprosjekt, ny bok,- om hvordan jeg utvikler plott og hvordan jeg jobber med skriving.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Dette skriver bokblogger Geir Tangen om meg.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<em style="background-color: #bcc5c1; border: 0px; color: #747775; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 24px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"> Jeg kommer med en oppfølger av På direkten, og håper på at den er klar til høsten. Boka har samme hovedpersoner i politietterforskeren Christina Fiori Mørk og journalisten Runa Jæger. Begge to befinner seg på et sted langs kysten , da Christina tilfeldig finner en drept person utenfor hytta si. Både Christina og Runa blir satt på store mentale og fysiske prøver i denne boken. Det er midtvinters, det er kaldt, det er mye isvann, snø og dårlig vær i et røft kystlandskap. Bok 2 har altså ikke handling i Oslo men i et øysamfunn . Jeg hadde lyst til å skape et nytt miljø rundt mine hovedpersoner, og handlingen dreier rundt nabokonflikter , nedarvet fiendskap gjennom generasjoner , smålighet , farlige hemmeligheter og et mysterium fra krigens dager. Bok 2 har som «På direkten» også et fokus på dynamikken mellom media og politi. Planen min er å komme med i hvertfall to bøker til med Christina, og hver gang vil jeg ha handling fra nye miljøer. Jeg har skrevet manus mens jeg har vært kreftsyk, så det ligger mye vilje og smerte og livsglede i dette for meg, </em><span style="background-color: #bcc5c1; color: #747775; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 24px;">kan Remen fortelle.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Ja, boken ble skrevet mens jeg var syk. Hver dag, med unntak av dager hvor jeg var for dårlig og svak, skrev jeg om formiddagen etter at barna var dratt på skolen. Manus og førsteutkast var klar før jeg begynte i jobb. Nå bruker jeg helger og fritid til å polere, kutte og forbedre. </b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Til helgen blir kunsten å fortelle litt, pirre nysgjerrighet hos fremmøtte, uten å avsløre for mye.</b></span></span><br />
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>Greier jeg det?</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b>HER ER PROGRAMMET.</b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;">Hans Olav Lahlums krimfestival på Bokhotellet på Gjeving og i Tvedestrand, </span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;">17.-19. januar 2014 </span><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;">Fredag </span><span class="text_exposed_show" style="background-color: white; color: #333333; display: inline; font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 18px;">17. januar<br />Kl 1900 Bokhotellet: Hans Olav Lahlum åpner festivalen med foredraget. Hvem er de beste norske? Historiske krim og sjangere. Kr 100,- (50,- for boende gjester)<br />Kl 2000 Bokhotellet: Middag med mord. Trude Teige, Tom Egeland, Anne Cecilie Remen og Hans Olav Lahlum leser for aller første gang fra bøker som ennå ikke er kommet ut! Kr 425,-<br />Kl 2200 Bokhotellet: Chris Tvedt/Elisabeth Gulbrandsen: Det skrivende ekteparet, advokat- og politikrim. Kr 100,- (50,- for boende gjester)<br />Lørdag 18. januar<br />Kl <a href="tel:0830-1000" x-apple-data-detectors-result="0" x-apple-data-detectors-type="telephone" x-apple-data-detectors="true">0830-1000</a> Bokhotellet: Kriminell frokost med forfatterne<br /><br />Kl 1100-1230 Hvem drepte urmageren i Tvedestrand? Lesere blir invitert til å løse historiens største krimgåte i den yndige lille Sørlandsby. Anne Cecilie Remen leder an i plottet, med introduksjon i Terna Kafé. Kr 100,- som inkluderer verdikort kr 50,- for kjøp av krimbøker i bokhandlene.<br />Kl 1230-1400 Vandring langs krimbokhyllene i bokbyen med Hans Olav Lahlum, Anne Cecilie Remen, Trude Teige, Chris Tvedt, Elisabeth Gulbrandsen og Tom Egeland som vegvisere. Gratis.<br /><br />Kl 1500 Bokhotellet: Tom Egeland: Jo Nesbø og meg – de lange historiske spenn. Spenningsforfatter eller krimforfatter? Kr 100,- (50,- for boende gjester)<br />Kl 1600 Bokhotellet: Anne Cecilie Remen letter på sløret. Kvinner i krim. De aller første smaksprøver på ny krim, der deler av handlinga foregår i Tvedestrand. Kr 100,- (50,- for boende gjester)<br />Kl 1700 Bokhotellet: Trude Teige: Dei sanne historiene bak bøkene. Kr 100,- (50,- for boende gjester)<br />(for alle tre foredraga Egeland, Remen, Teige kr 200,-)<br /><br />Kl 1900-2230 Bokhotellet: Kriminell helaften med et blodig måltid. Hans Olav Lahlum med kontrapunkt-krimquiz, der alle seks forfatterne er med. Filmsnutter. Flere andre innslag. Kr 495,- </span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="color: #333333; font-family: proxima-nova-1, proxima-nova-2, Tahoma, Verdana, Arial, sans-serif; font-size: x-small;"><span style="line-height: 24px;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGZYIXGBmfs_k4VROufo488pTSaY83ajYNaVRpLiLe4zLI2uUxL0FIbVogKr3X6q2ouZnOBDtbejY4mz2ZbAd0_9nx6dq9spijvvkCsQk3JEsphlliv7FqhdlIWaV9Ey62rsYD3Esj2Vsw/s640/blogger-image--1635486886.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGZYIXGBmfs_k4VROufo488pTSaY83ajYNaVRpLiLe4zLI2uUxL0FIbVogKr3X6q2ouZnOBDtbejY4mz2ZbAd0_9nx6dq9spijvvkCsQk3JEsphlliv7FqhdlIWaV9Ey62rsYD3Esj2Vsw/s640/blogger-image--1635486886.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I sommer bokbadet jeg Jørn Lier Horst i Museumshaven i Tvedestrand</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqmDukoJ09c2Q9wyUlbe7WJjtjFAr9lms7iHgjCw8aRogaBhHHhi3G9tIildPaXpGj56N3jId36Vn9CVAytqDRhSGwG0cv3X7fjp0YgYN2eSfURn9AhrFmw8y6eIEHyLyv8984G_kjonMQ/s640/blogger-image--1457435715.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqmDukoJ09c2Q9wyUlbe7WJjtjFAr9lms7iHgjCw8aRogaBhHHhi3G9tIildPaXpGj56N3jId36Vn9CVAytqDRhSGwG0cv3X7fjp0YgYN2eSfURn9AhrFmw8y6eIEHyLyv8984G_kjonMQ/s640/blogger-image--1457435715.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Personlige hilsner er hyggelig å forfatte når jeg signerer bøker!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinHeYGLW2eabEsRFWk44zB7BFz0fN4zP4Pqs4x5_tOgSBAR9azF_jdnLtvB7d0f673_6LkvOAyzf9XrIhu24lBffqnEcoyUs-6932ZiZa5XMlPvCzny4cxWSrLN_AsTY94bjRU2YF4iyIb/s640/blogger-image-1549467636.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: -webkit-auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinHeYGLW2eabEsRFWk44zB7BFz0fN4zP4Pqs4x5_tOgSBAR9azF_jdnLtvB7d0f673_6LkvOAyzf9XrIhu24lBffqnEcoyUs-6932ZiZa5XMlPvCzny4cxWSrLN_AsTY94bjRU2YF4iyIb/s640/blogger-image-1549467636.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Lykkelig og uvitende. Jeg to dager før jeg oppdaget kreften på bokarrangement i Tvedestrand</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-50563305336699438212014-01-09T15:32:00.001+01:002014-01-09T18:33:00.686+01:00Ventetid over: frisk og kreftfri!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiimqxFaoaAIDUXLojk7wgwDA591R46Q4xPzPcTn4QXW_ux4TLVzXxjPbV6rQ0IbWOUwtRYmjw0gIQ351b_djKj6O22YmmCass2LMPiM357QnUb03mrDMlwZ4TByRAurTcavxVhzo4O6AJV/s640/blogger-image--1043035324.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiimqxFaoaAIDUXLojk7wgwDA591R46Q4xPzPcTn4QXW_ux4TLVzXxjPbV6rQ0IbWOUwtRYmjw0gIQ351b_djKj6O22YmmCass2LMPiM357QnUb03mrDMlwZ4TByRAurTcavxVhzo4O6AJV/s640/blogger-image--1043035324.jpg" /></a><br />
<br />
Aldri igjen om jeg skal til kreftundersøkelser rett før jul. Det har vært lenge og vondt å vente på svar.<br />
Men nå er svaret kommet: Undersøkelser, mammografi og blodprøver med mer viser at jeg er kreftfri.<br />
Kreftfri.<br />
Jeg lar ordene synke inn.<br />
Kreftfri!<br />
Glede. Lettelse. Ellevill lykke! Ja, dere skjønner vel...<br />
<br />
Jeg skrev bloggen om ventetid før jul. Kanskje litt dumt, siden mange har spurt meg den siste tiden uten at jeg har kunnet gi gode svar. Jeg har ikke visst det selv,- og har undertrykket frykt og usikkerhet.<br />
<br />
Her forteller jeg om ventetid på radio Dagsnytt. <a href="http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt/mnra42012613/26-06-2013#t=3m39s">Fra Dagsnytt,- intervju med meg</a><br />
<br />
Kunsten med å ha vært kreftsyk en gang, er å slutte å ta bekymringer på forskudd. Jeg må lære meg å leve med perioder med uvisshet. Slik ble mitt liv.<br />
<br />
Men for hver måned som går nå, dessto mindre risiko er det for at jeg får tilbakefall eller ny kreft, eller kreft med spredning.<br />
Kreften min var liten, men den var særs aggressiv. Den mest alvorlige graden. Likevel er min prognose god, cirka 75 prosent overlevelse, sier legene. Det må jeg holde fast på. Jeg skal ikke bli blant de 25 prosentene som får drittsykdommen tilbake og som dør.<br />
Dessuten er dette lek med tall.<br />
Den største lærdommen etter å ha vært alvorlig syk og svekket er at jeg har forstått at helse er alt i livet. Uten helse faller det meste annet sammen.<br />
Ta vare på helsa deres!<br />
Den andre lærdommen er at jeg setter pris på hver eneste dag i livet, på hver eneste øyeblikk jeg får med barna mine og de jeg er glad i. At det å være frisk og ha noen å være glad i er det aller viktigste i livet. At jeg aldri mer vil klage over dårlig vær, dårlig service, en forkjølelse, køer eller andre detaljer. Jeg har nok heller ikke så stor sympati med venner eller kolleger som syter over slike uvesentligheter.<br />
Jeg har dessuten lært meg å tenke hvor fantastisk heldig jeg har vært i livet. Tre flotte barn, fantastiske år som journalist i Aftenposten, Dagens Næringsliv og NRK, spennende år i utlandet og at jeg rakk å realisere bokdrømmen før jeg ble syk.<br />
<br />
Og ikke minst har jeg lært at jeg ikke er udødelig. Før trodde jeg nesten det. Trodde aldri at noe kunne ramme meg,- supersterk og sunn som jeg var.<br />
<br />
Det var mye rart som skjedde sist jeg var på Radiumhospitalet rett før jul. Det var rot i systemet, det var ikke bestilt alle undersøkelser, og det var feil tidspunkt på andre i forhold til den innkallingen jeg hadde fått ... Men jeg lar det være. Det var ergelig der og da, men det er en detalj.<br />
Det vesentlige er at jeg har kommet meg gjennom en jul og nyttårsfeiring med venting uten å gå fra konseptene.<br />
Hovedsaken nå er at jeg er kreftfri og at jeg lever uten smerter og vondter, bare noen detaljer av bivirkninger.<br />
<br />
Å kunne fortelle barna og de jeg er glad i at jeg er kreftfri er en stor gave. Den største jeg kan gi og deres lettelse og glede er den største gaven jeg kan få. En lettelse som forteller noe om den smerten min sykdom har voldt andre.<br />
<br />
<br />
Nå kan jeg senke skuldrene, og fortsette på livet.<br />
Livet etter kreften.<br />
<br />
2014 skal bli mitt år. Jeg bare vet det!<br />
<br />
Og PS. Imorges mens jeg gikk i ventemodus etter burstafeiring for eldstemann på sengekanten i morges, rygget jeg rett inn i en flunk ny Audi som sto på tunet. Forferdelig og unødvendig. En dum start på en dag som har inneholdt det meste,<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-87183324342066132852013-12-17T22:53:00.000+01:002013-12-21T10:40:37.565+01:00Ventetid er verstEn ny runde.<br />
<br />
Jeg har vært til ny runde med kreftundersøkelser.<br />
<br />
Og da vi gikk inn på Radiumhospitalet var jeg utenfor meg selv. Nervene i spenn. Hadde sovet dårlig et par dager før.<br />
<div>
Kreftundersøkelser er ikke gøy. Usikkerhet er det verste. </div>
<div>
<br />
Registrerte alle de syke, de skallete , de bleke, de som lå i senger, de som satt i rullestoler. Ikke min verden lenger , men samtidig veldig kjent. Ikke lenge siden . </div>
<div>
Jeg tenkte, skal Ikke tilbake i denne verden .</div>
<div>
Fant avdelingen . Var presis , men ble bedt om å vente !<br />
<div>
Det var rot med tid. På brevet jeg brakte med meg fra Radiumhospitalet til Radiumhospitalet sto det klokken 09, i datasystemet klokken 12.30. </div>
<div>
Ikke tale om at jeg venter så lenge , fortalte jeg den unge mannen i skranken. Han var imøtekommende .</div>
<div>
Jeg ventet litt. Så lege og undersøkelser. Men så hadde de glemt å bestille mammografi og Ultralyd . Også blodprøver. </div>
<div>
Venting . Det ordnet seg . Alle undersøkelser ble gjenomført. Smertefullt er det . Særlig mammo mot det opererte brystet . Aner ikke hvorfor. Og igjen fikk jeg komplimenter . God hud , fin grohud, bra arr. Brystene mine er "pene", umulig å se at jeg er operert og strålt. Fint det, men akkurat nå uvesentlig . Tre og en halv time tok det med venting . . </div>
<div>
Ikke noe svar fikk jeg . Alt bra? Må vente . Vente .</div>
<div>
Dro hjem. Tente stearinlys og fant en bok. La meg på sofaen . Sloknet. Sov i flere timer. Våknet av myke barnehender på kinnet. "Mamma, gikk det bra?!" Jeg reiste meg opp på albumene . Hodet verket. "Håper det, tror det, men vet ikke så mye ennå. "</div>
<div>
Smilte . "Ja , det går sikkert bra!" </div>
<div>
Ringte i dag. Alt bra?</div>
<div>
Vet ikke . Må vente . Flere leger se, sjekke.</div>
<div>
Som jeg hater ventetid . </div>
<div>
Og dumme meg som skrev på Facebook; "utenfor meg selv " og tagget Radium. Trodde jeg fikk beskjed straks. </div>
<div>
I stedet må jeg vente .</div>
<div>
Og tro meg: det er verst for meg. </div>
<div>
Men det går helst bra! Fortsatt god advent !! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsAdntAYeqN9rR87l6gh8M_1zJHiKwYOdKbAqSqKC_c-CSiKJkDO0kD-ARwaMSEODhXk9pSvjj4_s6lByMMOT04ZhiGEaS1cuBrAcHodLOe2cGCJZrqhk-1RUm7Fk_PxVta5ukLJvDuV3P/s640/blogger-image--126507345.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsAdntAYeqN9rR87l6gh8M_1zJHiKwYOdKbAqSqKC_c-CSiKJkDO0kD-ARwaMSEODhXk9pSvjj4_s6lByMMOT04ZhiGEaS1cuBrAcHodLOe2cGCJZrqhk-1RUm7Fk_PxVta5ukLJvDuV3P/s640/blogger-image--126507345.jpg" /></a></div>
</div>
</div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-56551178493561872182013-11-20T18:45:00.002+01:002013-11-23T23:22:22.445+01:00Åpenheten har kostet<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR4DxKR0yzPkg3t-FrdIvKcCqlfY8GtJRabTajcT7D_0a9wpdihXT6sFvTgGmfV6MMYpUDKFyVhbOKC3Z9n4yz_uFmI4Vr9MR3i1wT2fZLrcT6KouGBS0MGwFVP5s9XU3YxEVSxiaDh3fX/s640/blogger-image-939443935.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR4DxKR0yzPkg3t-FrdIvKcCqlfY8GtJRabTajcT7D_0a9wpdihXT6sFvTgGmfV6MMYpUDKFyVhbOKC3Z9n4yz_uFmI4Vr9MR3i1wT2fZLrcT6KouGBS0MGwFVP5s9XU3YxEVSxiaDh3fX/s640/blogger-image-939443935.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Sesongen for vinterbading er i gang. De kalde badene fyller meg med skrekk, glede og energi</td></tr>
</tbody></table>
<br />
I dag er det nøyaktig to år siden jeg fortalte omverden at jeg hadde fått kreft.<br />
Beskjeden hadde jeg fått noen dager før.<br />
Den gang følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Jeg måtte være åpen. Jeg kunne ikke gjemme meg.<br />
Herregud, eller som Christina Fiori sier, "mon dieu", jeg hadde akkurat realisert drømmen, jeg hadde debutert som forfatter!<br />
Hvis jeg gikk i hi, kunne jeg jo ikke fortsette å jobbe for at boken min skulle nå ut til nye lesere, jeg kunne ikke delta på bokarrangementer eller gi intervjuer.<br />
Jeg valgte en åpen stil. Og jeg blogget.<br />
Alle visste det samme. Jeg eide sannheten om min sykdom. Slik unngikk jeg spekulasjoner.<br />
<br />
Denne bloggposten fortalte jeg om kreften: <a href="http://paadirekten.blogspot.no/2011/11/fra-himmel-til-helvete.html">Fra himmel til helvete</a><br />
<br />
Etterhvert fikk bloggingen sin egen dynamikk. Venner og kolleger fulgte meg. Andre kreftpasienter fant råd og trøst i bloggen.<br />
Bloggen ble til og med lagt ut på VG.no, Budstikka, Aftenposten, Dagbladet, Journalisten, NRK radios Ekko og mange andre omtalte bloggingen min.<br />
<br />
<br />
Og ja, det ble mye AC, mye AC og kreft, mye AC og Christina Fiori Mørk, mye AC og bok.<br />
Men selv om jeg var åpen, også i det offentlige rom, var det mye jeg aldri fortalte om.<br />
<br />
<br />
Men mange ristet på hodet av meg. Jeg visste det.<br />
<br />
Vi har valg, andre velger en annen stil.<br />
<br />
Andre velger å gjemme seg. Isolere seg. Kanskje ikke fortelle om kreften, ihvertfall ikke om type kreft.<br />
Jeg tok den helt ut, ville mange si.<br />
Og muligens ble skrivingen også litt terapi for meg. Jeg fikk mye ut. Og de følelsene jeg ikke kunne dele på blogg gjorde jeg om til noe annet, større, verre eller bedre i det nye bokmanuset. For tenk, nesten hver dag i løpet av behandlingen skrev jeg litt. Ikke i de verste periodene, men ellers...<br />
<br />
<br />
I går var jeg på tur med en god ny venninne. Ja, kreften har faktisk gitt meg nye venner. Vidunderlig er det. Vi tok bilde av oss selv der vi gikk på tur i solen og sendte det til legen som opererte oss begge. Kirurgen med gullskoene.<br />
Fulle av latter, livsglede og latter ønsket vi å fortelle legen vår at vi var takknemlige og i god form<br />
Etterpå snakket vi om hva kreften har gjort med oss. At vi selv om vi prøver aldri helt blir som før.<br />
At vi er glade som har hverandre. Fordi det er så mange andre som ikke forstår.<br />
<br />
<br />
Da fortalte jeg henne hva jeg hadde hørt en venn hadde sagt om meg. "Er kreften blitt hobbyen hennes eller?" Noen har reagert på at jeg har blogget om kreften, noen mener jeg har vært for åpen, at jeg ikke blir ferdig, at jeg ikke slutter helt å blogge om livet etterpå, at jeg svarer for mye når folk spør.<br />
Min venninne sa. "Han tar feil, det er ikke hobbyen vår. Det er livet vårt."<br />
<br />
Nettopp. Kreften er med oss selv om vi er friske. Tanken, frykten, smerten ligger der på lur, ikke alltid selvsagt. Men hver dag, noen ganger hyppigere enn andre, farer tankene og frykten gjennom oss.<br />
Jeg som før alltid tok god helse for gitt, vet at det er så langt fra sannheten.<br />
<br />
Men jeg er lykkelig, enda mer lykkelig enn før,- bare litt trist av og til. Fordi sykdommen har gjort noe med meg og de jeg er glad i.<br />
<br />
Å, jo, jeg har fått tilbake håret, mesteparten av energien, arret på puppen er vakkert og knapt synlig, kroppen er min, musklene er tilbake, neglene er vokst ut, øyevipper og øyenbryn likeså, hevelsene fra beina er borte, jeg lever, jeg jobber, jeg bader i kaldt vintervann, løper, jeg er mamma og jeg skriver.<br />
Men likevel. Jeg er endret.<br />
Jeg har fått et mer alvor i livet. En mer intens tilstedeværelse. En stor takknemlighet.<br />
Jeg gir blaffen i trivialiteter og detaljer, og forstår meg ikke på folk som klager over detaljer som forkjølelse, dårlig vær, dårlig service eller støv i krokene.<br />
Jeg gleder meg over hvert sekund med barna, over reiser, over bading i kaldt vann, at kroppen min igjen er yogamyk, at kondisen er bra, at jeg har en jobb å gå til, at jeg har et nesten ferdig bokmanus, at alle rundt meg er friske, at jeg har gode venner og en flott familie, at jeg snart skal feire jul med de jeg er glad i.<br />
Jeg lever og er uendelig glad for det!!<br />
Likevel.<br />
Å ha kjent på frykten, og ikke vite om jeg ville overleve noen uker, har gjort noe med meg.<br />
Frykten ligger på lur. Den er bleknet, men den ligger der.<br />
Og frykten og de vonde følelsene kjennes selvsagt ekstra sterke i tiden rundt nye undersøkelser. Tiden er der for meg nå,- snart.<br />
Skrekken er tilbakefall. Skrekken er å få kreft på ny med spredning.<br />
Jo, kreften var agressiv, men jeg har gode prognoser. Problemet er at legene ikke likevel helt vet. Noen av oss med gode prognoser får likevel tilbakefall.<br />
Så mange sier. "Å, brystkreft, det er jo grei skuring. Legene er så flinke nå."<br />
Det disse ikke vet er at behandlingen påvirker så mye i kroppen din, og at skulle vi få brystkreft igjen, brystkreft med spredning så er den uhelbredelig. Det finnes ingen effektiv kur mot metastaser. Brystkreftpasienter med fjernmetastaser dør.<br />
<br />
Det er den vissheten og det alvoret som har tatt plass i meg og min nye venninne. Som gir oss en intensitet, som gjør at tårene iblant kommer, men som også like mye kaller på latter<br />
<br />
<br />
Jeg vet at mange ikke forstår. Folk er lei av kreft , lei av å høre om bivirkninger eller at livet er litt annerledes. Folk jeg trodde var venner er borte. Livet må gå videre, sier andre. Ja, livet går videre. Men det er et annet liv.<br />
Jeg vil aldri få et like bekymringsløst liv igjen. Men kanskje det likevel er blitt et mer meningsfylt liv. Fordi jeg ikke tar noe for gitt lenger. Fordi jeg vet hvem som er venner, og fordi jeg vet hvem som er der uansett.<br />
Og jeg vet med hånden på hjertet at jeg ikke kunne valgt en annen vei enn åpenhet.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOufAtwMjigyS4HoqwpdrtyQEeuUXWbcXHDq8Qtcs4lFiz4MViN8P0OWwWzTu12qtYpBYwWBFIF0am2FBgXaXhdRAtSBBgotoyF0vmXn6qsbCjX6T9llMBkPGvsltiipbiH9sO5xubsmCc/s640/blogger-image-894800752.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOufAtwMjigyS4HoqwpdrtyQEeuUXWbcXHDq8Qtcs4lFiz4MViN8P0OWwWzTu12qtYpBYwWBFIF0am2FBgXaXhdRAtSBBgotoyF0vmXn6qsbCjX6T9llMBkPGvsltiipbiH9sO5xubsmCc/s640/blogger-image-894800752.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ut på tur med gode venner, det er terapi.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7GNKKbxUnsHYqLsiQA5_KIfUSfvoazHQQ78qibNYOQ7376qtO74ucN5UxtlFMfpzEziXwmF-b7auFYd6l5kXCclHyj0jGU_y6vvnQV_oqKEvESacXJp28E7WEhxQElDmPfr1AI3uGd0lS/s640/blogger-image-1749513582.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7GNKKbxUnsHYqLsiQA5_KIfUSfvoazHQQ78qibNYOQ7376qtO74ucN5UxtlFMfpzEziXwmF-b7auFYd6l5kXCclHyj0jGU_y6vvnQV_oqKEvESacXJp28E7WEhxQElDmPfr1AI3uGd0lS/s400/blogger-image-1749513582.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Naturopplevelser har alltid gitt meg mye.Men nå enda mer enn før!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKG-MtdjW1Q8YTmcUDMedl_73hdmaDyplfZqEhbuvQYVNCI1X7FfPog1bDikLWqdR5glVSBcpAKHt9hDNzN4hpasMhB8oVvUsyHZatb6_FemXUyInpzLGLTVuruSkEPXgpazlvOhYFtMbI/s640/blogger-image--538000520.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKG-MtdjW1Q8YTmcUDMedl_73hdmaDyplfZqEhbuvQYVNCI1X7FfPog1bDikLWqdR5glVSBcpAKHt9hDNzN4hpasMhB8oVvUsyHZatb6_FemXUyInpzLGLTVuruSkEPXgpazlvOhYFtMbI/s640/blogger-image--538000520.jpg" width="360" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kroppen funker!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com18tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-73979701738393473002013-10-29T08:45:00.000+01:002013-10-30T13:55:02.268+01:00Krimgubber og kvinnelig pynt,- eller?I helgen var jeg på krimfestival på Kongsberg.<br />
Jeg var invitert der som forfatter, og fikk etterhvert også en annen rolle.<br />
<br />
Landets første krimfestival viet en hel kveld til oss kvinnelige krimforfattere, og flere av oss fikk delta på scenen andre ganger i løpet av festivalen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtVnQnaHvoA7TO1b3kY8LRGPoN9FRyeFHzG4tkbx1VnSmonq51xH_aUwcPZZMpZZuBLqKeLtE8lY7J2cWFnpquEJJwWfh1TA1YSCT8KiCASsjdX9lK9_xL18p8MDpCI_o_k1IP2LQfivUM/s640/blogger-image--115495207.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtVnQnaHvoA7TO1b3kY8LRGPoN9FRyeFHzG4tkbx1VnSmonq51xH_aUwcPZZMpZZuBLqKeLtE8lY7J2cWFnpquEJJwWfh1TA1YSCT8KiCASsjdX9lK9_xL18p8MDpCI_o_k1IP2LQfivUM/s640/blogger-image--115495207.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Menn i svart og grått. Menn med stor suksess. Og i bakgrunnen en ganske fersk forfatter som prøver seg med bok 2 .<br />
<div>
<br /></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Men en kvinnekveld, skulle det være nødvendig med slikt kvinnefokus i 2013?<br />
Ja!!<br />
Et annet sted i landet, nærmere bestemt i Oslo i kveld , arrangerer Cappelen Damm krimfest.<br />
Hvor mange kvinnelige krimforfattere står på scenen der?<br />
En halv. <br />
En halv? Det er ikke mulig. Jo, siden et ektepar har begått en krimbok.<br />
En kvinnelig medforfatter. Og jammen meg står navnet hennes i liten skrift, den mannlige medforfatteren i fet.<br />
Seriøst?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV7I2I-TQq80Tl8AGylnZpl2n5I7RDhz9AMMicRmsmTxSuxLAioFhB2ktGjAMBcsOm754uXqDrVzrwrUHB2RsiLQi1ldQJKDPw7KmlDURW87GxtQqshypqhGwjapTl9mQ2e5QK8xthw6P1/s640/blogger-image-1076814315.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV7I2I-TQq80Tl8AGylnZpl2n5I7RDhz9AMMicRmsmTxSuxLAioFhB2ktGjAMBcsOm754uXqDrVzrwrUHB2RsiLQi1ldQJKDPw7KmlDURW87GxtQqshypqhGwjapTl9mQ2e5QK8xthw6P1/s640/blogger-image-1076814315.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Menn, menn, menn og en liten flik av en kvinne.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Ellers bare menn. Alle dyktige, alle selger bra.<br />
Men hvorfor gir ikke bransjen mer starthjelp til alle de kvinnelige forfatterne som kommer etter Unni Lindell, Karin Fossum og Anne Holt?<br />
Jeg spør, slik jeg har undret og påpekt på denne bloggen før. Jeg spør, men har ikke alle svarene.<br />
<br />
Mener dere virkelig at ingen flere kvinner er verdt å høre på, verdt å løfte frem?<br />
<br />
Har det ikke slått arrangører av litteraturarragementer at det kan være både berikende for miksen av programmet, for publikum og ikke minst for forfatterne med både kvinner og menn som foredragsholdere, bokbadere, bokfortellere eller hva man skal kalle oss forfattere på scenen ?<br />
Har det slått arrangørene at disse mannlige forfatterne i 40- og 50- og 60-årene er like, ( ok, et par er kanskje i trettiårene) de snakker likt, de tenker likt, og mange skriver likt.<br />
Ja, jeg skriver med bred penn, men innrøm, det er en kime av sannhet i dette.<br />
Menn, menn, menn, krimgubber eller krimgutter hvis det har bedre valør.<br />
Menn alt sammen.<br />
<br />
<br />
Og jammen ser de ganske like ut på scenen og. Grått i ulike sjatteringer, noen ikke fullt så grå, skjegg, blått, svart, jeans, jakke, skjorte, skjerf.<br />
Men det verste er jo at de fremstår så like. De er stort sett enige. Det blir lite dynamikk av slikt.<br />
<br />
Mannlige helter, mannlige kjeltringer, svake eller ikke alltid like svake, vakre kvinner som offer ( et hederlig unntak er Lahlum og Eystein Hannsen som har sterke kvinner som sine helter) utbroderende vold, krimhelter som drikker, som er frustrerte og skilte, jo det er mange likhetstrekk.<br />
Men det selger jo, så jeg forstår også at bransjen satser på de sikre kortene i krimgubbene.<br />
<br />
Og misforstå meg rett, jeg sluker også bøkene fra krimgutta. Leser Jan Lier Horst, Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, ØysteinWiik, Staalesen, Mæhlum, Jo Nesbø og Torkel Damhaug og mange fler. Digger flere av dem veldig. Forstår godt at dere selger, forstår godt at festivaler vil ha dere med. Og kjenner jeg dere rett, ville dere heller ikke forakte kvinnelig selskap oftere, eller hva?<br />
<br />
Jeg har tro på blanda drops, både kvinner og menn på scenen og i sal, bak pc-en og i god stolen.<br />
<br />
<br />
<br />
Vel. Regner med at dette kan være tema for flere bloggposter her. Verden går sakte fremover, saaakte.<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7iN782mbUms-W-ty-nRNNH6ih3yptchH5WsOte3Aid5z2janBFFWOFn5TtvX3VKsspK-8fUdpSE7OOUb10fICyj1T9z2VC48pnZM8Fr5eDjByE3VOKWa7PaKelwMxX7XbaXWmyVriu3oE/s640/blogger-image--528806908.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7iN782mbUms-W-ty-nRNNH6ih3yptchH5WsOte3Aid5z2janBFFWOFn5TtvX3VKsspK-8fUdpSE7OOUb10fICyj1T9z2VC48pnZM8Fr5eDjByE3VOKWa7PaKelwMxX7XbaXWmyVriu3oE/s640/blogger-image--528806908.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Girl-power! Liv Rønneberg kjent fra Krimtimen på NRK intervjuer Alexandra Beverfjord og meg,</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Men på Kongsberg tenker de bredere.<br />
Der løftet de opp og frem oss kvinner.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ1L8cJL7OnhzqfIKBe_w8IYVyJ8dDhEjsN-A03Ub9btQtdzC7jBRzfh1i_x29aqGdBil89R_8Acqrdmr1LuB_zd6I_9PViRa5OdyqQupVO6_IWvytRsauVQUHaeZTgD5y0jwxT8LUCiyL/s640/blogger-image--507651555.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ1L8cJL7OnhzqfIKBe_w8IYVyJ8dDhEjsN-A03Ub9btQtdzC7jBRzfh1i_x29aqGdBil89R_8Acqrdmr1LuB_zd6I_9PViRa5OdyqQupVO6_IWvytRsauVQUHaeZTgD5y0jwxT8LUCiyL/s640/blogger-image--507651555.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Jo vi strålte på scenen, tror jeg!<br />
<div>
<br /></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
At det er interesse for oss viser både dekningen i lokalavisen.<br />
Flere av oss kvinner ble viet dobbeltsider. Jeg fikk en dobbeltside, Nytt blod-vinner et stort oppslag, Monika Yndestad, Sidsel Dalen likeså.<br />
Og lokalavisen har også før skrevet om oss, kvinner og krim.<br />
<br />
Primus motor bak festivalen på Kongsberg, Arve Fretheim , forteller at han ble inspirert av kritikken som noen av oss kvinnelige krimforfattere (å, som jeg hater å måtte slenge på kvinnelige) kom med i våres mot Krimfestivalen i Oslo.<br />
Der hadde arrangørene i tre dager til ende viet plass til krimgubber i alle aldre, de fleste norske mannlige krimforfattere var representert, men bare 2-3 av de norske kvinnelige krimforfattere var funnet gode nok til å være med på scenen. Derimot hadde arrangørene invitert en bråte med utenlandske kvinnelige forfattere.<br />
Jeg tvitret og skrev om dette på Facebook, og det ble oppslag om dette både på tv, radio og nett.<br />
<br />
Her kan du lese hva jeg skrev etterpå.<br />
<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2013/03/krim-bare-for-gubber.html">KRIM, BARE FOR GUBBER</a><br />
<br />
<br />
Kongsberg krim altså tok grep. I år skal kvinnene synes på Kongsberg krimfestival.<br />
Og vi kom.<br />
Under tema; "Offer, purk eller skurk, men alltid like vakker " eide vi kvinner scenen. Fem kvinner på en scene en hel kveld. Alexandre Beverfjord, Marit Reiersgård, Sidsel Dalen, Monika Yndegård og meg, Anne Cecilie Remen. Arrangøren kalte oss "de mest talentfulle kvinnelige forfattere idag."<br />
Slik ord varmer, både ferske og mer erfarne.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKIid5XS68acPQbgwz2xkpywBngi2gV41ygxYAcMal6kqTHxH9DufuSuzHajtm5V7lCtIFTIw8oVhjWY0XtIYKIRtsOC66pin-AW4ZRH7zUqHSaAEw7Nw4cT8_VAbneO6OxeLKhfitYPuw/s640/blogger-image-1927187507.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKIid5XS68acPQbgwz2xkpywBngi2gV41ygxYAcMal6kqTHxH9DufuSuzHajtm5V7lCtIFTIw8oVhjWY0XtIYKIRtsOC66pin-AW4ZRH7zUqHSaAEw7Nw4cT8_VAbneO6OxeLKhfitYPuw/s640/blogger-image-1927187507.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Action, uhygge og litt sex. Et flott oppslag om mitt forfatterskap, hvis jeg kan kalle det for det, i Kongsbergs avis, Laagendalsposten</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Neste dag var det rom for flere kvinner blant menn på scenen. Trude Teige, Jorunn Thørring, Merete Junker og Monica Kristensen. Men de delte da altså fokus med krimgutta. De kom alle.<br />
For det er veldig gøy og givende å møte interesserte lesere.<br />
Og det funker kanskje aller best når det er både kvinnelige og mannlige forfattere på scenen samtidig.<br />
<br />
Publikum strømmet til Kongsberg. Bøkene våre solgte. Vi strålte på scenen, leste fra bøkene våre, fortalte om handling, om skriveprosess, smilte, lo og hadde fantastiske dager.<br />
Vi kvinner utfylte de mannlige forfatterne. Vi skapte variasjon for publikum.<br />
Mye kunne jeg skrive om krimgubber i flokk, om oss kvinner som kommer etter Lundell og Holt, men det kan vente til en annen gang.<br />
Jeg kunne også skrevet om krim skrevet av kvinner er annerledes, og ja, den er nok stort sett det, om hvordan er heller ikke tema her.<br />
<br />
Jeg tenker at vi krimforfattere som er kvinner bør bli flinkere til å fremsnakke hverandre, kanskje vi burde på oss en variant av gubbevelde anført av Rivertonklubben.<br />
For bare vent, vi kommer, hvis forlagene, bokhandlere og festivaler vil satse på oss.<br />
<br />
<br />
Å, ja, jeg nevnte at jeg fikk en annen rolle også. Jo, en av kveldene ble det endring i programmet på grunn av sykdom eller så, og jeg ble spurt om å være bokbader.<br />
Og jeg tok selvsagt den utfordringen.<br />
<br />
Har fått invitasjon til neste års arrangement. Helgen i uke 43 neste år er allerede holdt av i kalenderen.<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD2y22VZ2A7kV6CWc8GNs5DCN2GGI628XvQiUIiobeP-hZpGfPYntahSK19hNrE2w4GR4Z661MVo7NfK2im0kHwJ8pABiKqxYSdocroUDb8n5qriATIPSbgpVGCZB87tM0u6jItnm8qB6B/s640/blogger-image--1755242794.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhD2y22VZ2A7kV6CWc8GNs5DCN2GGI628XvQiUIiobeP-hZpGfPYntahSK19hNrE2w4GR4Z661MVo7NfK2im0kHwJ8pABiKqxYSdocroUDb8n5qriATIPSbgpVGCZB87tM0u6jItnm8qB6B/s640/blogger-image--1755242794.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">It`s a mens world!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha5T5aRYuaaAPpIbLQtxhojJzgrHoQH675ydT4we_9XWi7PnXN8qS_RULwPTz7MYjcJIJXH4f32hpCUGazM2Lvc20-5dvhGY35IDLayGStrIx8FQ8bgguSwL-cXlHj4rk5o0LTDbf6J_4X/s640/blogger-image--1923983143.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha5T5aRYuaaAPpIbLQtxhojJzgrHoQH675ydT4we_9XWi7PnXN8qS_RULwPTz7MYjcJIJXH4f32hpCUGazM2Lvc20-5dvhGY35IDLayGStrIx8FQ8bgguSwL-cXlHj4rk5o0LTDbf6J_4X/s640/blogger-image--1923983143.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Men unna vei, her kommer vi!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzVrsgD_-FV-qOUyk_IC5RFPSdXxr8qHoMq0ubTzoBJa5TY7HIq7-r1UlBZ1DmTmrr2TR_Bod7VuiAGFtdxW8uYde4K4HZ6mUoLPQCKGFgTxaJ_HDiGIAX_bReuTleUR4ASjjmPBbBDCVh/s640/blogger-image-756577674.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzVrsgD_-FV-qOUyk_IC5RFPSdXxr8qHoMq0ubTzoBJa5TY7HIq7-r1UlBZ1DmTmrr2TR_Bod7VuiAGFtdxW8uYde4K4HZ6mUoLPQCKGFgTxaJ_HDiGIAX_bReuTleUR4ASjjmPBbBDCVh/s640/blogger-image-756577674.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ung bokselger!! Ung og ivrig etter å selge kvinnelig krim</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-16980049514777022312013-10-08T17:07:00.000+02:002013-11-05T13:30:10.196+01:00Slik ser en operert pupp utEller slik kan en operert pupp se ut.<br />
<br />
Jeg lovet meg selv. Ikke naken hud. Ikke arr på denne bloggen.<br />
Men nå kan jeg faktisk ikke dy meg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRL2ZzfPVOgRBOCOL22Z0yBrxQiG72h_ITnPyTN8EuXPkEkEntZhdKP_n1LqAjP2MHMNBaIYT8u3ZErpNgxAbgwK13bONOeDLiOMTNsTniFDMT4ikA4tdWdXwuGSPys_XqFJHdQbn_D-8t/s640/blogger-image-1970439321.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRL2ZzfPVOgRBOCOL22Z0yBrxQiG72h_ITnPyTN8EuXPkEkEntZhdKP_n1LqAjP2MHMNBaIYT8u3ZErpNgxAbgwK13bONOeDLiOMTNsTniFDMT4ikA4tdWdXwuGSPys_XqFJHdQbn_D-8t/s640/blogger-image-1970439321.jpg" /></a></div>
<br />
Registrerer at andre stiller opp i all sin prakt og viser opererte bryst, andre viser flat brystkasse der brystet var før. Andre røde, dype arr. Og det er greit. Vi takler dette på ulik måte.<br />
Men det som akkurat i dag provoserte meg var Dagbladet.no som slo opp på topp en naken brystoperert kvinne , bare for å vise henne frem. Og avisen slo opp mer enn det.<br />
Blant de tre bildene de viste var det også et foto bakfra, med rompeballer og rompestreken ( unnskyld språket) brettet ut i all sin prakt. Som førstesak på fronten på Dagbladet.no.<br />
Og jeg lurer på hva har rumpeballer med brystkreft å gjøre?<br />
Og visste den intervjuede kvinnen at tabloidavisen skulle slå henne så stort opp, spurte de om tillatelse til å bruke rompebildet på front?<br />
Jeg lurer.<br />
<br />
<br />
<br />
På en dag som dette, hvor det er så mye politikk å skrive om. Hallo, den blåblå snart-regjeringen har kommet med regjeringsplattformen...<br />
<br />
Hvis avisen var opptatt av brystkreftkvinner, hvorfor ikke grave i hvordan den blå-blå regjeringen skal finansiere den 48-timers garantien om kreftdiagnose? Hvor mange flere radiografer, sykepleiere og leger må utdannes og ansettes?<br />
Vil ikke dette gå ut over andre ting i en hardt presset helseverden?<br />
Og hva er mistanke om kreft? Hvem skal definere om mistanken er velbegrunnet?<br />
Hvorfor ikke fortelle at behandlingen kan varierer fra sykehus til sykehus, at kvinner må vente og purre opp for å komme til årskontroller? Det er så mye å gripe fatt i.<br />
Ja, oppslaget med en naken og skallet kvinne med 3/4 dels pupp provoserte meg. Hva var nyhetsverdien?<br />
Spekulativt uten tvil. Ønske om klikk er drivende. Det var ikke en gang avisens story.<br />
Bilder og tekst var hentet fra damebladet Tara.<br />
Der i et glanset damamagasin hører bildene mer hjemme enn i en nyhetsavis.<br />
Historien hennes og budskapet hennes er legitimt. Det var hvordan Dagbladet slo opp tre ganske iøyenfallende bilder som jeg stusset over,<br />
Hennes motiv er greie. Hun er kjent blogger og journalist, hun ønsker å provosere og å ta bort mytene og mystikk om brystkreft. Hun vil vise seg frem hvordan hun er akkurat nå. Ikke på sitt vakreste.<br />
For kreft , operasjon og cellegift er ingen skjønnhetskur eller energiboost for noen.<br />
VG kjørte en annen variant av brystkreft-story i dag. Filmstjernen fra Forbrytelsen har også fått brystkreft. Media elsker åpenbart å skrive om oss.<br />
<br />
<br />
<br />
Tilbake til Dagbladet. Bloggeren mener det er for mange som sier at kreft har vært en velsignelse, og vil den rosa positiviteten til livs. Hun irriterer seg over alle de som sier at hun må tenke positivt, at det hjelper, at det bekjemper kreften. Hun er opptatt av at vi ikke skal skamme oss over kroppene våre, operert, strålet og cellegiftpreget.<br />
<br />
Jeg er så enig .<br />
Kreft har ikke vært noe annet enn styggedom, smerter, frykt og usikkerhet for meg.<br />
Jeg er verken blitt et bedre eller klokere menneske.<br />
Jeg er en tam kopi av meg selv.<br />
Batteriene mine må lades opp hver dag. Usikkerhet om fremtid, om tilbakefall murrer i bakhodet mens jeg karrer meg tilbake til livet, til jobb, til romanskriving, til ferieturer, hytteturer.<br />
Jeg er fortsatt ikke helt meg selv.<br />
<br />
Likevel regner jeg med at jeg etterhvert blir mer som før. Når et år eller mer til er passert.<br />
Mer turbo-AC.<br />
Kanskje.<br />
<br />
<br />
Brystkreft forbinder mange menn, tror jeg, med tapt kvinnelighet.<br />
Også kvinner.<br />
Jeg husker da en ung mannlig Dagblad-journalist ringte meg og ville ha en kommentar på at Facebook stengte en norsk side for brystkreftoperte. Han sa "Det er jo en god del fordommer knyttet til brystkreft."<br />
"Å, ja," sa jeg, "hvilke?"<br />
<br />
<br />
Til stadighet får jeg spørsmål "Måtte du ta alt sammen?"<br />
Nei, og hva så?<br />
Spør folk en som har tarmkreft, hvor måtte du ta av tarmen? Eller en som har hatt testikkelkreft eller prostatakreft, har du fremdeles testikler intakt? Neppe!!<br />
Folk er mer opptatt av om jeg måtte ta brystet eller begge enn om jeg hadde spredning og er frisk.<br />
For en underlig verden!<br />
<br />
Jeg ser at folk stirrer dersom jeg går med utringete skjorter eller kjoler. Folk leter etter arr og merker.<br />
<br />
Bryr meg ikke.<br />
Jeg har fått et teoretisk forhold til mitt venstre bryst. Og dette til tross, jeg føler meg like kvinnelig som før, med en levende og en teoretisk pupp.<br />
<br />
Jeg har vært heldig. Man kan egentlig ikke se at brystet mitt er operert. Kirurgen med gullskoene har vært kjempeflink. Dessuten var svulsten bare 2 centimeter stor, den lå ikke langt inne i brystvevet, men nesten oppe på brystkassen. Kreften var kjempeaggressiv, og jeg hadde flaks at den lå der.ellers ville jeg oppdaget den for sent.<br />
På grunn av tett brystvev og kulens plassering ville heller ikke en ordinær mammografi funnet kreften.<br />
Det kunne vært noe å slått opp: Gir mammografi kvinner falsk trygghet?<br />
<br />
<br />
Jeg har ikke fått stygt arr eller søkk i puppen, slik jeg var forberedt på.<br />
Egentlig ville jeg at de skulle fjerne hele brystet.<br />
"Ta det bort, " sa jeg til legen.<br />
Men kirurgen med gullskoene ville ikke. Hun mente at jeg ville bli mer tilfreds med mitt eget bryst, så lenge det ikke var noen medisinske grunner til å fjerne det.<br />
Derfor ser jeg lik ut på begge sider. Ikke noe forskjell i størrelse eller form.<br />
Jeg kan fortsatt gå med utringning og bikini eller være naken i badstu uten å få mange nysgjerrige blikk.<br />
<br />
<br />
Jeg sa tidlig at jeg ikke ville vise meg naken her, ville ikke vise frem arr, ikke naken hud.<br />
Ikke bare er jeg reservert slik, likte aldri å sole meg toppløs på stranden den gang man gjorde slik. Jeg har også flere å tenke på. Barna hatet at jeg viste meg med bart skallet hode.<br />
De ville blitt mega-flaue om jeg dyttet bildet av mine små nakne bryst på dere.<br />
Derfor viser jeg bare det som synes over BH-en på bildet.<br />
<br />
Jeg skammer meg ikke over mine bryst. De er egentlig som før,- utenpå.<br />
.<br />
<br />
Mitt venstre bryst er lite,- bruker BH i størrelse 75 b, som det høyre. Og det er som nevnt ingen forskjell på brystene, annet enn et ørlite arr helt øverst, og huden på det venstre er mykt som hos en baby etter strålingen.<br />
Jeg har et teoretisk forhold til det. Jeg lever , og det er hovedsaken.<br />
<br />
Jeg skammer meg heller ikke over kreften og hva den har gjort med meg.<br />
Jeg skammer meg ikke over puppene mine. Synes de egentlig er ganske fine, etter tre barn, et halvt liv og en tøff kreftbehandling.<br />
Egentlig er jeg ganske stolt av puppene mine. De henger ikke en gang.<br />
<br />
<br />
Og innrøm det gjerne. Dere lot dere narre av tittelen, ikke sant?<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKI_0V29z2SFShSe9k9b9l-Qmv-8vohMzIDukzsE7cHSef3E3Pnh-TucIHWYeHvKvsuIL3OQZwDnGwD_JH8RcWwJSLm1BbI9qm1tr6Emog_jh0A-A-nM6vjMkrtNOAliUcH99-lkuODhci/s640/blogger-image--1441452634.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKI_0V29z2SFShSe9k9b9l-Qmv-8vohMzIDukzsE7cHSef3E3Pnh-TucIHWYeHvKvsuIL3OQZwDnGwD_JH8RcWwJSLm1BbI9qm1tr6Emog_jh0A-A-nM6vjMkrtNOAliUcH99-lkuODhci/s640/blogger-image--1441452634.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyPejhIZ7Z0O0lkRVfKw5-WMfFIdQT2Lo08xj_43oKLJOGwaTy3uxtQ15ZibeWWEPAjvbKilo4iMOZOaOILdGbiheIiqvRrhEmN-8XK0JseFsQsr631fSSmPRlfzxE_CwSxbnRTlls-DwT/s640/blogger-image-1419801370.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyPejhIZ7Z0O0lkRVfKw5-WMfFIdQT2Lo08xj_43oKLJOGwaTy3uxtQ15ZibeWWEPAjvbKilo4iMOZOaOILdGbiheIiqvRrhEmN-8XK0JseFsQsr631fSSmPRlfzxE_CwSxbnRTlls-DwT/s640/blogger-image-1419801370.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGs_xTYGqeAuXDrM1WstPh0_v-H1mAhSCnxNrvnYHOL6a-yOeNHVRmmzleJk_cXLpaLHNmatfW-kpkBDf9x0aBtpzVqUv-NK27r-snVGo1YGYj9aafYVTVOeDT3AHGdloSvhfc9yEcx_Fl/s640/blogger-image--223370999.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGs_xTYGqeAuXDrM1WstPh0_v-H1mAhSCnxNrvnYHOL6a-yOeNHVRmmzleJk_cXLpaLHNmatfW-kpkBDf9x0aBtpzVqUv-NK27r-snVGo1YGYj9aafYVTVOeDT3AHGdloSvhfc9yEcx_Fl/s640/blogger-image--223370999.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggjQS-jLIE7nmPvXvHclngcQScYQyUrv_HxEkJmEnZU9kc3kmYnhyXleg_2rlBGzIVvCfdS_Gn002M-6hL9bZxyEFR72xrxohhlDSm8DjvYARGxQD5io_-tuxDzEVksA9xiKVDEijuiKdy/s640/blogger-image-1602470110.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggjQS-jLIE7nmPvXvHclngcQScYQyUrv_HxEkJmEnZU9kc3kmYnhyXleg_2rlBGzIVvCfdS_Gn002M-6hL9bZxyEFR72xrxohhlDSm8DjvYARGxQD5io_-tuxDzEVksA9xiKVDEijuiKdy/s640/blogger-image-1602470110.jpg" /></a></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-36029591704029671252013-10-04T09:15:00.001+02:002013-10-04T10:33:21.287+02:00- Man kan ikke gjemme seg bak en bloggEn interessant dom i den danske varianten av Pressens Faglige utvalg ( organet som skal holde oss journalister i ørene, og som dømmer oss hvis vi ikke bryter pressens etiske regler)<br />
Vi bloggere kan ikke gjemme oss bak at vi "bare" blogger.<br />
<br />
Samme kriterier som gjelder media, gjelder også for bloggere.<br />
<br />
Der stryker nok mange.<br />
Som erfaren journalist ligger dette i ryggraden, og jeg har alltid så lenge jeg har blogget, etterstrebet å holde meg innen rammene.<br />
Blogging har eksplodert.<br />
Vi har rosa bloggere, matbloggere, mammablogger, motebloggere, politiske bloggere, kreftbloggere og bokbloggere,- og mange flere.<br />
Noen mediefolk blogger, men de fleste er drevet og skrevet av folk som ikke er flasket opp med etikk og presseregler.<br />
<br />
<br />
Hvis dere vil lese dommen, finner dere artikkelen her. <a href="http://journalisten.dk/man-kan-ikke-gemme-sig-bag-en-blog">http://journalisten.dk/man-kan-ikke-gemme-sig-bag-en-blog</a><br />
<br />
Dommen i danske PFU sier at en blogg må vurderes etter samme kriterier som en kommentarartikkel i en avis.<br />
Vi må veie våre ord, vi må ikke henge ut andre, vi må ikke komme med æreskrenkelser, hvis noen kritiseres, bør de få samtidig imøtegåelse, med mere.<br />
<br />
Her kan dere lese om i Pressens faglige utvalg. <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Pressens_Faglige_Utvalg">http://no.wikipedia.org/wiki/Pressens_Faglige_Utvalg</a><br />
<br />
Vi journalister må bedrive reportasjevirksomhet og annen journalistikk innenfor rammene av Vær varsom-plakaten. Les om den her.<br />
<a href="http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten">http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten</a><br />
eller her<br />
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6r_Varsom-plakaten">http://no.wikipedia.org/wiki/Vær_Varsom-plakaten</a><br />
<br />
<br />
Bakgrunnen for dommen er<br />
<br />
<div style="border: 0px; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin-bottom: 10px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Blogginnlegget<a href="http://bizzen.blogs.business.dk/2013/04/10/ministerium-saetter-udbetalinger-til-strand-consults-ph-d-stipendiat-i-bero/" rel="nofollow" style="border: 0px; color: #e41b24; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; text-decoration: none; vertical-align: baseline;"> "Ministerium sætter udbetalinger til Strand Consults ph.d.-stipendiat i bero”</a> fra april måned får kritik i to av fire punkter: Innlegget inneholder ukorrekte oplysninger, i tillegg til at John Strand burde ha fått forelagt kritikken før publisering, altså hatt en sjanse til samtidig imøtegåelse.</span><br />
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Og der er akkurat denne regelen som norske journalister og redaktører bryter oftest, og som er gjen ganger i den norske PFU. </span></div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin-bottom: 10px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Lisbeth Knudsen, chefredaktør på Berlingske, har den 23. maj i en e-mail skrevet til John Strand, at bloggene ikke ligger under for samme regler som en nyhet, og at rammerne er bredere for en blogg.</span></div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin-bottom: 10px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></span></div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin-bottom: 10px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Men der tok hun altså feil.</span></div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin-bottom: 10px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Bra jeg har anonymisert de jeg har kritisert i min omtale av kreftbehandling med mere altså... </span><br />
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Og jeg har faktisk møtt leger som har vært kritisk undrende til min blogg, og som har minnet meg om Vær varsom-plakaten.</span><br />
Det er mange rare dyr i skogen...<br />
Håper og tror jeg kan min plakat.... </div>
<div style="border: 0px; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 21px; margin-bottom: 10px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">
<span style="border: 0px; font-size: 14px; font: inherit; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></span></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-48098412277498170922013-09-17T13:48:00.002+02:002013-09-17T15:57:20.126+02:00Jeg rydder og sletter i bloggenSom en del av det å vende tilbake til livet, har jeg bestemt meg for å rydde i denne bloggen.<br />
Slette innlegg, setninger og bilder som jeg nå synes er for personlig og utleverende.<br />
Da jeg skrev bloggen under behandlingen, var det jo for å holde venner, kolleger og bekjente orientert.<br />
Siden kom alle de andre følgerne med. Andre kreftpasienter som har funnet råd og trøst i mine skriverier.<br />
Det er tross alt mye å hente i å søke opplysninger fra andre.<br />
<br />
Jeg har vurdert å slette de fleste innleggene. Men samtidig så vet jeg at så mange følger bloggen fremdeles. Folk som står der jeg var for 21 måneder siden: Sjokkerte, redde og usikre på hva livet heretter vil bringe.<br />
Hva betyr det å få kreft, hvordan er behandlingen, hvordan er det å miste håret, hva er det verste?<br />
<br />
Jeg valgte å være åpen. Mange vil kanskje si for åpen. Men sammenfall av bokdebut og kreft ga meg ikke mye valg, tenkte jeg. Kunne ikke gjemme meg hvis jeg skulle selge bøker.<br />
<br />
<br />
Åpenhet har gitt meg oppdrift, kraft og styrke.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Fremdeles selv nå når den nesten har ligget brakk, søker flere hundre seg daglig til bloggen,<br />
Mange ender her ved å google kreftblogg.<br />
<br />
Og det er nettopp denne googlingen som skremmer meg litt.<br />
Hvis man googler Anne Cecilie Remen og bilder, finnes det alt for mange bilder der ute, jeg ikke vil skal være ute i det offentlige rom lenger.<br />
<br />
<br />
Jeg vil ikke at så mange "syke" bilder av meg skal finnes på nett.<br />
Jeg er ikke herre over hva de brukes til av andre, selv om jeg har merket at de ikke kan brukes uten mitt samtykke.<br />
Og jeg er ikke lenger like bekvem med at det finnes bloggposter som kan oppleves personlig og kanskje vel sykelig i en annen sammenheng. Jeg vil ikke assosieres med kreften til evig tid.<br />
Jeg er ex-kreftpasient.<br />
Bilder og formuleringer som opplevdes helt naturlig underveis mens jeg var syk, fjerner jeg nå.<br />
Det er en stor jobb, jeg må gå inn i hver bloggpost. Fjerningen vil derfor skje gradvis.<br />
Og jeg er ikke helt sikker på om google-treff vil endres med det første.<br />
<br />
<br />
Dette er et av innleggene jeg nå har redigert og slettet i . <b>Slik er jeg under parykken</b><br />
<br />
Der skrev jeg: <i>Ved å vise meg frem slik jeg ser ut under parykken ønsker jeg å si at jeg ikke skammer meg.</i><br />
<i>Slik er jeg nå!</i><br />
<i> Jeg vil gi kreften et ansikt, mitt ansikt, et sannferdig ansikt.</i><br />
<i>Slik blir vi etter å ha fått cellegift. Hårløs hodeskalle, tynnere øyenbryn og færre øyenvipper..</i><br />
<i><br /></i>
<i>Fjon erstatter det som før var et tykt hår med krøller eller fall ( avhengig av vær og vind)</i><br />
<i>Litt hoven i ansikt, veldig hoven i fingre og tær.</i><br />
<i><br /></i>
Jeg hadde et portrettbilde med ansiket mitt og det hårløse hodet. Jeg så vel ikke så ille ut, var heldig kanskje, men likevel bildet er voldomt for en som er uforberedt.<br />
<div>
Og det viktigste er:</div>
Dette er ikke meg lenger.<br />
<br />
Og mange av bloggene fra i fjor sommer og ifjor høst har så redselsfulle bilder av en oppblåst hårløs AC, at det orker jeg ikke skal finnes noe annet sted enn på min PC. Likeså isbadende meg, trenger heller ikke finnes.<br />
<br />
<br />
Hensikten med bloggen var at folk som brød seg om meg skulle kunne holde seg orientert om ståa og kreften. Slik fungerte bloggen som en buffer og tidsbesparelse for meg. Jeg slapp å svare på mange spørsmål hver dag. Jeg slapp å fortelle den samme historien om igjen og om igjen. Jeg unngikk de verste spekulasjoner.<br />
Folk visste hvordan det sto fatt med meg. Alle hadde samme versjon: Den som fantes her.<br />
<br />
Mine venner, familie og kolleger trenger ikke å følge meg her lenger.<br />
De møter meg på jobb, på trening, på fest eller, kjørende i bakken, på butikken, på foreldremøter.<br />
På alle livets arenaer.<br />
Folk vet at jeg er kreftfri, at jeg er i livet igjen og at jeg er meg selv, stort sett.<br />
Jeg er som dere alle andre, nesten.<br />
Jeg vil ikke at folk som googler meg skal finne for mange utleverende bilder i fremtiden.<br />
<br />
Derfor går jeg nå i gang og sletter. Hvor lang tid det tar før de er helt borte fra google, vet jeg ikke. Men heretter kan du ikke klikke deg inn og laste ned bildet, ihvertfall.<br />
<br />
Jeg ønsker alle som kommer etter meg, alle de som får den sjokkartede beskjeden om at de har kreft. Hold ut! Den første tiden med uvisshet er aller verst. Siden blir behandlingen mer en jobb.<br />
Og langt der fremme venter livet. Litt annerledes kanskje, men likefullt ; det er ditt liv. Gjør det beste ut av det!<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8JUtx6HOmzkrUMpZwm73-lkasj8SzcorV1eUNdIbXhK0sMUdoECPk-K3Uw11N09J8KJsBkERoFsjXFREnMgrxOHbhsKqzsCEQI6RBXhSr9H_coPLTtjk9aRlDwu7kygoDfEI4pn925qDv/s640/blogger-image-1644985251.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8JUtx6HOmzkrUMpZwm73-lkasj8SzcorV1eUNdIbXhK0sMUdoECPk-K3Uw11N09J8KJsBkERoFsjXFREnMgrxOHbhsKqzsCEQI6RBXhSr9H_coPLTtjk9aRlDwu7kygoDfEI4pn925qDv/s640/blogger-image-1644985251.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
Takk alle som har vært innom bloggen min det siste halvannet året. Takk til alle dere som har sendt meg private meldinger eller som har lagt igjen hilsner på bloggen min. Det er fint å vite at bloggen har hjulpet andre til å komme seg gjennom kreftbehandling. Det er fint at pårørende lærer noe av å lese bloggen.<br />
<br />
Her er klipp fra noen av kommentarene.<br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Jeg</b> har vært en fast leser av bloggen din siden jeg selv fikk diagnosen brystkreft i juli ifjor. Den har vært en uvurderlig støtte for meg underveis i min behandling. I innleggene dine har jeg funnet tips og råd - og ikke minst - livslyst og optimisme. Denne kampen skal vi vinne."</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Du</b> har hele tiden vært mitt leksikon, både når det gjelder sykdommen, bivirkninger, behandling og nå tilfriskning. Du kommer ikke til å bli "hun bryskreftdama" for oss som har fått hjelp av deg og bloggen din. I min store familie, betegnes du som Anne Cecilie På direkten. Et sted hvor de kan lese mer enn det de føler at de får ut av meg. "</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Jeg</b> har fulgt deg gjennom det siste året, og det har vært en ære og glede og fulgt deg på din tøffe reise."</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Dette</b> var som å lese min egen historie som kreftsyk! Du har fortalt den på en veldig enkel, men sannferdig </span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">måte! "</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Kom</b> tilfeldig over innlegget ditt og jeg må si det traff meg,rørte meg:)Skrevet på en enkel men så utrolig god måte.Jeg kjenner meg så til de grader igjen,tenkte:Jøss det er som høre min egen historie!"</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Jeg </b>fikk samme diagnose som deg i januar i år og har gått igjennom akkurat samme operasjon og behandling. Derfor har jeg hatt stor glede av å lese hvordan du har opplevet sykdommen og behandlingen. For meg har sykdommen blitt litt mindre skummel."</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">"<b>Jeg</b> har vært igjennom nøyaktig samme kurer, og ble ferdig 14 dager før deg. Det har vært svært nyttig å lese om alle vonde bivirkninger jeg kjente igjen,jeg fikk ingen bekreftelse på at det var "normalt".</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">For meg har bloggen din vært viktig, du har klart å sette ord på følelser jeg kjente igjen, men som jeg ikke kunne dele med andre. For, ingen kan forstå, som ikke har følt på frykten og fortvilelsen det å få kreft er."</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><b>"Jeg</b> har vært gjennom akkurat samme behandling som deg, men lå litt etter. Greit å lese andres/ dine erfaringer om sykdommen og behandlingen. Jeg har også lest boken din og kommer sikkert til å lese din neste bok også. "</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;"><br /></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">Tilfeldig valgte kommentarer fra siste tiden. </span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">Takk for alle godord! De varmer.</span><br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, Palatino Linotype, Palatino, serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 19px;">Og t</span></span><span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px;">akk til alle som har giddet å følge meg, og å lese paadirekten!</span></div>
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">Leserne har gitt bloggingen en større mening enn å bare orientere folk om min behandling og status.</span><br />
<span style="background-color: #fff9ee; color: #222222; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: 14px; line-height: 19px; text-align: justify;">Jeg har lært mye av dette.</span><br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPMbuWigLKPCFw1ECRNaRta_yW4jVKwXbc2aIOXbJmBuF8h5pcHCQd7UmrpMEbVUGUZTaBMRz96X6OLSaytYiTyr1LgalelnVB17kVRtcfg8Gua8y78j2NDV0sKTMxlMnCCbTGgpHicnSt/s640/blogger-image--1695437880.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPMbuWigLKPCFw1ECRNaRta_yW4jVKwXbc2aIOXbJmBuF8h5pcHCQd7UmrpMEbVUGUZTaBMRz96X6OLSaytYiTyr1LgalelnVB17kVRtcfg8Gua8y78j2NDV0sKTMxlMnCCbTGgpHicnSt/s640/blogger-image--1695437880.jpg" /></a></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-54183112291166473622013-09-15T11:07:00.000+02:002013-09-15T15:41:01.829+02:00Hvil i fred, Gregers<br />
<br />
I strålende solskinn tok flere hundre avskjed med Gregers fredag ettermiddag og kveld.<br />
Den sterke, livsglade mannen som levde 12 år lenger med kreft enn legene ga ham.<br />
Bisettelsen var vakker, enkel og selvsagt uendelig trist. Haslum krematoriums store kapell var fylt med familie, venner, kolleger og blomster. Bjerketrærne vaiet utenfor de store vindusflatene i kapellet, himmelen var mørkblå, solen sendte gyldne stråler over naturen utenfor. En perfekt Gregersdag.<br />
Flotte taler, Gregers yndlingsmusikk, men da vi reiste oss for å ta endelig avskjed, og kisten ble senket, fikk Gregers oss alle til å le gjennom tårene.<br />
Han hadde regissert hver minste detalj og ut av høytalerne dundret en melodi som var en så sterk kontrast til den triste stemningen vi var i der og da.<br />
<br />
Det var helt magisk hva Gregers greide.<br />
Han ga oss følgende glade og humoristiske sang:<br />
Monthy Pytons "Allways look at the bright side of life."<br />
Alle ordene fikk en ny mening og dybde.<br />
<br />
Gregers ville at vi skulle le, tenke på det beste livet kunne gi og ikke deppe. Gregers hadde tenkt på hvordan vi skulle ha det under hans bisettelse.<br />
Det var mer enn sterkt og magisk. Ingen ord kan forklare den stemingen, det lyset som la seg i kapellet.<br />
<br />
Men for meg personlig fikk denne melodien meg til å strigråte. Jeg hadde greid å holde igjen til da.<br />
Med hans siste beskjed til oss ble han så levende igjen.<br />
Det var som om Gregers sto der i midtgangen, levende og engasjert, lang og senesterk, lys, smilende og glad.<br />
Han ville at vi skulle gå ut av kapellet oppløftet og lykkelige over livet, med gode minner av ham, at vi skulle sette fra oss bilen og drikke vin og chaampagne på minnesamværet etterpå.<br />
<br />
Og, ja, vi lo eller humret gjennom tårene.<br />
<br />
Gregers mente at de 14 årene med kreft var de beste i hans liv. Han levde mer intenst, satte mer pris på hver dag, hver gode opplevelse, fant trøst og styrke i naturopplevelser og i samvær med de nærmeste.<br />
Alt dette har han skrevet bok om. Og det er en sterk og personlig beretning samtidig som boken er full av råd til andre med kreft og deres pårørende. "Kreftens gleder", heter boken betegnende nok.<br />
<br />
Jeg greier ennå ikke å se med så blide øyne på kreften. For meg representerer den smerte, frykt, et liv på vent.<br />
Men da jeg besøkte Gregers på Hospice Stabekk et par uke før han døde, sa han oppmuntrende. "Etterhvert vil du skjønne at sykdommen har endret deg og fått deg til å sette mer pris på ting, og du vil kunne se at kreften har gitt deg styrke."<br />
<br />
Jeg skrev om Gregers her. <a href="http://paadirekten.blogspot.no/2013/08/et-mte-med-en-mann-som-vil-d.html">http://paadirekten.blogspot.no/2013/08/et-mte-med-en-mann-som-vil-d.html</a><br />
<br />
Den siste SMS-en jeg fikk av ham to dager før han sovnet inn. Da lurte han på hvordan en jobb-tur til Myanmar hadde vært, og han ønsket meg lykke til med reportasjene jeg skulle lage. Og han fortalte at han hadde gode dager med konstruktive tanker . Resten er privat.<br />
<br />
Så kort er det mellom liv og død. En dag en SMS og noen tanker, neste er man borte fra denne verden.<br />
<br />
Det var første begravelsen eller bisettelsen jeg var i siden jeg fikk kreftsykdommen for 21 måneder siden. Jeg har mistet to andre tidligere kolleger i vinter, men var begge gangene forhindret fra å delta. Den ene var for Janina og den andre var for Kåre Valebrokk. I vinter var jeg veldig lei meg for at jeg ikke kunne delta , men nå tenker jeg at jeg i vinter kanskje ikke ville hatt nok avstand til min egen sykdom til å takle slike avskjeder.<br />
<br />
Det er sterkt å se hva denne kreften gjør med mennesker, og det var nok ekstra sterkt for meg å delta i en slik avskjed for Gregers, nettopp på grunn av kreften. Det minner meg om hvilken alvorlig sykdom det faktisk er,- og hvor usedvanlig ( bank i bordet) stor flaks og hell og lykke jeg har hatt som er blitt frisk.<br />
<br />
Jeg har fått et mer realistisk syn på livet og døden. Tar ingenting for gitt lenger. Vet det er tilfeldigheter som avgjør hvem som får leve og hvem som dør tidlig.<br />
Jeg var på den heldige siden av statistikken. For hver måned som går, blir jeg tryggere på at jeg ikke får tilbakefall ( det kommer helst de første par årene etter endt behandling).<br />
Og jeg håper at jeg med tiden kan se på sykdommen og behandlingen med mer positive øyne,- at jeg lærer noe av Gregers livsvisom.<br />
"Allways look on the bright side of life. Always look on the light side. "<br />
Og her er orginalen slik den ble spilt.<br />
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=jHPOzQzk9Qo">http://www.youtube.com/watch?v=jHPOzQzk9Qo</a><br />
<br />
Hvil i fred, Gregers. Vi glemmer deg aldri.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj18n7Xfh8Bepr8yjR5BkVy9E-T7bGn9reZczhwaYoIIZgXgaPoYwWbKQ-3q1P2zxDPr7r4kr4XyeYuE60hdOyXK5f-BF10YKWCFnhvktbSX40kBjip4D-TGgVGgfWKNpEsa4t0nlR2t_xL/s640/blogger-image--197242344.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj18n7Xfh8Bepr8yjR5BkVy9E-T7bGn9reZczhwaYoIIZgXgaPoYwWbKQ-3q1P2zxDPr7r4kr4XyeYuE60hdOyXK5f-BF10YKWCFnhvktbSX40kBjip4D-TGgVGgfWKNpEsa4t0nlR2t_xL/s640/blogger-image--197242344.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsDqx26jCHwDuObIucZABcYRCoXJm7-x6HoTGwyanrPHzjCNSLMaPL5GZVqQmNGXTnrXAZ0gPBq8qxauw1TZoGrZEtpS0RKhHe3eYLDeRgsmTahDouLzTWdOjenYN49BYFqhOV2EvqUYBf/s640/blogger-image--720826196.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsDqx26jCHwDuObIucZABcYRCoXJm7-x6HoTGwyanrPHzjCNSLMaPL5GZVqQmNGXTnrXAZ0gPBq8qxauw1TZoGrZEtpS0RKhHe3eYLDeRgsmTahDouLzTWdOjenYN49BYFqhOV2EvqUYBf/s640/blogger-image--720826196.jpg" /></a></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-32252930609058022172013-08-21T19:35:00.000+02:002013-08-22T08:13:20.696+02:00Et møte med en mann som vil døNoen møter sitter i kroppen. Noen øyeblikk varer lenge. Noen møter med mennesker vibrerer i sjelen, sitter i bevisstheten lenge etter at de er over. Øyeblikkene setter avtrykk.<br />
En slik magisk stund opplevde jeg igår.<br />
Jeg besøkte en gammel kollega fra Dagens Næringsliv på Hospice Stabek. Stedet for folk som skal dø av kreft.<br />
<br />
Gregers. Han har hatt kreft siden jeg sluttet i avisen.<br />
I alle år har han stått på, med en voldsom energi har han overlevd det ene tilbakeslaget etter det andre som sykdommen har gitt.<br />
Men nå har kreften fått overtaket.<br />
<br />
Det er i dyp respekt for et unikt menneske at jeg skriver denne bloggen.<br />
<br />
Jeg visste møtet ville bli sterkt.<br />
Derfor satt jeg i bilen noen minutter før jeg skrudde av motoren og krysset plenen for å gå inn i den lave mursteinsbygningen i eplehagen. Solen skinte, sensommerdagen var så vakker at det kjentes unaturlig å skulle forholde seg til døden.<br />
Jeg tok inn situasjonen.<br />
Jeg visste jeg ville møte en merket mann. En mann midt i livet som har stoppet all behandling. Som til tross for lykke og livsglede har fått nok. 15 år med cellegift , stråling, medisiner og stamcellebehandling har kostet.<br />
Nå er det stopp.<br />
<br />
Han vil ikke ha mer gift og medikamenter i kroppen sin.<br />
<div>
<br /></div>
<br />
Gregers vil dø.<br />
Ikke noe mer livsforelengende behandling. Ikke en dråpe, ikke en pille.<br />
<br />
Selv om jeg har vært gjennom tøffe tak og er midt i livet har jeg aldri møtt døden.<br />
Ingen rundt meg har dødd.<br />
<br />
Døden er fjern og skremmende for de fleste av oss.<br />
Døden er noe vi pakker bort, noe vi ikke snakker om.<br />
Noe de færreste av oss har et reflektert syn på.<br />
<br />
Jeg visste møtet ville minne meg om min egen udødelighet. På den forbannete sykdommen som tok bolig i kroppen min. Jeg var ( knock wood ) heldig og slapp unna med skrekken og noen skrubbsår.<br />
Ikke alle er like heldige.<br />
<br />
Da jeg åpnet døren til Hospice Stabæk visste jeg at innenfor der bodde kun mennesker som skulle dø. Her får de pleie, omsorg, smertestillende, ro og trygghet. <br />
<br />
<br />
Jeg visste jeg kunne bli redd, jeg kunne komme til å tenke mer på mulighet for tilbakefall og spredning.<br />
Jeg nølte, svelget, men fortsatte innover korridorene i huset. Store dører merket med siffer. Stillhet. Lukter. En pleier fortalte meg hvor jeg fant Gregers. Og ja, jeg var ventet.<br />
Og der endelig. Fant min gamle kollega bak en avis på Tv-rommet. Han reiste seg, smilte og vi klemte hverandre.<br />
<br />
"Her skal jeg daue, " sa Gregers likefrem da han etter å ha vist meg hybelen sin, siden strenet vi gjennom korridorer fordi han ville vise frem hele Hospicet, til slutt endte vi på en lys dagligstue med vinduer fra tre kanter..<br />
Som den naturligste ting i verden snakket vi om sykdom, om felles kolleger, om gleden ved barn, om skriving, om den varme sensommeren og ikke minst om døden.<br />
Gregers er ikke redd for å dø. Han gleder seg faktisk til å dø, sier han.<br />
Han er ikke sentimental. Han forteller om det likefremt, som den naturligste ting i livet.<br />
Og døden er jo det. En del av livet vårt. Det er det eneste vi vet om. En dag skal vi alle dø.<br />
<br />
Gregers fikk sommeren på seg av legene.<br />
Nå er sommeren på hell. Gregers har fått drukket vann fra en fjellbekk i sommer, han har vært på tur i skogen, han har fått være mye sammen med familie og venner. Og han nyter å være giftfri, kroppen er ikke plaget av cellegift mer. Bare av kreften.<br />
<br />
Han er så levende. Ufattelig å høre det han sier som en sannhet. "Jeg skal daue. Og det skjer ganske snart."<br />
<br />
Han har stoppet all behandling fordi han ikke vil ha et dårlig liv med kreft. Han har hatt så mange gode.<br />
Timingen er perfekt, mener han. Han er lykkelig, han har et godt liv med kjæresten, han har to døtre, han er til og med akkurat blitt bestefar. Han har mange gode venner og kolleger. Livet hans er harmonisk.<br />
Han har alt. Og mer enn alt. Unntatt det vesentligste; en god helse.<br />
Øynene hans stråler når han forteller om hvor lykkelig han er. Selvfølgelig ville han helst ha levd til han ble en gammel mann. Men kreften lar seg ikke trylle bort. Den er der som en rammebetingelse.<br />
"Når livet mitt er så bra som nå, da er det på mange måter riktig å forlate det,"sier han med styrke.<br />
<br />
<br />
Han har akseptert skjebnen sin. Han er ikke bitter over kreften. Tvertimot mener han at årene som kreftsyk har vært gode, endatil lykkelige.<br />
"Årene med kreft har kanskje vært de beste i mitt liv. Jeg har levd intenst og blitt mer bevisst hva som gjør meg lykkelig."<br />
Det er en ro rundt Gregers. En tilstedeværelse og oppmerksomhet mange av oss friske kunne lære mye av.<br />
Gregers fikk besøk av datter og søster mens jeg var der. Jeg så at han ble sliten. Spurte om jeg skulle gå.<br />
Men nei, han ville at jeg skulle bli litt til.<br />
Mer fin samtale. Så mye vi skulle snakke om.<br />
Til slutt ble det tid for avskjed.<br />
<br />
<br />
Jeg ble rørt da jeg gikk. Tårene kom. Men jeg følte meg på mange vis klokere, sterkere. Kanskje Gregers klokhet vil smitte, kanskje jeg til slutt heller ikke vil være redd for å dø?<br />
<br />
For jeg fikk med meg Gregers helt ferske bok, Kreftens gleder. Hans personlige beretning om livet med kreft. Jeg har bladd i den, og det er så mange gullkorn å øse av, kjære Gregers. Håper mange pårørende, venner av kreftsyk og pasienter selv kjøper boken. Etter at Gregers fikk dødsdommen, satte han seg ned og skrev sin historie og sine beste råd som kreftpasient. Ukuelig, energisk og optimistisk som alltid.<br />
Og for den som lurer, jeg spurte Gregers før jeg gikk om jeg kunne skrive om besøket på bloggen.<br />
"Selvsagt, " sa han. Åpenhet har vært hans linje alle de 15 årene med kreft.<br />
<br />
Hospice Stabek er et fredelig sted. Ikke så skremmende å besøke som jeg trodde før jeg gikk inn.<br />
<br />
De som jobber her sier at de ikke jobber med døden, men med resten av livet. Vi gir dager til livet, har jeg lest i Dagens Medisin.<br />
Det er vakkert og betryggende sagt.<br />
Les om Hospicet her <a href="http://www.dagensmedisin.no/nyheter/hospice---et-sted-for-doende-og-engler/">Et sted for døende og engler</a><br />
<br />
<br />
Å tenke på døden rett som det er, vil gjøre livet ditt mer vitalt, sier Per Fugeli. Det faktum at livet er avgrenset, gir det mer potens.<br />
Gregers er et levende eksempel på det.<br />
<br />
Et sted har jeg lest at vi dør som vi har levet. De som er urolige og usikre, blir det når de skal dø. De som er trygge, er det også trygge og tilfredse i møtet med døden.<br />
Gregers er like levende, glad og energisk nå som kreftsvekket og døende som da han var pågående og arbeidssom reporter i Dagens Næringsliv. <br />
Det er beundringsverdig. Mange har mye å lære av Gregers.<br />
Leger som har spurt dødende om hva de angrer på i livet, forteller at døende sier at de ikke angrer på ting de har gjort. Det er det de aldri gjorde, de angrer på.<br />
Tror Gregers har lite å angre på.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMlsrVJUyG4GVlkl4bUBLGGTywgV_IxpPcHzNognYxq3O3HiOTIRL2j2HlluAU_wQAypokK6r0k8uS_iYc3D4Du6sfu8As-DF6EqwicO-gU80iBZBd_tLjkGUyIcP-OWuvIZ87-zLg41I4/s640/blogger-image--1519064435.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMlsrVJUyG4GVlkl4bUBLGGTywgV_IxpPcHzNognYxq3O3HiOTIRL2j2HlluAU_wQAypokK6r0k8uS_iYc3D4Du6sfu8As-DF6EqwicO-gU80iBZBd_tLjkGUyIcP-OWuvIZ87-zLg41I4/s640/blogger-image--1519064435.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gregers skriver hilsen i boken Kreftens gleder til meg. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKYFtHO4denq5krYvBQ45y8a5XnE1apm2wEMAJqh5Ef7OR4EbgBj1hr91c-faEicnBQueqkIz3abWb4ibVbLOp64bPsvsr5Zb8egUouZ23biUwwJ16XQjbbLUcwE5PSXUt4V582FNuFc3h/s640/blogger-image--2057988939.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKYFtHO4denq5krYvBQ45y8a5XnE1apm2wEMAJqh5Ef7OR4EbgBj1hr91c-faEicnBQueqkIz3abWb4ibVbLOp64bPsvsr5Zb8egUouZ23biUwwJ16XQjbbLUcwE5PSXUt4V582FNuFc3h/s400/blogger-image--2057988939.jpg" width="300" /></a></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-88934491383841461372013-08-15T18:09:00.004+02:002013-08-21T21:16:42.535+02:00For mye papirarbeid i helsevesenet<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpPqXVMAu4CJ9m6ydxfHpfHlf7atf66Q5ebfHc7DcSr4qf0vHqYKAJavv_aQJbSKN4bqP6vJk8Qk9V4w9vXlA6mxth5BIXV8fqReHikDEvU86gOVgMyX1zKyJpnKOZjnLXMxN3W8Tirbsq/s640/blogger-image--644379256.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpPqXVMAu4CJ9m6ydxfHpfHlf7atf66Q5ebfHc7DcSr4qf0vHqYKAJavv_aQJbSKN4bqP6vJk8Qk9V4w9vXlA6mxth5BIXV8fqReHikDEvU86gOVgMyX1zKyJpnKOZjnLXMxN3W8Tirbsq/s640/blogger-image--644379256.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Oppgitt over å måtte fylle ut papirskjemaer. Helse-norge er ikke i dataalderen. Bildet er fra forsommeren iår da jeg var til nye undersøkelser på Radiumhospitalet.<br />
<br /></td></tr>
</tbody></table>
Jonas Gahr Støre vil ha helseløft. Han vil ha en million flere behandlinger i helse-Norge.<br />
Og ja, det er mye å gripe fatt i.<br />
Helsevesenet vårt er fullt av køer og lang ventetid for kritisk syke.<br />
Jeg er en amatør i helse, men jeg har vært aktiv pasient og bruker i over halvannet år, og har fått noen erfaringer og ditto tanker.<br />
<br />
Et par eksempler : Hvorfor får kreftpasienter ikke time til stråling og cellegift etter klokken 15 på norske sykehus? Ville ikke flere pasienter bli behandlet dersom man fikk flere unna per døgn?<br />
Jo, det ville selvsagt koste. Flere helsearbeidere ville måtte jobbe på ettermiddag og kveld, men hadde det ikke vært verdt sparte liv og lidelser?<br />
Hvorfor må kreftpasienter betale for undersøkelser og cellegift? Når vi når nivået for frikort får vi pengene refundert, men det tar tid ,- og tenk hvor mange mennesker som adminstrerer hele ordningen. Disse kostnadene kunne vært brukt på behandling i stedet for byråkrati. <br />
Dessuten; Burde ikke de titusener av kreftpasienter og andre kritisk syke overhodet slippe å betale for undersøkelser og behandlinger?<br />
<br />
<br />
Kunne ikke helsevesenet behandlet flere fortere, dersom de fjernet noe av adminstrasjon og papirarbeid? Hvor mange flytter egentlig papirer i helsevesenet?<br />
<br />
Ofte har det slått meg at helsevesentet kunne vært mer effektivt dersom de på alvor gikk inn i dataalderen.<br />
Støre og Jens Stoltenberg snakker om å ruste opp IKT i helsevesenet.<br />
Det er på tide.<br />
Hvorfor har ikke sykehus og andre helseinstitusjoner dataterminaler hvor pasientene registerer seg for eksempel?<br />
Hvor mange ganger har jeg ikke fylt ut papirskjemaer som forteller det samme som skjema fra forrige besøk? Hvorfor er ikke journalen min tilgjengelig på data for alle sykehusene som har behandlet meg?<br />
<br />
Da jeg var under kreftbehandling, ble jeg også frustrert over manglende effektivitet, over uendelig papirarbeid , over stadig nye leger, over MR-maskiner og annet som ikke virket.<br />
<br />
I dag slo det meg igjen. Jeg var på Folkehelseinstituttet for å få vaksiner til en utenlandsreise. Der fylte jeg ut et skjema for hvilke vaksiner jeg skulle ha, om jeg hadde vært syk, om jeg hadde allergi eller diabetes eller andre sykdommer. Jeg leverte skjemaet fra meg til en helsesøster som så gikk med det til resepsjonen og så sto hun der til skrankedamen hadde lagt inn opplysningene om meg i datasystemet.<br />
<br />
<br />
Les også .<br />
<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2012/05/kreftpasient-med-klapp.html">Kreftpasient med kølapp</a><br />
<br />
<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2012/05/nar-pasienten-vet-mer-enn-legen.html">Når pasienten vet mer enn legen</a><br />
<br />
<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2012/05/argh-sykehusene-i-vestre-viken-er-ikke.html">Når datamaskinene ikke snakker med hverandre</a><br />
<br />
<br />
Hallo, hvor mer effektivt hadde det ikke vært om jeg skrev selv alt inn på en PC, så kunne både helsesøster og lege lese dette etterpå, uten dette dobbeltarbeidet.<br />
Med et datasystem kunne pasientene logge seg inn med noe tilsvarende bank-id og skrive inn personalia og sykehistorie der.<br />
Klart dette ville bety store investeringer, men på sikt ville helsevesenet helt sikkert spare store ressurser på dette, eller hva Jonas Gahr Støre?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRCgS4oh8G0t8MjffSRSizbMs_NjLrpHsXkJQAkm4SMPn5RpTi2DbvVofwIJxt1OW-hJaTrnZlFae4GBDo2NQiPSkH5ngwC7tWDdmsVHVaJHPxx9c3GPjNH2TxlQdzqHYiOeocMWB2Gs-N/s640/blogger-image-566742909.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRCgS4oh8G0t8MjffSRSizbMs_NjLrpHsXkJQAkm4SMPn5RpTi2DbvVofwIJxt1OW-hJaTrnZlFae4GBDo2NQiPSkH5ngwC7tWDdmsVHVaJHPxx9c3GPjNH2TxlQdzqHYiOeocMWB2Gs-N/s640/blogger-image-566742909.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her intervjuer jeg helseminister Jonas Gahr Støre i juni om noe helt annet</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-41536077032189151562013-08-03T11:28:00.002+02:002013-08-03T13:56:58.413+02:00Lenge å vente,- men det var ikke ny kreft<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqkzscEeSxslnEPLL2MpxzlZSUC-_JZnEZTGx2HNrsIu2clHgKwm8GcfqoI1u-g5F1EgbjmANYW4QGGggAYRb1_oVeYdaqhhqjbMPTX_OLPwHXXPjFamGSdVqb_0CRpiJsDseG72Jhpzrk/s640/blogger-image-444857323.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqkzscEeSxslnEPLL2MpxzlZSUC-_JZnEZTGx2HNrsIu2clHgKwm8GcfqoI1u-g5F1EgbjmANYW4QGGggAYRb1_oVeYdaqhhqjbMPTX_OLPwHXXPjFamGSdVqb_0CRpiJsDseG72Jhpzrk/s640/blogger-image-444857323.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sommer, sol og ferie. Lykke. Og midt i det hele, kreftprøver og venting. Midt i usikkerheten har jeg vært lykkelig. Her på dette bildet ante jeg ikke noe om resultatene av de nye kreftprøvene</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Endelig kan jeg puste ut.<br />
<br />
Siste uker har vært et helvete. Egentlig. Det merker jeg nå.<br />
For jeg har ventet på svar på om jeg hadde fått nytt tilbakefall på kreften.<br />
Dette har jeg holdt for meg selv. Noen få har vært innvidd i dette.<br />
Selv om det er heavy" greier, har jeg likevel kjent på lykkefølelsen. Gledet meg over livet her og nå, ønsket intenst at lykken skulle stå meg bi, som det heter.<br />
Jeg har gledet meg over sommer, sol, morgenbad, store frokoster med familien, middager med venner, overnattingsgjester på hytta.<br />
Jeg har vært takknemlig for at det gikk så bra med meg, og jeg har prøvd å la være å kjenne på den mørke følelsen.<br />
Redselen for at jeg var på den gale siden av statistikken.<br />
<br />
For å håndtere slike forferdelige perioder som jeg nå har vært igjennom, prøver jeg nettopp å leve i øyeblikket, se det flotte ved det jeg opplever her og nå. Være til stede akkurat her, akkurat nå i dette gyldne øyeblikk.<br />
Ikke la frykten og usikkerheten ta kontroll over livet.<br />
Men det kan holde hardt.<br />
<br />
For noen uker siden ble det tatt kreftprøver av meg. Jeg var henvist til Radium av fastlegen, både hun og jeg var engstelige for en ny kul i brystet. Det er helt tilbake til månedsskiftet april- mai at jeg oppsøkte legen. Etterpå gikk mange uker før jeg fikk brev om innkalling til undersøkelse på Radiumhospitalet, og så var det nye uker å vente.<br />
Imens gikk jeg på jobb, skrev på manus, var mamma og levde midt i livet. Noen få har visst om mitt lille nye helvete.<br />
Kreftprøvene ble tatt rett før jeg reiste på ferie. Først mammografi, så ultralyd av brystet, og dere aner ikke hvor ulidelig det er å ligge der på benken mens legen kjører ultralydstaven med kald gele over brystet. Først lukket jeg øynene og prøvde å tenke på noe helt annet. Sol og sommerferie som ventet. Men hun brukte lang tid, og nysgjerrig og utålmodig som jeg er , åpnet jeg øynene. Skulle selvsagt ikke gjort det. Alle bevegelser, alle stopp med staven, endring i mimikk rundt øynene, tolket jeg.<br />
Jeg lå lenge på benken, mens legen stirret inn i ultralydskjermen.<br />
Forsto at hun gjorde et funn.<br />
Så ble jeg sendt ut på venteværelse. Uliderlig.<br />
Holdt mannen min i hånden.<br />
Og ble hentet inn igjen.<br />
Legen sa "Det er en cyste der, og vi må ta en kreftprøve av den."<br />
Da spratt tårene ut av øynene mine. Det er ikke mulig, det må ikke være slik.<br />
Å ta slike prøver er ikke bare vondt og etterlater et blåmerke på puppen, det er også tøft mentalt.<br />
Da jeg forlot Radiumhospitalet sa de at de skulle ringe meg om det var kreft i cysten.<br />
<br />
<br />
MIDT I DET HELE SNAKKET JEG OM USIKKERHET VED Å VENTE PÅ DAGSNYTT uten å røpe at jeg sto midt i det.<br />
Du kan høre innslaget her:<br />
<a href="http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt/mnra42012613/26-06-2013#t=3m39s">MEG I DAGSNYTT I SOMMER</a><br />
<br />
Ukene gikk. På ferie, men likevel greide jeg ikke helt å senke skuldrene. Uroen lå der, roterte med ulik styrke i meg.<br />
Hvor lang tid tar det å dyrke frem slike prøver?<br />
Ved alle anrop med 22-nummer først , skvatt jeg de påfølgende ukene. Men det var aldri Radiumhospitalet.<br />
Til slutt ringte jeg sykehuset. Og den som tror at en tidligere kreftpasient har et rødt nummer og et navn å kontakte , må tro om igjen. Virkeligheten er langt fra helseministerens fagre ambisjoner om en koordinator til hver kreftpasient . Jeg ringte sentralbordet, ba om brystdiagnostisk avdeling, og ble satt over fra person til person. Til slutt kom jeg til rett sted. Jeg hørte kvinnen som svarte, tastet på PC-en og hun formidlet at hun fant meg i systemet.<br />
Men da sa hun noe som fikk meg til å dirre.<br />
"Du har vært inne her på bakgrunn av mistanke om kreft ser jeg... "Kremt, kremt. "Nei, dette kan jeg ikke si noe om. Jeg må få en lege til å ringe deg."<br />
Magen min gjorde kolbøtte.<br />
"Når da?"<br />
"Det kan jeg ikke si noe om. Så fort en lege har anledning."<br />
Man trenger ikke stor innlevelse for å skjønne hvor uliderlig det var å vente.<br />
Timer gikk, en arbeidsdag gikk, og da telefonen til slutt ringte, hadde jeg mest lyst til å ikke ta den.<br />
Men feighet gjør deg ikke friskere.<br />
En ny kvinnestemme med en svak aksent, ingen av de legene jeg har møtt på min vei , på den andre enden av telefonen.<br />
Hun sa: "Du har vært hos oss og tatt prøver etter mistanke om tilbakefall av kreft."<br />
"Ja." Tusen tanker roterte. Prøver hun nå å si at jeg har kreft...?<br />
"Og det er tatt kreftprøver."<br />
Nei, nei! Skrek det i meg.<br />
"Ja, det er negativt"<br />
"Negativt?? Hva betyr det, har jeg kreft."<br />
"Nei, nei, prøven var fin, det var ingen kreft. Det var en cyste med melkerester."<br />
Lettelsen var uendelig. Uker med usikkerhet var over.<br />
En kul med melkerester. Det var alt.<br />
Jeg kunne nyte sommer og sol med familie og venner.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrvCBbtQxaWGMOQjAGvj-6C0kM8NiN3W1Y0PfoVj4Ql8ARd1NPh_2bYPbbqRqdn1TdbfAROsI8oO0JzIp0Urmg73XFmmOFWonSfg14M1lP89AgjvsWmF3oPtktjF_syrlfsPKjBUyDnSVv/s640/blogger-image--1342960731.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrvCBbtQxaWGMOQjAGvj-6C0kM8NiN3W1Y0PfoVj4Ql8ARd1NPh_2bYPbbqRqdn1TdbfAROsI8oO0JzIp0Urmg73XFmmOFWonSfg14M1lP89AgjvsWmF3oPtktjF_syrlfsPKjBUyDnSVv/s640/blogger-image--1342960731.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Frisk pupp!! Det kan nesten ikke synes hva jeg har vært gjennom. Arret etter kreften synes såvidt til høyre over føflekken over badedraktskanten til høyre (mitt venstre bryst har vært gjennom såkalt brystbevarende operasjon, og kirurgen har vært svært dyktig)</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Men med denne historien ønsker jeg å vise hvor lite effektivt systemet er. Det tar alt for lang tid å få tatt livsnødvendige prøver. Hvis jeg hadde hatt tilbakefall, ville kreften fått god tid på å vokse siden begynnelsen av mai.. Hvorfor blir ikke tidligere kreftpasienter prioritert bedre? Måneder med å vente fra mistanke til svar holder bare ikke. Og historien min forteller også hvor liten man føler seg i møte med det store sykehusmonsteret. Hvorfor har man som tidligere kreftpasient et telefon-nummer og en person å forholde seg til??<br />
Og hvorfor veier ikke sykehusansatte mer sine ord i møte med pasienter?<br />
<br />
For egen del må jeg lære meg å leve med at usikkerhet er blitt en del av livet. Kreften har gjort noe med meg. Kanskje blir jeg aldri like bekymringsløs som jeg var før.<br />
Men likefullt er det viktig å fortrenge disse følelsene. Leve grådig, ta for meg av livet, og leve her og nå. Ingen av oss har uansett noen garanti for livslang lykke.<br />
Men mens jeg lever skal jeg søren meg være glad og lykkelig, takknemlig for alt jeg har!!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGHUNwGO0w_cdg7Rp1ZlEUey_0O5XW-rSrD9wiUBE0YSX3QHC88KbZwDZ-6yscbzN5QUgjbL3LAzYCFMre-QmJtqPb97xt-BtkjBQdIVumJE2KrnGy45VLnLn9pp0fyqGBOUW3a6D5oHYX/s640/blogger-image-2011083537.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGHUNwGO0w_cdg7Rp1ZlEUey_0O5XW-rSrD9wiUBE0YSX3QHC88KbZwDZ-6yscbzN5QUgjbL3LAzYCFMre-QmJtqPb97xt-BtkjBQdIVumJE2KrnGy45VLnLn9pp0fyqGBOUW3a6D5oHYX/s640/blogger-image-2011083537.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-69623053351524380022013-07-06T06:43:00.000+02:002013-08-03T13:56:06.599+02:00Tilbake hvor alt startet<br />
<br />
<br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>197</o:Words>
<o:Characters>1048</o:Characters>
<o:Company>nrk</o:Company>
<o:Lines>8</o:Lines>
<o:Paragraphs>2</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>1243</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Jeg er tilbake på
eventyrøya mi.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">I Christina Fioris rike. Her
hvor jeg for flere somre siden en dag på stranden bestemte meg for å skrive
bok.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Korsika. La Corse. Ile de beauté! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Jo. det var nettopp her hvor mine bokdrømmer
startet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Det har betydd mye for meg å
komme tilbake etter kreften.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Har ikke vært her siden
før bokdebuten og siden før kreften.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Landsbyen vår sto på hodet
da vi kom tilbake nå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Madammen på hotellet, ekteparet
i butikken, landsbyens lokale Casanova, bakeren, presten, gubbene på benken ved postkontoret, alle kom de glade mot oss,
kysset meg på begge kinn og viste at de er begeistret for å se oss igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Det er 12 år siden vi
besøkte øya for første gang, og vi kommer ofte tilbake. Øya har det beste
Middelhavet kan by på. Og det fine er at det ikke er mange nordmenn rundt her.
Mest franskmenn og italienere.<o:p></o:p></span><br />
<span style="font-size: 21px;">Har reist øya på kryss og tvers, men har funnet vårt sted her, i det vakreste av det vakre på skjønnhetens øy. Mare e monte. (korsikansk språk ligner det italienske)</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
Fjell, Strand , klipper og krystallrent vann, nydelig mat, vin og fantastiske mennesker. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Og her på stranden leser
jeg manuset mitt til bok 2. Har printet ut de over 300 sidene og leser på stranden, mens jeg noterer endringer jeg ser må til.<o:p></o:p></span><br />
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Og det magiske er.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Her og nå denne uken fikk jeg ideen til
hvordan bok 3 skal starte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt; line-height: 115%;"> Christina Fiori er jo halvt korsikansk. Ikke rart at jeg tenker på henne her. Bakgrunnen preger henne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Hun har mye av det uvørne,
stolte, det litt annerledes i seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt;">Og for meg er det naturlig å bruke mye av mine kunnskaper om denne vakre øya, dette stolte, reserverte og kanskje litt skumle folk i en ny roman.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt; line-height: 115%;">Det
vidunderlige med å være forfatter, er at du egentlig kan jobbe hvor som helst.
Også mens du ligger på en solfylt vakker strand mens barna svømmer,
spiller ball og leker, mens du selv svømmer eller går på tur i de fantastiske fjellene her, eller mens du drikker morgenkaffen på den lokale baren i skyggen av et enormt platan-tre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt; line-height: 115%;">Jeg er heldig, jeg kan fantasere og gjøre mine mareritt, følelser, gleder og tanker tusen
ganger mer spennende, farlige i bokform. Forstørre, dramatisere, leke.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-size: 16pt; line-height: 115%;">Føler meg som verdens mest heldigste menneske.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--EndFragment--><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhazLqOrPAREzRnE7QOdrLZj1DydGq-q1Sj3BvaDvvEGTbf0jB_li45vOCvj1zvr4Fjg1QZX0zAuoC0sWm8GBRvBZMRvQSO5n7_Hvrn4ZVlpZ0izIbbI70K-g9a1u3pOlkJ5jjhLQf5u5QP/s640/blogger-image-1446635466.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhazLqOrPAREzRnE7QOdrLZj1DydGq-q1Sj3BvaDvvEGTbf0jB_li45vOCvj1zvr4Fjg1QZX0zAuoC0sWm8GBRvBZMRvQSO5n7_Hvrn4ZVlpZ0izIbbI70K-g9a1u3pOlkJ5jjhLQf5u5QP/s640/blogger-image-1446635466.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeAJauKxWI3XJqoUrmK8PEybJquTozRfybuWoAqVd728JEWfNl069OXX2s4H09Pic-oY8XuNBq79NdzXBtW-Ude8_Ia5i2W_zQ0tFmjA5MejSMeWZrDNiCO4waT3yrArrJxsFVSD5Qghsc/s640/blogger-image--815848986.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeAJauKxWI3XJqoUrmK8PEybJquTozRfybuWoAqVd728JEWfNl069OXX2s4H09Pic-oY8XuNBq79NdzXBtW-Ude8_Ia5i2W_zQ0tFmjA5MejSMeWZrDNiCO4waT3yrArrJxsFVSD5Qghsc/s640/blogger-image--815848986.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4l3rsFjKsKxz9GQpJxNbwusiBV5egOB7COA3jejBo_ebypCD1FN_K5HQYhP8VUgK2N7yCXW2nhe3EVbFEb248tsj6eilPZlZt4W5jYtFKyZuADxDJ4ewPnawJizNsMDSZ0GutlbBJUv3y/s640/blogger-image-1909961207.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4l3rsFjKsKxz9GQpJxNbwusiBV5egOB7COA3jejBo_ebypCD1FN_K5HQYhP8VUgK2N7yCXW2nhe3EVbFEb248tsj6eilPZlZt4W5jYtFKyZuADxDJ4ewPnawJizNsMDSZ0GutlbBJUv3y/s640/blogger-image-1909961207.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ6vImw5c-HSfN_BZx2xeiQcj3ljp3_7GY9tWd5P172hCvzYabaHvOv129gYRcdN4jNt7qseqh9paiEzfv_25WDJwafb38iiAvPftIj4LxMXtYn8gv1AbJO2e1xMi2AWRV9cDnrAwpTrt8/s640/blogger-image-331053631.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQ6vImw5c-HSfN_BZx2xeiQcj3ljp3_7GY9tWd5P172hCvzYabaHvOv129gYRcdN4jNt7qseqh9paiEzfv_25WDJwafb38iiAvPftIj4LxMXtYn8gv1AbJO2e1xMi2AWRV9cDnrAwpTrt8/s640/blogger-image-331053631.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgILmJGZF2nKyiQaoEplSJkvfk-whSNNT6EzWjeB3NZm9kitcYna-emc10SZO_CLuo6xoMN5Qu3oAsg9XsWNrCIOO13-vLpcDVSsMSj9aFQTH1ahR4khMb5_0gAXu1ZQYL68ocLsHIYWK94/s640/blogger-image--3408918.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgILmJGZF2nKyiQaoEplSJkvfk-whSNNT6EzWjeB3NZm9kitcYna-emc10SZO_CLuo6xoMN5Qu3oAsg9XsWNrCIOO13-vLpcDVSsMSj9aFQTH1ahR4khMb5_0gAXu1ZQYL68ocLsHIYWK94/s640/blogger-image--3408918.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaQ5Qc9WNlWIliwww960acpz2rcDp8pCshh2E2P7OwNR89hZM6zzjll4aOrS7mldkXwjlczxbHRlvGkPGPTQApDZFi-fpGfZTOT-Bar7I9WmEqSpitepKAwbIUm5P_I4VHqQWtf6UrtucT/s640/blogger-image-774958356.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaQ5Qc9WNlWIliwww960acpz2rcDp8pCshh2E2P7OwNR89hZM6zzjll4aOrS7mldkXwjlczxbHRlvGkPGPTQApDZFi-fpGfZTOT-Bar7I9WmEqSpitepKAwbIUm5P_I4VHqQWtf6UrtucT/s640/blogger-image-774958356.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBs7A5eZsYtkDzWfI3CSUfthCbNSP2B9L_1NJTXcDS4cX1Kh61cqqvduCF8RsJXL_jW06zTWrnGVHxOcNWk9s_TvoA4sbTYdirKNN6HNPZtbwVvGL4KWmIZh1BazsOC2B6o7zfXoJMvOmj/s640/blogger-image--1476940722.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBs7A5eZsYtkDzWfI3CSUfthCbNSP2B9L_1NJTXcDS4cX1Kh61cqqvduCF8RsJXL_jW06zTWrnGVHxOcNWk9s_TvoA4sbTYdirKNN6HNPZtbwVvGL4KWmIZh1BazsOC2B6o7zfXoJMvOmj/s640/blogger-image--1476940722.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4cnmR9tB1OztL89l-Ykf5cGNUaB-solWUcsCkhqhXvxH4TTfEfmeHkhba5J0p28vOAKhd-iypCIHvLpfn_0CaohcTnVkMFhx0nnG4nr6WOkKhyP97o_Ryh4wKVhwvDokTtJqNAR_ITtQy/s640/blogger-image-1280178721.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4cnmR9tB1OztL89l-Ykf5cGNUaB-solWUcsCkhqhXvxH4TTfEfmeHkhba5J0p28vOAKhd-iypCIHvLpfn_0CaohcTnVkMFhx0nnG4nr6WOkKhyP97o_Ryh4wKVhwvDokTtJqNAR_ITtQy/s640/blogger-image-1280178721.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOvU_m-CcEaDkiRnYHcWh7OJ_AOlqYPfD2TGLTXCDqqlGNiyml3TuNAjLInXDkOKyBRyCDvfPwQBwHde8s64wVZEseduVAo5ApixTbKC3FGtPPYuf11XS66eykRIW1iwXOrVC55cB0Wvci/s640/blogger-image-16991143.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOvU_m-CcEaDkiRnYHcWh7OJ_AOlqYPfD2TGLTXCDqqlGNiyml3TuNAjLInXDkOKyBRyCDvfPwQBwHde8s64wVZEseduVAo5ApixTbKC3FGtPPYuf11XS66eykRIW1iwXOrVC55cB0Wvci/s640/blogger-image-16991143.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzqDwxUnRGbHgVKqJGJzisGi02MLvdzuhhk7VkzP-dPbGlreq447OFd8sl4IPynvf3Ygvvgl_BoCV-Vk351oWJgmHx16T8bupti2TKaaUcyaNpMWhcaUayLo0tLOo9SBrNnpxXopjvwkgc/s640/blogger-image--352612371.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzqDwxUnRGbHgVKqJGJzisGi02MLvdzuhhk7VkzP-dPbGlreq447OFd8sl4IPynvf3Ygvvgl_BoCV-Vk351oWJgmHx16T8bupti2TKaaUcyaNpMWhcaUayLo0tLOo9SBrNnpxXopjvwkgc/s640/blogger-image--352612371.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4T6ylAK9e267xxxwCraoVMwtf1JA8_n5ag4oEjwAbAiLL6Jnq3dci4vu8DWI0CdGP0gV2Mh2pxdODbbtLhRBzfFdM3iP9lOdmSi8zlaHaiCObQ7bBkQPfSl1dM0bhbt6kFab8e9q6_ekF/s640/blogger-image-781362236.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4T6ylAK9e267xxxwCraoVMwtf1JA8_n5ag4oEjwAbAiLL6Jnq3dci4vu8DWI0CdGP0gV2Mh2pxdODbbtLhRBzfFdM3iP9lOdmSi8zlaHaiCObQ7bBkQPfSl1dM0bhbt6kFab8e9q6_ekF/s640/blogger-image-781362236.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisl8BgV8V2YxHOxOGpsP4zqxWARrPkvGNTcwNMGyEUK8xqOwzI77w8HBz52R_zwUebJYiT6Yp-wqOvFp-kYDXF7vpaTRZViZDGOS2Q0GKVa8GLnYF0BBqRW5tI3flsShAHW6JCoJ7J_A_c/s640/blogger-image-806413041.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisl8BgV8V2YxHOxOGpsP4zqxWARrPkvGNTcwNMGyEUK8xqOwzI77w8HBz52R_zwUebJYiT6Yp-wqOvFp-kYDXF7vpaTRZViZDGOS2Q0GKVa8GLnYF0BBqRW5tI3flsShAHW6JCoJ7J_A_c/s640/blogger-image-806413041.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdh0lIr7hW-rZMjv1RBUZln9LFRv5G2mk8vI_knS2nbykjbpO2fUPJDpTYedKh9DRkNUJnDhuHhAIiHlvrLUWT4tg-tFAlGpOtxwW41NXM6zgKiMo3g1alHFu9SpHv6SvZru7_oEbf44Aj/s640/blogger-image--1552804021.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdh0lIr7hW-rZMjv1RBUZln9LFRv5G2mk8vI_knS2nbykjbpO2fUPJDpTYedKh9DRkNUJnDhuHhAIiHlvrLUWT4tg-tFAlGpOtxwW41NXM6zgKiMo3g1alHFu9SpHv6SvZru7_oEbf44Aj/s640/blogger-image--1552804021.jpg" /></a></div>
PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5575325757166991722.post-43323349963200776452013-06-28T09:45:00.001+02:002013-09-18T21:59:20.851+02:00Ventetiden er det verste for kreftpasienter<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwdCFClQQMPUzXAwi3uPrRenCDDQ1AHr_bBPIB2CEj-IyIm32mME0HskAfwbCKCAfNrOjnwDyb0jKoJ7Fixf1lY7Pfcu6Z7KVaA6x0FvWHsfHjaGX-cyK9APsMqN7BXiCKrzaW_mBfEGaw/s1080/Bilde+tatt+13.06.13+kl.+21.38+%233.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwdCFClQQMPUzXAwi3uPrRenCDDQ1AHr_bBPIB2CEj-IyIm32mME0HskAfwbCKCAfNrOjnwDyb0jKoJ7Fixf1lY7Pfcu6Z7KVaA6x0FvWHsfHjaGX-cyK9APsMqN7BXiCKrzaW_mBfEGaw/s400/Bilde+tatt+13.06.13+kl.+21.38+%233.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Denne uken har ventetid for kreftpasienter igjen vært på dagsorden.<br />
Det er mye fagre løfter. Igjen.<br />
For to år siden lovet Jens Stoltenberg å korte ned ventetiden for kreftpasienter.<br />
Lite er skjedd.<br />
Det er valgtid.<br />
Nå lover politikerne det igjen.<br />
<br />
Denne uken ville kollegene i Dagsnytt ville ha meg med som gjest for å fortelle om mine erfaringer .<br />
Jeg kunne ikke la være å stille opp. Dette er noe jeg brenner for.<br />
<br />
Her kan dere høre hva jeg sa i intervjuet med Tone Nordahl.<br />
<br />
<br />
<a href="http://radio.nrk.no/serie/dagsnytt/mnra42012613/26-06-2013#t=3m39s">Intervju medDagsnytt</a><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjVHRmbH1iJZ2p4w4XIiJ9H-zuDRFuVxq3RP9BlYWIHaWCF8_Se3Z-GvhZBFeRmN7hEvNqU0Tjjf2ZhZTXGgao4Hyv_PoC50MqzhVJR3xf_iO3i58gOvtiQrGncOelNoJCiGZ4_7SGd9b7/s1600/IMG_3339.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjVHRmbH1iJZ2p4w4XIiJ9H-zuDRFuVxq3RP9BlYWIHaWCF8_Se3Z-GvhZBFeRmN7hEvNqU0Tjjf2ZhZTXGgao4Hyv_PoC50MqzhVJR3xf_iO3i58gOvtiQrGncOelNoJCiGZ4_7SGd9b7/s320/IMG_3339.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnsCwc5geVNZoqH0YcOuf_uc7mGanWx8sHDLwnFWV15rHzpssLFZi2kHdNbJ_qnPcB2kLofK0gt1JixV3xdELFo4VwGhRjpC0ywqJ89TsJZ1Z3fZbm3epRHA5DKlnGNtCAd9wLjvWFYKDU/s1600/IMG_3344.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnsCwc5geVNZoqH0YcOuf_uc7mGanWx8sHDLwnFWV15rHzpssLFZi2kHdNbJ_qnPcB2kLofK0gt1JixV3xdELFo4VwGhRjpC0ywqJ89TsJZ1Z3fZbm3epRHA5DKlnGNtCAd9wLjvWFYKDU/s320/IMG_3344.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Etter å ha tenkt meg om kunne jeg heller ikke la være å skrive noen tanker om dette, selv om jeg har sagt at jeg ikke skal skrive mer om kreften her på bloggen.<br />
<br />
Det er nemlig på tide at politikerne gjør mer enn å love kreftpasientene kortere ventetid. Gjennom mitt nettverk i kreftverden hører jeg om så mange som må vente i ukesvis, månedsvis på undersøkelser og behandling. Det er langt unna politikernes valgprat og garantier.<br />
<br />
<br />
Da jeg fikk mistanke om kreft for halvannet år siden, ringte jeg sporenstreks for å få mammografi. Fikk beskjed i det offentlige apparatet om at det var uker med ventetid, seks uker, såvidt jeg husker.<br />
"Det har jeg ikke tid til," sa jeg og kjente på den harde kulen på brystkassen. Det var som kulen dunket mot fingrene mine.<br />
Jeg var livredd, forsto at dette var helt, helt galt. Det er bare slik du forstår når du oppdager en kreftkul.<br />
Ringte derfor Volvat, og fikk time to dager etterpå.<br />
Å betale i underkant av to tusen kroner var for meg en billig forsikring, men for mange kan dette være en uhyggelig stor sum. Det er forferdelig at økonomi skal avgjøre hvor raskt du som pasient får komme til behandling.<br />
Legen på Volvat ga meg den nedslående beskjeden: Jeg hadde brystkreft.<br />
Aldri om jeg noensinne vil glemme den følelsen der jeg lå på benken med bar overkropp mens legen førte ultralydapparat over mitt venstre bryst. Det var kaldt. Det var uliderlig. Tårer spratt, tung klump i magen, og den enorme roterende frykten som herjet med meg. Frykt for å dø fra barna, ikke se dem vokse opp.<br />
Umenneskelige tøffe tider<br />
<br />
Dette skrev jeg da<br />
<a href="http://paadirekten.blogspot.no/2011/11/fra-himmel-til-helvete.html">Fra himmel til helvete</a><br />
<br />
Papirer ble sendt til fastlegen og til sykehus. Der måtte jeg noen uker etter gjennom nøyaktig samme undersøkelse. Unødvendig, tenkte jeg da, kostnadskrevende, og så mye papirarbeid som ventet meg.<br />
Så jeg ny ventetid.<br />
<br />
Og det er ventetiden som er den aller verste å håndtere. Når du får den første mistanken om kreft eller den første diagnosen, er du i sjokk, du blir hevet ned i et mørkt, mørkt hull, livet blir snudd på hodet, og du er så livende redd. Du vet ingenting. Verken om omfanget av kreften, om behandlingen, om den nære fremtid og om du vil overleve sykdommen.<br />
Det er tortur å vente.<br />
Veldig mange blir sykmeldt allerede da.<br />
Når jeg tenker tilbake på november og desember 2011, forstår jeg ikke hvordan jeg hang sammen. Jeg bet tenna sammen, og gikk på jobb, men jeg sov dårlig, var på gråten mange ganger daglig, og var nok en elendig arbeidstaker og mamma denne tiden.<br />
Som jeg sier i intervjuet er det ikke bare uverdig for pasientene å måtte vente i uker på behandling og riktig diagnose, det kan heller ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt at folk i sin beste alder går rundt i uvisse slik. Arbeidslivet lider under sykmeldinger og lite effektive medarbeidere i sjokk og redsel.<br />
Dessuten; jo lengre kreften får herje i kroppen dess større sannsynlighet er det for senere tilbakefall eller spredning. Det er dyrt å behandle en kreftpasient flere ganger. Rundt en million kroner kostet behandlingen meg, i itillegg kommer lønnsutgiftene NAV har på deg den perioden du er sykmeldt.<br />
<br />
<br />
Det er så mye papirarbeid i helsevesenet. Da jeg for kort tid siden var på en ekstra-sjekk på Radiumhospitalet måtte jeg søren meg fylle ut nye skjemaer om det var noen andre i familien som hadde hatt brystkreft, og sykehuset vet det, de har tatt gentest av meg, jeg måtte skrive sist jeg var inne til mammografi, og hvorfor jeg var der nå samt flere detaljer. Alt dette har sykehuset i sine journaler på meg fra før. Jeg lurer på hvor mange som skal behandle mine papirer, om det er noen som bruker tid på å skrive min info inn i sykehusets dataanlegg igjen.<br />
I løpet av min behandlingstid møtte jeg minst 10 leger og 25-30 ulike sykepleiere på min vei. Og så mange papirer jeg i løpet av denne tiden måtte skrive og undertegne fordi systemene ikke samsnakker.<br />
<br />
Det er så mye papirarbeid som venter en kreftpasient, jeg tenker hvis alt dette hadde vært mer effektivt, så ville sikkert ventetider også kunne bli kortet ned.<br />
<br />
Og hvis dere tror at ventetiden for nye undersøkelser er kort for en tidligere kreftpasient, må dere tro om igjen. Når vi er ferdigbehandlet har vi ingen rød telefonlinje inn til sykehuset. Jeg har ingen person å ringe dersom jeg plutselig oppdager noe nytt. Nei, jeg må først gå til fastlegen, som siden må sende en henvisning til sykehuset om nye undersøkelser. Dette tar tid!!<br />
For meg gikk det seks uker fra jeg var hos legen og hun mente vi måtte sjekke noe til jeg kom inn på sykehuset igjen. Lang tid å vente for en pasient som er redd for tilbakefall.<br />
Og mens jeg er i gang, en annen bløff forresten. Det er prat om kreftkoordinatorer også, og at vi skal ha samme personer å forholde oss til mens vi er under behandling.<br />
Da jeg ble syk fikk jeg hilse på en kreftsykpleier som skulle være min guide og støtte gjennom behandlingen. "Det var bare å ringe altså, bare å be om møte. " Jeg har sett denne personen en eneste gang, og det var da. Har ringt og prøvd å få henne i tle, men de gangene var hun ikke på jobb. Burde ikke en slik kreftkoordinator bare jobbe dagtid og ikke gå i turnus?<br />
<br />
Jeg husker at jeg dagen før operasjonen, da jeg ennå ikke visste om jeg hadde lokal sprednng, skulle ta MR. Hvor var den hjelpende hånden da? Livredd og veldig liten ble jeg sendt ut av avdelingen med beskjed om at MRen lå i underetasjen et sted. Ingen kunne følge meg, de hadde ikke tid på avdelingen. Jeg tok heisen ned, på gråten, livredd, lette meg gjennom ulike korridorer og rom før jeg endelig fant avdelingen for MR. Den undersøkelsen opplevdes veldig skremmende for meg, og det var kanskje den eneste gangen jeg kjente tilløp til panikk. Og jeg tenker at det skyldtes behandlingen jeg fikk. Lille- jeg på vandring i sykehusklær gjennom det enorme sykehuset, uten en hånd å holde i. På veien gjennom sykehuset møtte jeg så mye elendighet og dødssyke personer, det gjorde ikke motet mitt bedre.<br />
Hvorfor hadde ingen sykepleier tid til å følge meg? Er det verdig behandling av en pasient som er i sitt livs krise?<br />
Kanskje hvis de hadde hatt mindre papirarbeid, mer effektive datasystemer ville det vært frigjort menneskelige ressurser både til å ta unna papirarbeid og å ta pasientene på alvor.<br />
<br />
Det er ventetid før behandling,men også nå etterpå.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
Hadde det ikke vært fint om tidligere kreftpasienter også ble prioritert, slik at vår ventetid ble kortet ned dersom vi frykter tilbakefall?<br />
Hadde det ikke vært fint om det fantes en person vi kunne ringe eller kontakte etterpå?<br />
Hadde det ikke vært fint om det fantes en person som hadde ansvaret for nettopp deg i det store sykehus-monsteret?<br />
Jeg bare spør!<br />
<br />
<br />
Jeg er journalist. jeg er begynt som reporter igjen etter å ha vært leder, økonomiredaktør, vaktsjef og frontsjef de siste 11 år før kreften.<br />
Det er gøy å være i manesjen igjen.<br />
Gøy å prøve å sette dagsorden igjen.<br />
Denne uken har jeg blant annet jobbet med sosiale media blant politikerne i forbindelse med valgkampen. Det er godt å jobbe, godt å treffe kolleger, intervjuobjekter, og å gjøre en samfunnsnyttig jobb.<br />
Og jeg lurer på om oppdraget mitt over ferien, bør være å bruke mer av mine erfaringer som pasient til å tipse mine kolleger i NRK om saker og utfrodringer i helse-norge. Hvis jeg ikke gyver løs selv da.<br />
Engasjert? Ja!<br />
Fortsatt litt turbu?<br />
Begynner å hjelpe!<br />
<br />
<br />PÅDIREKTENhttp://www.blogger.com/profile/06219703142019902866noreply@blogger.com1