søndag 17. mars 2013

Alt for første gang




Livet går fremover.
Jeg feirer små og store suksesser.
Det er så mye jeg orker for første gang på over et år.
Det er så mye å være takknemlig for!!
Som at jeg orket å være på Krimfestival noen timer uten å bli møkksliten, som at jeg har vært på shopping to lørdager på rad i Oslo sentrum med barn,  som at jeg i helgen har hatt huset fullt av unger på burstaselskap uten å kollapse, som at jeg har vært på skiferie i Alpene og stått på slalom i hele 8 dager.

Det var kanskje den største seieren denne måneden.
Kroppen min tålte å være på 4000 meters høyde i 23 minusgrader, faktisk 25 minusgrader en dag.
Kroppen min tålte at jeg kjørte ski under slike forhold.





Jo da hjertet pumpet kanskje litt raskere. Men jeg kjørte fortere og bedre på ski enn de fleste damer over
30 pluss. ...
 Jo, jeg skryter nå. Men jeg er en røff skikjører som liker bratte heng med de tøffe gutta.
Det å kjøre slalom fra klokken 0930 til klokken 16 hver dag i åtte dager, det var en eventyrlig opplevelse etter det bratte året jeg har hatt.
Det er fantastisk å kjenne at formen er bra. Jeg kjører fortsatt sorte løyper og synger høyt for meg selv i bakken. Beina dirrer og jeg kjenner at jeg lever!!

Jeg har ikke kjørt slalom siden før kreften.
Enda det er noe av det herligste jeg vet om.




Som mannen min sa: "Vær glad og stolt av deg selv. For et år siden var dette helt urealistisk."
Ja, for et år siden var jeg hjemme mens familien var på vinterferie. Jeg fikk verken lov til å fly, være tett på andre mennesker og eller kjøre slalom på mange tuseners høyde.

Hele fjorårets vintersesong forsvant. Jeg var på langrenn noen ganger under cellegiftrus, men aldri på slalom. Jeg grøsser med tanke på det jeg har vært igjennom. Smertene, slitenheten, hevelsene, smaken av cellegiften, hårfallet, alt....
Jeg står fortsatt ved at jeg synes kreften og alt den innebar er noe dritt. Men det er håndterlig. Jeg kom meg gjennom tiden ved å tenke at det var en jobb som skulle gjøres.
Nå når jeg er på den andre siden er jeg så glad for at den perioden er over.
Jeg forstår ærlig talt ikke dem som sier at kreften har beriket deres liv.  For meg tok den fra meg alt.
Men nå tar jeg gradvis det ene området i livet etter det andre tilbake.

Jeg er en kreftoverlever. Kroppen er bygget opp igjen, selv om jeg fortsatt har dumme bivirkninger i kroppen etter cellegiften. Å sitte stille er noe kroppen min ikke liker. Da kommer smertene.
 For å holde bivirkningene unna må jeg trene og bevege meg mye hver dag.
Og endelig er jeg gått ned de siste par kiloene etter cellegiften. Til forskjell fra annen type cellegift, legger brystkreftpasienter ofte på seg av behandlingen.
Men trening og turer gir resultater.
 Nå passer alle klærne i størrelse 38 eller small til meg igjen.
Også det er en seier.  Selv om det kan virke overfladisk, er det viktig. Kreftceller trives i fett. Derfor er det viktig å være slank og trent.
Forskning viser dessuten at kvinner som har hatt brystkreft og som trener mye, reduserer mulighetene for tilbakefall.
Det liker vi!













tirsdag 12. mars 2013

Han er landets beste krimforfatter akkurat nå!





Jørn Lier  HORST fikk Riverton-prisen!

Politimannen og forfatteren skrev den beste norske krimromanen ifjor, Jakthundene ,ifølge Riverton-juryen.

Prisen er høyst fortjent. Han har vært nominert til den før.
Og jeg synes Jakthundene er en spennende, fortettet krim.
Jeg visste, eller gjettet, at han ville få prisen. Derfor var bloggen ferdigskrevet før klokken 12 i dag, men publiseres nå etter at prisen er delt ut på Litteraturhuset.



Rivertonprisen, Den gyldne revolver, deles  årlig ut av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk krimlitteratur.
I år var det fjorårets 50 krimutgivelser som kunne vært aktuelle. Under Krimfestivalen i helgen ble de fem nominerte kjent.

juryen begrunner årets tildeling slik:


"Nok en gang overbeviser forfatteren med solid, troverdig politikrim. Denne gangen er William Wisting i sitt livs krise; han blir selv etterforsket, og må se sitt politiliv i nytt lys. Journalistdatteren Line spiller en viktig rolle i boken og gjør den til både en far-datter-skildring og en beskrivelse av forholdet mellom politi og media."
Jørn Lier Horst er tidligere blitt tildelt Bokhandlerprisen.


Jakthundene er den åttende boken om politimannen Wistling. Horst har det siste året også begynt å skrive krim for barn og unge.
Imponerende produktivitet, sier jeg.





 Juryen har lest alle  de 50 norske  krimutgivelsene for 2012 og nominerte fem titler til Rivertonprisen 2012: 

I år som i fjor er bare mannlige krimforfattere nominert..


Dette skrev jeg om i bloggen her.

Krim bare for menn?



 Dette skriver Rivertonklubben selv på sine nettsider om de nominerte


Jørgen Brekke: “Drømmeløs”
Den skjøre, men skarpe Trondheimspolitimannen Odd Singsaker har i denne andreboken fra Jørgen Brekke nok en kriminalgåte å bryne seg på som er sammenfiltret med tidligere historiske hendelser. En spinkel spilledåsemelodi knytter på en spennende  måte bro mellom to tilsynelatende uløselige kriminalsaker.

Frode Granhus: “Stormen”
Reine i Lofoten er åstedet for dette uhyggelige  krimdramaet hvor en kald sak får sin forløsning gjennom en gripende, ubehagelig og tragisk hendelse som utspiller seg i dette lille nærmiljøet.  Vi kommer på innsiden av skjebner som forteller om smerte, sårhet, ensomhet og ikke minst vonde hemmeligheter.

Espen Holm: “Kong Salomos Sverd”
Espen Holm mestrer med denne boken å komme under huden på en hemmelig agent i Israels sikkerhetsstyrker, og gjennom det gi oss et nært innblikk i den umulige konflikten i denne delen av verden. Med stort driv trekkes vi med i nærmest uløselige konflikter. Forfatterens bruk av gammel myte setter fortellingen i et ettertankens lys.

Jørn Lier Horst: “Jakthundene”
Nok en gang overbeviser forfatteren med solid, troverdig politikrim. Denne gangen er William Wisting i sitt livs krise; han blir selv etterforsket, og må se sitt politiliv i nytt lys. Journalistdatteren Line spiller en viktig rolle i boken og gjør den til både en far-datter-skildring og en beskrivelse av forholdet mellom politi og media.

Gard Erik Sandbakken: “Skarpskytteren”
Gard Erik Sandbakken skriver fengende om den tidligere spesialsoldaten og skarpskytteren Snorre Hartmann som deltok i Bosnia-krigen, og som nå utfører kriminelle tjenester i Oslos underverden. Det handler om politisk makt, om Norges rolle som en av verdens største våpenleverandører, om moral og dobbeltmoral. Det er brutalt og spennende.


Alle fem har fortjent nominasjonen.  Men det er forstemmende at Rivertonjuryen ikke har funnet en eneste norsk kvinne  god nok til å være med i det gode nominasjonsselskap. 

 (jeg roper ikke høytfor min syke mor, altså, På direkten var ute i 2011)


 Trude Teiges "Svik " burde vært blant de nominerte, mener jeg.



Rivertonprisener et samarbeid mellom Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.
Rivertonklubben ble startet i 1972, og hensikten var å fremme norsk krimlitteratur!

I fjor fikk Torkel Damhaug prisen  for 2011 for den psykologiske grøsserkrimmen Ildvitnet..

Her er oversikt over de som har fått den prestisjetunge prisen før.

2010 Chris Tvedt, Dødens sirkel
2009 Tom Egeland, Lucifers evangelium
2008 Vidar Sundstøl, Drømmenes land
2007 Jørgen Gunnerud, Høstjakt
2006 Tom Kristensen, Dødsriket
2005 Frode Grytten, Flytande bjørn
2004 Ulf Breistrand/Jarl Emsell Larsen, Svarte penger, hvite løgner (TV-serie)
2003 Kurt Aust, Hjemsøkt
2002 Gunnar Staalesen, Som i et speil
2001 Jon Michelet, Den frosne kvinnen
2000 Kjell Ola Dahl, En liten gyllen ring
1999 Unni Lindell, Drømmefangeren
1998 Jan Mehlum, Kalde hender
1997 Jo Nesbø, Flaggermusmannen
1996 Karin Fossum, Se deg ikke tilbake
1995 Kolbjørn Hauge, Død mann i boks
1994 Anne Holt, Salige er de som tørster
1993 Morten Harry Olsen, Begjærets pris
1992 Arild Rypdal, Orakel
1991 Audun Sjøstrand, Valsekongens fall
1990 Ingvar Ambjørnsen, Den mekaniske kvinnen
1989 Idar Lind, 13 takters blues
1988 Alf R.Jacobsen, Kharg
1987 Lars Saabye Christensen, Sneglene
1986 Edith Ranum, Ringer i mørkt vann (hørespillserie)
1985 Michael Grundt Spang, Spionen som lengtet hjem
1984 Ingen prisutdeling
1983 Kim Småge, Nattdykk
1982 Torolf Elster, Thomas Pihls annen lov
1981 Jon Michelet, Hvit som snø
1980 Fredrik Skagen, Kortslutning
1979 Helge Riisøen, Operasjon
1978 Jon Bing/Tor Åge Bringsværd, Blindpassasjer (TV-serie)
1977 Ingen prisutdeling
1976 Pio Larsen, Den hvite kineser
1975 Gunnar Staalesen, Rygg i rand, to i spann
1974 Anker Rogstad, Lansen
1973 David Torjussen (pseud.for Tor Edvin Dahl), Etterforskning pågår
1972 Sigrun Krokvik, Bortreist på ubestemt tid





torsdag 7. mars 2013

Krim, bare for gubber?




I tre dager står krim på dagsorden i Oslo. Cappelen Damm arrangerer for andre år på rad Krimfestival.
Det er masse spennende på programmet. Men det er en manneverden som blir presentert.
Menn, menn , menn og mange gubber  sitter på podiet og diskuterer krimlitteratur.
Blant 50 inviterte forfattere er det bare 3 norske kvinnelige krimforfattere som får lov til å stå på scenen og presentere sine bøker for publikum.
Det er pinlig.
Forstemmende.
Gammeldags.
Og ikke representativt for utvalget av norske krimlitteratur..



Litt paradoksalt er det at utenlandske kvinnelige forfattere  er invitert, svenske, danske, islandske og britiske kvinnelige krimforfattere en en del av arrangemenet.
Det er selvfølgelig bra med internasjonale impulser, men det virker merkelig at arrangørene er mer opptatt av å løfte frem utenlandske kvinner enn de norske krimforfatterne.
Norsk krimbransje er åpenbart ikke opptatt av å  bygge norske kvinnelige krimstemmer.
Norsk Krimfestival er ikke representativ for norsk krimlitteratur.

Provoserende, rett og slett!!

Flere menn deltar i flere bolker alle tre dagene. Det er med andre ord ikke snakk om plass og tidspørsmål. Det er prioritering, rå prioritering.



På programmet i formiddag på kvinnedagen er det en bolk hvor tema er: Finnes det en kvinnelig krim. Gjett hvor mange norske kvinnelige forfattere festivalen har funnet verdig til å være med i panelet!! En eneste norsk krimforfatter. Nemlig Trude Teige! Heier på henne, og greier ikke å la være å overvære den seansen klokken 11.


 Når Rivertonklubben avslørte hvem som er nominert til Riverton-prisen i år, var det fem gubber som ble ropt opp.





All ære til de utplukkede herrer, men ærlig talt var det ikke en eneste norsk kvinne som var god nok til å bli med i det gode selskap???
Dette er pinlig.
Det er hele 14 år siden en kvinne vant Riverton-prisen og de siste årene har ikke en eneste kvinne blitt nominert.
 "Sjangeren er voldsom, og kanskje er det en sjanger som er upassende for kvinner, sa lederen for Rivertonklubben til Dagsrevyen som et forsøk på å forklare fraværet av kvinnelige kandidater. Makan. Han slag på noe våsete om "for å si det humoristisk," på slutten, men det tok ikke bort budskapet til lederen for Rivertonklubben.

Jeg skrev om gubbepreget på Rivertonnominasjonene på Facebook-oppdateringen min i går og det førte til at jeg ble intervjuet om dette på NRK.no. Og jeg er heldigvis ikke alene om å mene dette.


Les mer her hva Unni Lindell og andre forfattere mener om gubbevelde.
Det handler alltid om menn

Dagsrevyen kjørte en story på fraværet av kvinnelige forfattere i går, og fikk med seg meg som publikummer


Etter oppfordring fra en svært kjent og anerkjent forfatterkollega søkte jeg i høst om medlemskap i Rivertonklubben. Tilbake fikk jeg et negativt svar. Jeg hadde ikke skrevet nok bøker.
Tror ikke jeg søker om medlemskap igjen.
Takke meg til.

Kanskje det er på tide at vi kvinnelige krimforfattere rotter oss sammen og danner vår egen forening? Kanskje en alternativ Krimfestival.
Det er tross alt ganske mange av oss, og vi selger godt med bøker...

Og vet dere hva,- arrangørene av Krimfestivalen vet nok om vår eksistens, vi såkalt "ukjente" kvinnelige krimforfattere. I fjor da jeg så at kvinneandelen også var lav på programmet for Krimfestivalen, sendte jeg en mail til han som leder festivalen. Jeg fortalte om meg og debutboken min, etterlyste flere kvinner og nevnte flere andre ferske kvinnelige krimforfattere jeg mente de burde vite om.
Tror dere jeg fikk svar?
Venter på det ennå..