torsdag 12. april 2012

- Et skritt nærmere cellegiftslutt





Ny erfaring. Jeg har kommet meg gjennom første runde med Taxol-kur. Cellegiften som etterfulgte FEC-kuren.
Kroppen og ansiktet er fortsatt oppblåst etter all kortisonen jeg fikk igår for å dempe mulige reaksjoner på den nye giften.
Liker det ikke, men vet det forsvinner snart.
Kvalmen er der, likeså smerter i kroppen.
Men det er håndterlig, og mindre enn forventet.
Halvannet døgn etter har jeg allerede vært på tre turer, trent litt og handlet mat. Her forbereder jeg en sunn antikreft-middag. Marinert tunfisk med sesamfrø, lime, hvitløk og korinander.


Med grønnsaker selvsagt






I går morges smilte jeg ikke. Jeg grudde meg til kuren.
Dette var nytt landskap. Nye bivirkninger, nye medisiner, men fremfor alt ny kur som jeg må ta ukentlig.
Jeg var kjørt da jeg gikk til sykehuset. Hadde de mulige bivirkningene i hodet. Taxol kan gi store ledd og muskelsmerter. Nummenhet i fingre og føtter. Taxol kan skape store allergiske problemer. Derfor knasket jeg allergimedisin jeg hadde fått av legen på forhånd hjemme og derfor fikk jeg allergimedisin intranvenøst på sykehuset før cellegiften.

Folk sier jeg er tøff, at jeg er sterk. Men jeg er ikke det, ikke alltid.
I går var jeg persilleblad da jeg fikk cellegift. Jeg har ikke grått før under cellegiftbehandlingen, jeg har vel egentlig ikke grått siden desember. Ok, det er privat å fortelle om det her kanskje, men jeg gjør det likevel.
I går kom tårene.
Usikkerhet.Smerte. Omfanget av behandlingen som fortsatt gjenstår.
For første gang gjorde det vondt å få cellegift. Blodårene mine er slitne etter FEC-kurene og det sprengte i hele hånden og armen da de første dråpene ble kjørt inn gjennom blodårene mine. Jeg bet tenna sammen, men smertene ble sterkere.
Sykepleieren så på ansiktet mitt at jeg hadde vondt, og tok affære.
Etter rundt 20 minutter skiftet de arm. Det var bedre.
Etterpå sov jeg hele dagen. Pumpa.
I dag våknet jeg opp med en blå hånd der cellegiften først ble pumpet inn.
Et vitnesbyrd om den kraftige behandlingen.
Det er overveldende alt jeg er igjennom.
Som kreftpasient er du helt alene. Selv om jeg har masse venner og familie som bryr seg, er det min kropp som plages, mine tanker som går i spinn, mine følelser i berg og dalbane.
Jeg vet at denne bloggen hjelper mange andre kreftpasienter, og det gir meg mening. Jeg får henvendelser fra kvinner i samme situasjon, fra menn som er pårørende, og mens jeg skriver disse linjene får jeg en melding fra en Facebook-venn om at bloggen min har hjulpet henne med å snakke åpent med en kreftsyk kollega som er hardt rammet av sykdommen.
Jeg blir rørt av slikt.

Jeg ser det er et marked for informasjon om hvordan takle en kreftdiagnose, hva som skjer med kroppen og psyken underveis, hvordan stille krav til helsevesen etc. Det er et behov for åpenhet om denne vederstyggelige sykdommen som faktisk rammer en tredel av oss en gang i løpet av livet. Jeg vet at denne kompetansen jeg får underveis, må jeg bruke til noe. Jeg kommer til å gyve løs på helsevesenet og NAV når jeg begynner å jobbe som journalist igjen. Og jeg tror også at jeg kommer til å¨bruke denne dyrekjøpte erfaringen til mer enn det. Vi får se.
Det jeg ihvertfall vet er at Anne Cecilie etter november 2011 nok er en annen enn AC før november startet.

7 kommentarer:

  1. Kjære Anne Cecilie. Det er så fint å følge deg, selv om det er tøffe tak du går gjennom. Jeg tenker på deg på jobben stort sett hver eneste dag. Tenker at det er noe som mangler når ikke AC er der med en kommentar eller et kompliment på featuren man har jobbet med i lang tid. Nå er den viktigste jobben din å komme deg gjennom denne møkka, og det klarer du! Blir fint å få deg tilbake. For tilbake til oss kommer du. Mange klemmer fra Kristin

    SvarSlett
  2. Det er så tøfft det du går igjennom, vakre vennen min.
    Du skriver så nydelig, klart og tydelig, med alle følelsene dine,
    Jeg er så imponert over deg.
    Liker det siste avsnittet! Go for it! Girlpower....
    Ha en fin helg!

    God klem

    SvarSlett
  3. Snille,søte,tøffe deg du skal ikke være tøff og tåle når du får cellegiften. Du må være flink og gi beskjed med en gang du merker ubehag enten i hånden, armen eller ellers i kroppen. Det er viktig for da kan de hjelpe. Sannsynligvis har de ikke truffet helt på blodåren din når du fikk vondt. De sitter jo og passer på oss under hele de par tre første kurene nettopp for å passe på om vi har noen reaksjoner på taxol. Går det bra får du mindre premedisin etterhvert. Taxolsmertene i kroppen pleier forsvinne like fort som de kommer etter noen dager. Håper du slipper neuropatien som tok meg. Nesten bra nå så håper på oppstart igjen neste uke. Tenk håpe å få ubehag igjen???? Nyter denne friuken og er ute enten på tur eller shopping hele dagen.
    Støtter det du skriver om Nav og helsevesenet. Jeg er ingen enkel og snill pasient, men må skryte og si når jeg først krever og det gjør jeg! får jeg utrolig god behandling ved Stavanger Universitetsykehus.

    Skjønner ikke riktig hva som menes med velg profil derfor sier jeg anonym, men trenger jo ikke være det.

    Gørild

    SvarSlett
  4. Tusen takk for hyggelig melding. Taxol er noe dritt. >jeg reagerer voldsomt på giften. Nå er jeg hoven og fæl også..

    SvarSlett
  5. Hei AC!

    Takk for fin blogg! Fant den ved søk på sol og cellegift:-)
    Hadde 1. taxotere-kur for 4 dager siden og opplever nå at influensa-lignende smerter jager gjennom kroppen (og at kirsebærene som jeg gledet meg er modne i hagen, men smaker det samme som all annen mat:-))

    Har prøvd å finne ut av hvor lenge disse smerten normalt vil vare, 2 dager? - en uke? - har du et tips?

    Lykke til videre!

    Hilsen, AK

    SvarSlett
  6. Jeg fikk Taxol, som er en variant av Taxotere, bare at den gis hver uke i 12 uker. Leddsmerter med mer hadde jeg nok 3-4 dager i starten, og på slutten hele tiden. Men jeg reagerte nok voldsomt med store hevelser og smerter.De fleste får ikke så kraftige reaksjoner.Jeg mistet ikke smakssansen, -ihvertfall. Håper du får den tilbake. Jeg hadde gode erfaringer med å bruke akupunktør og fotsoneterapeut for å jobbe med smerter og hevelser.Andre jeg har hørt om har med stort hell brukt fysioterapeut. Lykke til! med cellegift finnes ingen fasitsvar, vi reagerer alle ulikt. Men et tips vil jeg likevel gi>: tren og gå på turer. Det får opp blodomløpet og pumpa!

    SvarSlett
  7. Fra AK:
    Takk for hyggelig svar og gode tips! Har en eller annen form for trening bortimot daglig, og jeg er sikker på at det har hjulpet både fysisk og psykisk, men denne uken har ikke det nyttet. Sannelig vil jeg bestille time hos fysioterapeut i morgen den dag:-)

    SvarSlett