Hvorfor fikk jeg kreft?

Det er en fantastisk vakker morgen ved havet. Morgensolen får sjøen til å glitre som sølv. Jeg har lyst til å bade, men venter til datteren min våkner.
I mellomtiden drikker jeg te i godstolen med utsikt over vid horisont, tenker på livet og blir litt filosofisk.
Hvorfor fikk akkurat jeg kreft??
Det spørsmålet plager mange kreftpasienter.Også meg.
Mange spør meg:"Synes du ikke at det er urettferdig,du som har levd så sunt?"

Men nei, jeg tenker ikke at det er urettferdig, og jeg vil ikke bli bitter.
Likevel tenker i blant: Hvorfor nettopp meg?

Legene sier at jeg ikke har gjort noe feil.Dette er livets tilfeldige og nådeløse lottospill.

Men det er likevel ikke fritt for at jeg undrer meg, i blant.Ingen av mine venninner har fått det, så hvorfor meg?
Har jeg gjort noe feil,noe som har bidratt til at jeg har fått kreft?

Med den kunnskapen jeg har, vet jeg at jeg ikke har vært i en risikogruppe for å utvikle brytkreft.

Jeg har fått 3 barn og jeg har ammet dem lenge, tilsammen i nesten fire år, de to siste ville ha pupp til de nesten var halvannet år, og jeg lot dem få. Dette vet man er positivt mot kreft.

Jeg har ikke røkt, annet enn til partyer da jeg var ung.
Ingen i nær familie har hatt kreft,eller brystkreft. Man vet at brystkreft kan være arvelig. Omkring 5 prosent av tilfellene skyldes arv.
Jeg har ikke vært overvektig. I mange år var jeg veldig tynn, og kjempetrent.For tynn, mente mange.
Det har jo gått litt nedover med meg de siste årene, men med en BMI på rundt 22 har jeg fortsatt vært slank. Jeg har alltid vært opptatt av å holde meg i form.

Vestlig livsstil skal være en risikofaktor. En livstil med lite aktivitet og mye kunstig tilsetningsstoffer i maten.
Kostholdet mitt har vært sunt. Lite rødt kjøtt, masse fisk og grønnsaker og frukt. Hjemmelaget brød og middag elsker jeg å lage fra grunnen av. (Derfor er det sene middager hjemme hos oss) Mikrobølgeovn har aldri funnet veien til vårt hjem. I mange år var jeg vegetarianer også.
Det eneste jeg kanskje har gjort feil med kosthold, er at jeg har vært håpløs glad i søtsaker. Kreftceller vokser på sukker.Men jeg har neppe fått kreft av søtsaker.
Jeg er glad i vin, men har alltid vært forsiktig. Man vet at overdreven alkohol-forbruk er en risikofaktor som kan bidra til kreft i blant annet brystkreft.

Jeg har heller ikke spist noen form for hormonpiller, har ikke hatt behov for det, man vet at østrogentilskudd øker sannsynligheten for brystkreft.

Når jeg tenker over min livsstil så er det kanskje en ting som har bidratt negativt.
Jeg har levd med masse stress disse årene siden jeg fikk barn. Både som reporter og som leder har jeg hatt lange dager, fylt med stadige deadlines, produksjonskrav og tidsklemma. Arbeidsdagene mine i Dagsrevyenn var nesten uten unntak ti timer lange. Da jeg var økonomiredaktør var de enda lengre, 12-13 timer på jobb var ikke uvanlig. Med små barn hjemme førte det til stort, stort press. Jeg husker at jeg siste året som økonomiredaktør prøvde å trappe ned, jobbet litt mindre, ta med meg arbeid hjem og prøvde å hente barn oftere (livet hadde til da gått rundt ved hjelp av praktikant)
Dette fikk jeg da kritikk av fra mine medarbeidere, som i flere år hadde vært vant til at jeg var på jobb alltid.Den perioden som fulgte var full av negativ stress og lite ro.
Jeg husker en av mine medarbeidere så vennlig sa den gangen. "Den jobben du har er alt for stor for en trebarns-mor."
Den replikken var så god, eller grotesk at jeg måtte låne den, og den finnes faktisk i boken min På direkten.

Idag forstår jeg ikke at jeg holdt ut de årene i øko, med alltid uro, og konstant dårlig samvittighet, både overfor barn og overfor jobb. Negativt stress som ikke var sunt og bra.

Heldigvis tok jeg konsekvensen av min livsstil etterhvert,sluttet som økonomiredaktør, tok permisjon og levde ut drømmen med å bo et år i Frankrike med barna.


Det er jeg så glad for at jeg gjorde nå. Drømmer er til for å forfølges!


Negativt stress vet man kan skape grobunn for kreft. Likeså viser forskning av turnusarbeid, at man jobbet om natten, kan føre til kreft. Hvis stress og nattarbeid automatisk førte til kreft, hadde NRK vært fullt av krefttilfeller. Vet ikke om vi som arbeidsplass er overrepresentert, det hadde vært spennende å finne ut om det er tilfelle.


Brystkreft er den vanligste kreftformen Den rammer en av ti kvinner.

Og selv om legene sier at jeg har gjort alt riktig i livet, har jeg lagt om stilen litt etter diagnosen. Jeg vil gjøre alt for å forhindre at jeg får tilbakefall siden i livet.
Den tøffe behandlingen jeg er gjennom skal jo sørge for det. Men jeg hjelper til.
Jeg har kuttet bort sukker og rødt kjøtt fra kostholdet mitt. Jeg er ikke fanatisk, spiser det jeg får når jeg er invitert bort, men mitt hverdagskosthold er fritt for dette.
Jeg spiser desto mer frukt,grønt og fisk, og leser bøker om kosthold og kreft for å lære enda mer.
Dessuten får jeg opp blodpumpa hver dag. Jeg trener hver bidige dag. Dette hjelper meg til å bygge opp kroppen slik at jeg tåler bedre den forferdelige behandlingen, men legger også grunnlaget for livet videre.

I blant tenker jeg at det er paradoksalt, jeg som alltid har vært opptatt av sunnhet og helse, får nå cellegift som sikkert bryter ned det jeg har jobbet med alle år.
Men det er ingen vei utenom cellegiften. En gang vil man trolig utvikle en mer målrettet cellegift, som bare dreper kreftcellene, ikke de sunne og normale cellene i kroppen.

Jeg skal gjøre alt jeg kan til å bidra for at kreftcellene ikke slår rot i kroppen min igjen.
Teen er drukket opp, og det er på tide å vekke datteren min og lage frokost.
På mailen popper det inn et varsel fra medieovervåkingsselskapet Retriever. På direkten er med på listen over anbefalt påskekrim i lokalavisen Tvedestrandsposten. Det er hyggelig!

Det blir en vakker dag. En dag for bare legger, for lang tur og for bading. Utenfor synger småfuglene, og jeg hører katten mjaue. Hun vil inn etter nattens utflukt.
Livet er godt, både for dyr og mennesker her ute ved havet.