Takk, Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Trude Teige, Chris Tvedt/ElisabethG og ikke minst leserne!!

Snø, frost og krim. Tom Egeland, Han Olav Lahlum, Trude Teige, Elisabeth Gundersem, Chris Tvedt, og meg,- Anne Cecilie helt ytterst på høyre flanke,- på Krimfestival i Tvedestrand.

Tiden løper.
Jeg skulle selvsagt ha skrevet om dette  mens det var ferskvare, men mye skjer i livet,- derfor en forsinket rapport!!
Jeg jobber, skriver litt i helger og ledige stunder,  lever et ganske aktivt liv med trening, barn og alt det livet byr på.
Og ja, for den som lurer,- skriving er min altoppslukende hobby!
Min store glede i livet.

Men altså: En januarhelg var jeg invitert til Hans Olav Lahlums krimfestival i Tvedestrand sammen med etablerte forfattere som Lahlum selv, Tom Egeland, Trude Teige og Chris Tvedt og Elisabeth Gundersen.
Tenk lille jeg med bare en roman på samvittigheten og et nesten ferdig manus ble invitert på festival med så etablerte og vellykkete forfattere .
Ikke rart jeg føler meg heldig, lykkelig.


Men altså, fra fredag til søndag skulle vi forfattere underholde krimlesere med våre anekdoter, foredrag, historier og quiz på bokhotellet på Gjeving ved Lyngør.

Trude Teige og jeg kjørte sammen sørøver, i snøføyke, på veier  så hvite, det var rene skiløypa vi kjørte på.

Klar , ferdig, gå!

Klart vi var spente. Vegvesen og metreologene varslet dårlig vær og oppfordret folk å bli hjemme, om å la bilen stå.

Det snødde slik at skilt og veikryss var gjensnødde. Men krimdamene kom til slutt frem.

Bortsett fra metersvis med stolpesnø var parkeringsplassen på bokhotellet var nesten tom.  Spørsmålet kom det noen?

Chris Tvedt og hans bedre og vakre halvdel Elisabeth Gundersen var allerede ankommet  men   turtelduene holdt  på rommet for å forberede sitt stereo-show.


Peis og vin-hygge i resepsjonen lokket Teige og Remen som straks fikk mannlig selskap i blant annet Jan Kløvstad.


Ikke fritt for at vi var litt spente:
Turde folk å trosse det vanvittige været når avisene ba folk om å la bilen stå og bli hjemme?

For sannerlig det kom det folk. Først  ramlet Lahlum og Egeland inn i resepsjonen som  de reneste snømenn. Deretter den ene og den andre kriminteresserte.

Show!

For en helg!!
Snøfallet skapte en egen atmosfære. Uvær, mørk sjø, is. Det var fortettet stemning inne. Ikke akkurat "Shining", men likevel spennende nok!
Og ja, den hvite  myke verden utenfor gjorde noe med oss.
 Første kveld bergtok Chris Tvedt og Elisabeth forsamlingen med fortellingen om samarbeid, samskriving og samliv i løpet av mange år og mange bøker. Men først nå står Elisabeth frem med navn på cover. Vi mer enn ante hvor viktig hun har vært for Chris forfatterskap lenge.
 Jeg måtte spørre," hvordan får dere det til, hvordan unngår dere å drepe hverandre når dere jobber så tett, hvordan   unngår dere å bli skilt?"
Respekt.  Samarbeid. Lytte.
Jeg hadde aldri fått det til.
For meg er skriving mitt rom.
Hans Olav Lahlum åpnet festivalen, hans kunnskaper er imponerende, han er virkelig som et levende leksikon. Han trakk opp de store linjene i krimlitteraturen, og evner å få forsamling til å le og more seg.
I tillegg delte han norsk krimlitteratur i ulike kategorier.

Jeg var i ilden også den kvelden,- leste og fortalte.
God mat, hyggelige mennesker, lesere og kritikere.
Og jeg gikk til sengs med smil om munnen.

Neste morgen våknet jeg tidlig, lykkelig,  skrev litt, og tittet ut på den gråsvarte sjøen. Vinden pisket opp havet, og satte meg i skrivemodus. Det er jo slikt landskap jeg skriver om  i bok 2.
Slik ble det en research-tur og,- eller kall det etterkontroll. Manus er jo for det meste klart.
Og det skulle vise seg at det ble mer etterkontroll.




I Tvedestrand var Terna cafe full av krimelskere og et stort oppbud av lokale journalister. Jeg hadde fått i oppdrag om å lage et krimplott basert på historien /sagnet om den kriminelle urmakeren fra Tvedestrand. Gøy var det. Publikum var med på å gjette løsning. Jeg improviserte, og ga kollega Tom Egeland oppgaver. Intetanende ble han da også selveste skurken, for det var selvsagt ordføreren som drepte den kriminelle for å få ro i byen, for å dekke over underslaget han og bankdirektøren hadde begått.




Så ville Agderposten og Tvedestrandsposten ha intervjuer,- og det ble flotte oppslag i dagene som fulgte.

Her kan du lese hva Agderposten skrev: Tvedestrand-er-det-perfekte-åsted
Og her noe fra Tvedestrandsposten,- avisen la bare ut litt på nett Hvem drepte urmakeren

Trude Teige imponerte meg stort med sitt en time one-woman-show hvor hun trakk linjene fra sin egen familie og hvor hun levende fortalte om historiene bak bøkene. Rett og slett knallbra!!

Den siste kvelden fortalte jeg om skriveprosessen rundt bok 2 og jeg leste også fra manus. Tror jeg skremte noen. Jeg fikk ihvertfall supre tilbakemeldinger,- takk, takk!!
Hans Olav Lahlum utfordret meg på mine tanker om kvinner og krim. Hvorfor synes ikke flere kvinnelige krimforfattere på salgstatistikken, i media og i bokhandlere,- skriver vi ikke bra nok krim??
Noe å tenke på...

Jo, jeg mener at vi kvinner har noe å hente på å bli flinkere til å selge oss selv og bøkene våre. Vi er for beskjedne... i forhold til mange menn.
Som å banne i kirken?
Mulig, men jeg ser det også i jobben som journalist. Kvinner kvier seg til å stille opp som eksperter og intervjuobjekter, kvinner må føle de behersker alt før de tør, mens menn kanskje er flinkere til å gi f,- og å kaste seg ut på dypt vann.


Men det beste er at jeg faktisk fikk et par viktige innspill fra publikum. Fantastisk å ha lesere som gir innspill. Jeg leste nemlig fra en spesiell scene hvor Christina går for å isbade en tidlig kald vintermorgen og hvor det etterhvert skjer noe som er relativt creepy.
På vei ned til sjøen har hun en guffen opplevelse. Det flyr vesener i luften foran henne. Jeg hadde skrevet at det var flaggermus.  Dumme meg, jeg hadde ikke researchet godt nok. Flaggermus er selvsagt i dvale om vinteren, de henger der opp ned.
Så bra tabben ble oppdaget før manus gikk i trykken.
Så da måtte jeg skrive scenen på nytt.

Et par- tre dobbeltsider pluss innslag i NRK Sørlandet ble det.

Lørdagskvelden bød også på krim-quiz, god mat og bar.
Søndag på kriminell gudtjeneste.
Det var et fantastisk arrangement.

Hans Olav Lahlum intervjuet meg og utfordret meg på kvinner og krim

Jeg føler meg så uendelig takknemlig for å ha fått et bein til å stå på yrkesmessig. Bokverden gir meg så mye, og det er fantastisk å få mulighet til å bli kjent med så mange nye spennende mennesker.  Forfattere, bokbloggere, og lesere.

Her kan dere lese et par omtaler fra festivalen hos andre bloggere
Som her hos bokbloggeir: Varme hjerter i stolpesnø
og her fra Skrivehula: Rapport fra en krimfestival
Og her Agnes Matre sin,- hun er blogger og forfatter: Erna har rett jeg kan ikke en dritt

Agderposten

Jeg er priviligert.
Hele denne helgen tilbragte vi forfattere sammen med bokbloggere, kriminteresserte og med folk som bærer på en forfatterdrøm. Vi spiste frokost sammen, diskuterte, måket snø, spiste middag og hng i baren sammen. Vi utvekslet erfaringer, drømmer og skrivetips.
 Januarmørket, snøfallet og de høye snøfonnene skapte en egen intim atmosfære.Selv om jeg er inhabil, må jeg si at dette  var den beste krimfestivalen jeg noensinne har vært på.

Kommer gjerne igjen.  Hører du Hans Olav og arrangørene bak bokbyen!
Kanskje vi neste år  får forfattere og lese til å isbade sammen fra Gjeving brygge?
Det hadde vært noe!








.

t

Så heldig jeg er!

Skrivero!

Jeg våkner imorges, strekker meg og kjenner bare en så god god lykkefølelse. Fylt av takknemlighet for alt hva livet mitt gir meg, står jeg opp og titter ut av vinduet. Ut på åpent hav, et snødekket kystlandskap, sørlandshus. Det er ro. I det fjerne hører jeg noen som måker snø. Vinden puster og bølgene som slår mot land.
Jeg vet at en spennende dag ligger foran meg.
Og jeg tenker hvor utrolig heldig jeg er.
Her er lille jeg som foredragsholder på en krimfestival. For et par år siden virket det helt usannsynlig.
Men tenk jeg var så heldig at jeg realiserte bokdrøm. Jeg kom gjennom nåløyet i forlaget og kan kalle meg krimforfatter!!

I dag skal jeg lede an i et krimplott som jeg har laget for anledningen på en cafe inne i Tvedestrand klokken elleve. Da jeg våknet i morges, fikk jeg en ny ide til plottet og løsningen som publikum skal gjette, og jeg har rablet det ned på arkene jeg før har skrevet.
Senere i dag skal jeg fortelle om skrivingen min og avsløre litt av bokprosjektet jeg har holdt på med mens jeg har vært syk. Det skjer her på bokhotellet på Gjeving klokken 16. Tom Egeland skal fortelle om sitt forfatterskap rett før, klokken 15 og Trude Teige klokken 17, rett etter meg.
Og senere i kveld blir det krimquiz med mer.

Fylt av glede og takknemlighet tenker jeg på alt jeg er så heldig å få oppleve.
Ikke bare har jeg hatt så mange spennende og givende år som journalist hvor jeg har fått se det meste av Norge og mye av verden gjennom mine reportasjereiser,- de siste to årene , også mens jeg har vært syk, har vært fylt med opplevelser, reiser, møte med lesere og med andre forfattere og bokfolk.
Hver gang jeg er på slike bokarrangementer tenker jeg på hvor fantastisk heldig jeg er,- og blir like glad hver gang folk kommer for å høre på meg. Møte med lesere er noe av det mest givende og morsomme med å være forfatter.

Kvelden i går var super. Mange trosset snøføyken og kjørte på glatte veier for å komme hit for å høre på oss seks forfattere,- alle mer etablerte og kjente enn meg.
Mer utførlig rapport kommer!
Dette måtte bare bli en spontan lykke-blogg!

I hele dag og  kveld blir det krim, god mat og samvær med lesere og forfatterkolleger. Gleder meg til dagen!
Men først nå, litt skriving og polering av det jeg i dag skal snakke om.
God lørdag!!

Trude Teige og meg ut på tur i snøføyka til Tvedestrand

Chris Tvedt til høyre fortalte om skriving med kona og kjæresten Elisabeth Gulbrandsen

På krimfestival med etablerte forfattere

Til helgen er jeg invitert til å spise kirsebær med de store. Er det ikke det ordtaket sier? Føler meg ihvertfall slik.

Jeg er invitert til Tvedestrand for å snakke om  forfatterskapet mitt sammen med langt mer etablerte krimforfattere som Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Trude Teige og Chris Tvedt. Hvordan jeg har havnet i så flott selskap med min eneste ene utgitte krimbok, vet ikke jeg. Men jeg tar det som et stort kompliment! For forfatterskapet mitt er ikke stort sammenlignet med disse.
Jeg føler meg veldig heldig, priviligert rett og slett.  Det er ikke gitt at en ukjent forfatter som meg blir invitert på festivaler, men jeg har så langt hatt flaks og fått være med på flere i løpet av min korte forfatterkarriere.

Lykkelig og uvitende. Jeg to dager før jeg oppdaget kreften på bokarrangement i Tvedestrand

Festivalen heter Hans Olav Lahlums krimfestival og har program i tre hele dager,- fra fredag kveld til søndag. Om festvalen skriver arrangørene:   Norges mest spesielle krimfestival, med kriminalfilm, enkeltforedrag, krimgåter, samtaler og kriminelle påfunn. 
Les mer på Bokbyens hjemmeside:  bokbyen-skagerrak.no/hans-olav-lahlums-krimfestival/

Jeg skal delta på flere arrangementer for å snakke om forfatterskap, lese fra den nye boken, og jeg skal ogå lede an i et ambisiøst krimplott-opplegg lørdag formiddag i Tvedestrand sentrum.

Håper mange kjente og ukjente kommer!!

Festivalen har allerede fått mange oppslag i lokale media. Her fra Agderposten: Skal løse sørlandets krimgåte

Ja , Sørlandet og Tvedestrand har en spesiell plass i hjertet mitt. Vi har sommerhus der, og jeg har feriert på Sandøya og i Holmesund de siste 20 år. Og jeg er ofte på hytta, helt alene for å skrive. For det er når jeg er alene på en hytte i havgapet eller høyt til fjells på vidda at jeg skriver best de mest skumle scenene.

Og ja, jeg kan avsløre det nå siden det har stått i flere aviser. Den neste krimboken min har handling fra blant annet Sørlandet. Inspirasjon har jeg selvsagt funnet gjennom mine mange opphold der nede. Det blir mye røft vær, sprengkulde,  mye kaldt isvann, bølger, bløde konsonanter, nabokonflikter og familiehemmeligheter i den nye boken.

Bokblogger Geir Tangen har avslørt mer i denne bloggposten Et skremmende godt år.

Mulig jeg er vel åpenhjertig, i og med at jeg ennå ikke vet når boken kommer ut. Jeg håper på utgivelse til høsten, men i denne bransjen vet man aldri.

I sommer bokbadet jeg Jørn Lier Horst i Tvedestrand.

Og jeg har deltatt selv på flere bokarrangementer i byen. Den første hadde jeg to dager før jeg oppdaget kreften.

Så det er med litt andakt jeg drar ned dit nå for å fortelle om skriveprosjekt, ny bok,- om hvordan jeg utvikler plott og hvordan jeg jobber med skriving.

Dette skriver bokblogger Geir Tangen om meg.

 Jeg kommer med en oppfølger av På direkten, og håper på at den er klar til høsten. Boka har samme hovedpersoner i politietterforskeren Christina Fiori Mørk og journalisten Runa Jæger. Begge to befinner seg på et sted langs kysten , da Christina tilfeldig finner en drept person utenfor hytta si. Både Christina og Runa blir satt på store mentale og fysiske prøver i denne boken. Det er midtvinters, det er kaldt, det er mye isvann, snø og dårlig vær i et røft kystlandskap. Bok 2 har altså ikke handling i Oslo men i et øysamfunn . Jeg hadde lyst til å skape et nytt miljø rundt mine hovedpersoner, og handlingen dreier rundt  nabokonflikter , nedarvet fiendskap gjennom generasjoner , smålighet , farlige hemmeligheter og et mysterium fra krigens dager. Bok 2 har som «På direkten» også et fokus på dynamikken mellom media og politi. Planen min er å komme med i hvertfall to bøker til med Christina, og hver gang vil jeg ha handling fra nye miljøer. Jeg har skrevet manus mens jeg har vært kreftsyk, så det ligger mye vilje og smerte og livsglede i dette for meg, kan Remen fortelle.

Ja, boken ble skrevet mens jeg var syk.  Hver dag, med unntak av dager hvor jeg var for dårlig og svak, skrev jeg om formiddagen etter at barna var dratt på skolen. Manus og førsteutkast var klar før jeg begynte i jobb. Nå bruker jeg helger og fritid til å polere, kutte og forbedre. 
Til helgen blir kunsten å fortelle litt, pirre nysgjerrighet hos fremmøtte, uten å avsløre for mye.
Greier jeg det?

HER ER PROGRAMMET.

Hans Olav Lahlums krimfestival på Bokhotellet på Gjeving og i Tvedestrand, 17.-19. januar 2014 
Fredag 17. januar
Kl 1900 Bokhotellet: Hans Olav Lahlum åpner festivalen med foredraget. Hvem er de beste norske? Historiske krim og sjangere. Kr 100,- (50,- for boende gjester)
Kl 2000 Bokhotellet: Middag med mord. Trude Teige, Tom Egeland, Anne Cecilie Remen og Hans Olav Lahlum leser for aller første gang fra bøker som ennå ikke er kommet ut! Kr 425,-
Kl 2200 Bokhotellet: Chris Tvedt/Elisabeth Gulbrandsen: Det skrivende ekteparet, advokat- og politikrim. Kr 100,- (50,- for boende gjester)
Lørdag 18. januar
Kl 0830-1000 Bokhotellet: Kriminell frokost med forfatterne

Kl 1100-1230 Hvem drepte urmageren i Tvedestrand? Lesere blir invitert til å løse historiens største krimgåte i den yndige lille Sørlandsby. Anne Cecilie Remen leder an i plottet, med introduksjon i Terna Kafé. Kr 100,- som inkluderer verdikort kr 50,- for kjøp av krimbøker i bokhandlene.
Kl 1230-1400 Vandring langs krimbokhyllene i bokbyen med Hans Olav Lahlum, Anne Cecilie Remen, Trude Teige, Chris Tvedt, Elisabeth Gulbrandsen og Tom Egeland som vegvisere. Gratis.

Kl 1500 Bokhotellet: Tom Egeland: Jo Nesbø og meg – de lange historiske spenn. Spenningsforfatter eller krimforfatter? Kr 100,- (50,- for boende gjester)
Kl 1600 Bokhotellet: Anne Cecilie Remen letter på sløret. Kvinner i krim. De aller første smaksprøver på ny krim, der deler av handlinga foregår i Tvedestrand. Kr 100,- (50,- for boende gjester)
Kl 1700 Bokhotellet: Trude Teige: Dei sanne historiene bak bøkene. Kr 100,- (50,- for boende gjester)
(for alle tre foredraga Egeland, Remen, Teige kr 200,-)

Kl 1900-2230 Bokhotellet: Kriminell helaften med et blodig måltid. Hans Olav Lahlum med kontrapunkt-krimquiz, der alle seks forfatterne er med. Filmsnutter. Flere andre innslag. Kr 495,- 

I  sommer bokbadet jeg Jørn Lier Horst i Museumshaven i Tvedestrand

Personlige hilsner er hyggelig å forfatte når jeg signerer bøker!

Lykkelig og uvitende. Jeg to dager før jeg oppdaget kreften på bokarrangement i Tvedestrand

Krim, bare for gubber?

I tre dager står krim på dagsorden i Oslo. Cappelen Damm arrangerer for andre år på rad Krimfestival.
Det er masse spennende på programmet. Men det er en manneverden som blir presentert.
Menn, menn , menn og mange gubber  sitter på podiet og diskuterer krimlitteratur.
Blant 50 inviterte forfattere er det bare 3 norske kvinnelige krimforfattere som får lov til å stå på scenen og presentere sine bøker for publikum.
Det er pinlig.
Forstemmende.
Gammeldags.
Og ikke representativt for utvalget av norske krimlitteratur..



Litt paradoksalt er det at utenlandske kvinnelige forfattere  er invitert, svenske, danske, islandske og britiske kvinnelige krimforfattere en en del av arrangemenet.
Det er selvfølgelig bra med internasjonale impulser, men det virker merkelig at arrangørene er mer opptatt av å løfte frem utenlandske kvinner enn de norske krimforfatterne.
Norsk krimbransje er åpenbart ikke opptatt av å  bygge norske kvinnelige krimstemmer.
Norsk Krimfestival er ikke representativ for norsk krimlitteratur.

Provoserende, rett og slett!!

Flere menn deltar i flere bolker alle tre dagene. Det er med andre ord ikke snakk om plass og tidspørsmål. Det er prioritering, rå prioritering.



På programmet i formiddag på kvinnedagen er det en bolk hvor tema er: Finnes det en kvinnelig krim. Gjett hvor mange norske kvinnelige forfattere festivalen har funnet verdig til å være med i panelet!! En eneste norsk krimforfatter. Nemlig Trude Teige! Heier på henne, og greier ikke å la være å overvære den seansen klokken 11.


 Når Rivertonklubben avslørte hvem som er nominert til Riverton-prisen i år, var det fem gubber som ble ropt opp.

All ære til de utplukkede herrer, men ærlig talt var det ikke en eneste norsk kvinne som var god nok til å bli med i det gode selskap???
Dette er pinlig.
Det er hele 14 år siden en kvinne vant Riverton-prisen og de siste årene har ikke en eneste kvinne blitt nominert.
 "Sjangeren er voldsom, og kanskje er det en sjanger som er upassende for kvinner, sa lederen for Rivertonklubben til Dagsrevyen som et forsøk på å forklare fraværet av kvinnelige kandidater. Makan. Han slag på noe våsete om "for å si det humoristisk," på slutten, men det tok ikke bort budskapet til lederen for Rivertonklubben.

Jeg skrev om gubbepreget på Rivertonnominasjonene på Facebook-oppdateringen min i går og det førte til at jeg ble intervjuet om dette på NRK.no. Og jeg er heldigvis ikke alene om å mene dette.


Les mer her hva Unni Lindell og andre forfattere mener om gubbevelde.
Det handler alltid om menn

Dagsrevyen kjørte en story på fraværet av kvinnelige forfattere i går, og fikk med seg meg som publikummer

Etter oppfordring fra en svært kjent og anerkjent forfatterkollega søkte jeg i høst om medlemskap i Rivertonklubben. Tilbake fikk jeg et negativt svar. Jeg hadde ikke skrevet nok bøker.
Tror ikke jeg søker om medlemskap igjen.
Takke meg til.

Kanskje det er på tide at vi kvinnelige krimforfattere rotter oss sammen og danner vår egen forening? Kanskje en alternativ Krimfestival.
Det er tross alt ganske mange av oss, og vi selger godt med bøker...

Og vet dere hva,- arrangørene av Krimfestivalen vet nok om vår eksistens, vi såkalt "ukjente" kvinnelige krimforfattere. I fjor da jeg så at kvinneandelen også var lav på programmet for Krimfestivalen, sendte jeg en mail til han som leder festivalen. Jeg fortalte om meg og debutboken min, etterlyste flere kvinner og nevnte flere andre ferske kvinnelige krimforfattere jeg mente de burde vite om.
Tror dere jeg fikk svar?
Venter på det ennå..