tirsdag 1. mai 2012

Hvil i fred, Alexander.



Vi var på vei ut døren barna og jeg for å gå en lang tur i skogen søndag da vi fikk den tragiske nyheten om Alexander Dale Oens tragiske død.
Så ufattelig vondt. Som et av barna sa: "Det er den første jeg kjenner som dør. Og stakkars kjæresten hans."
Alexander var Bærumsvømmer. Han var en del av mine barns svømmemiljø. En mye eldre klubbkamerat som de traff på trening,  på stevner, som de så opp til, og som de i likhet med hele svømmeklubben var stolt av. Et stort idrettsmenneske. Vårt OL-håp.






Han var et forbilde, ikke bare for sine idrettsprestasjoner, men for sitt gode smil, raushet og humor.
Den blonde kjæresten var av og til der i svømmehallen på Hundsund. Barna mine tenker  mye på henne nå.

Det hendte også jeg traff  Alexander i svømmehallen.  En stor, utrolig muskuløs og bredskuldret fyr med stort glis og med svømmebriller over pannen.
Nå lever han ikke lenger.
Et slag så vondt.Ufattelig. Uvirkelig.  En ung toppidrettsmann som får hjertestans på treningsleir. Og så er det ikke mer liv i den så sterke, trente kroppen.
Kjære, kjære. Ufattelig. Vondt.
Igjen blir vi minnet på hvor kort det er mellom glede og vitalt liv til sorg og brutal død.
Hvordan skjebnen leker med oss.
Det er ikke første gang en ung toppidrettsutøver får hjerteproblemer. Hva er det med idretten som får unge, trente folk til å kollapse, tenker jeg.

Som min yngste sønn sier."Det er bra Alexaner ikke visste hva som ville skje med ham. Han døde sikkert lykkelig. "

Jeg blir satt to år tilbake i tid.
 En søndag forfjor vår  da 4 av oss i familien hadde vært avgårde på helgetur, men eldstemann, Eirik, bodde hos en kamerat  fordi han ville spille en viktig fotballkamp.
Rett før Eidsvoll duret mobilen min. Det var Eiriks trener.
 Jeg så¨på telefonen og fikk dårlig følelse før jeg tok den.
Trener, nå? De spilte jo kamp.
Det var den telefonen en foreldre frykter. Eirik hadde fått problemer med hjertet på fotballbanen, fortalte treneren.  Mitt hjerte nær stanset før det banket iherdig og vondt mot brystbeinet.
Eirik segnet om etter å ha scoret, men rakk å si "hjertet mitt."
 En mamma som var tilskuer fanget opp situasjonen. Hun og en annen  mamma fikk ham på sykehuset.
Treneren ante ikke hvordan tilstand Eirik var i akkurat da han ringte. Prøvde klønet å trøste.
Fortvilet forsøkte jeg å ringe sykehuset, brukte to tre mobiler samtidig, ringte Eirik, ringte mammaer som hadde tatt ham med. Ikke svar.
Dette var den lengste timen jeg noensinne har opplevd. Hjertet var utenfor kroppen min. Mannen min og jeg, vi sa ikke et ord på bilturen, på en eller annen måte greide vi å skjerme de to små i baksetet for hva som hadde skjedd med storebroren deres.
Det var grusomt ikke å vite, ikke å være hos barnet mitt da han ble syk.
Endelig fremme på sykehuset
. De to minste ble igjen i bilen for å passe bikkja, sa vi til dem.
Det var vondt å se sønnen vår ligge på intensiven blek og redd med masse ledninger koblet til kroppen, med apparater som pipet. Eirik hadde en puls på 170.  Situasjonen var under kontroll, men likevel litt ustabil.
  Han hadde fått betennelse på hjerteposen.Ble på sykehuset i fire-fem dager.Ble sykmeldt og hadde treningsforbud noen uker.
 Eirik hadde ufattelig flaks. Det kunne ha endt helt annerledes.
I dag to år etter er Eirik en superpigg, sprek ung gutt som trener masse.

Som jeg skulle ønske at Alexander ikke hadde vært alene da han fikk hjertestans.

Mine tanker går til Alexander Dale Oens foreldre, familie og søte kjæreste som mistet ham så alt for tidlig.
Norsk svømmemiljø og Bærumsvømmerne har mistet sitt største talent noensinne.
Hvil i fred, Alexander.


2 kommentarer:

  1. Så fint du skriver , vennen min.
    Hvilket mareritt du og din familie opplevde dengangen for to år siden....
    Det er så tragisk og trist, jeg har tenkt på Alexander, hele dagen.
    Hvil i fred.

    SvarSlett
  2. ja, det var et sjokk. Og nå er vi så trist og lei for at Alexander ikke ble reddet. Svømmemiljøet her blir så mye fattigere uten ham. Og nå tenker barna på om mye trening rett og slett er farlig.

    SvarSlett