fredag 11. mai 2012

Turbodama er borte




Jeg er pumpa.
Har ikke mer krefter igjen , faktisk.
Utrolig å oppleve det.

Men etter en  tur med bikkja i morges, pluss bokarrangement på Asker bibliotek etterfulgt av lunsj, samt en handlerunde, var det slutt på kreftene mine.
Det var kanskje ikke det smarteste å ha bokbad to dager etter cellegiftkur.


Jeg snakket og leste i over en time på Asker bibliotek i dag. Arrangørene sa jeg skulle holde på en halvtime, men responsen fra salen sa at publikum ville ha mer. Og da fikk jeg lov til det.
 For jeg synes jo det er gøy å fortelle og lese fra boken min til et interessert publikum..
Men til slutt kjente jeg at kreftene tok slutt.

Denne slitenhet-følelsen er ny.
Folk sier jeg er turbo.
Ikke mye igjen av det nå.

Lenge merket jeg nesten ikke at jeg gikk på cellegift. Ok, noen  bivirkninger noen dager rett etter, ellers har jeg vært i knallform. Stort sett.
Men etter den åttende kuren skjedde det noe med meg. Og enda tydeligere ble det etter ukens niende cellegiftrunde.
Sliten på en måte jeg aldri før har kjent.

Det er åpenbart at cellegift i fire og en halv måned har noen effekter på kroppen og på energinivået.
Trodde aldri at jeg skulle kjenne en slik bunnløs slitenhet som jeg følte i ettermiddag.
Som om armene og bena var fylt med jern. Hodet med bomull.
Halsen med kullos.
Jeg skjuler trøttheten med øyensminke og et smil.

Men folk som kjenner meg ser et nytt slitent drag i ansiktet.
"Du er alltid turbo. Høyt og lavt. Alltid noe som skjer med deg,  slik har du alltid vært. Nå må du roe ned, " sa en gammel skolevenninne som var på biblioteket i dag.
Og fortsatte: "Det du trenger er en legeattest som sier at du hvile så og så mye hver dag."
Tvangshviling.

Nå går jeg alltid ikke bare med en flaske vann i vesken, jeg har også en flaske smoothie eller en frukt med meg. Når denne nye slitenheten kommer, må jeg ha påfyll umiddelbart.
Som regel er kreftene fort tilbake. Bare jeg får i meg litt næring og fem minutter på en stol.
Men etterhvert trenger jeg kanskje mer ladetid. For batteriene blir flatere og flatere.

Ja, må nok bli flinkere til ikke å gjøre noe. Det er en krevende mental øvelse for meg som lett blir rastløs.


Nå har jeg kjøpt meg Tom Egelands siste Nostradamus testamente og kan slappe av med den kritikerroste boken i hele kveld.

For ett er sikkert.
Nå må jeg lade batteriene ekstra godt-.  I helgen får jeg besøk fra utlandet. Av en gammel venn. En venn for livet. Slike som du må spare på.  Det må jeg bare ha krefter til! Helst en liten dose turbokrefter.
På forhånd har jeg advart gjesten om mitt reduserte energi, måneansikt, dobbelthake og pølsefingre som cellegiften har gitt meg. Sukk.
Men slitenheten er verst.
Har noen tips til energi-boost for en som meg, tar jeg det gjerne imot!!
God helg!


1 kommentar:

  1. Tøffe vennen ♥
    Jeg forstår deg og din livsførsel, det er bare du...
    Men jeg er faktisk enig med venninnen din, roe ned og legeattest....
    Håper helgen blir fin, med verdifullt vennskap treff.
    Sender over turbo krefter!

    Klem

    SvarSlett