onsdag 9. mai 2012

Argh! Sykehusene i Vestre Viken er ikke på nett med hverandre!




I dag opplevde jeg igjen hvor utrolig lite effektivt norsk helsevesen er. Papirarbeid og sviktende datasystemer.  Dette er temaer som jeg har vært innom før på bloggen.
Men det var nye opplevelser i dag.

Jeg bor i Bærum og hører derfor til Vestre Viken helseforetak. Flere sykehus er i denne enheten, og jeg blir behandlet på i alt tre sykehus.
I dag skulle jeg få cellegift . Men først skulle jeg to timer før ta ultralyd av det operterte brystet . Jeg fikk innkalling i posten og noterte tidspunktene. Tenkte det var praktisk og fint med at det skjedde samme dag.
Men det var ikke praktisk.
Etter at jeg i morges hadde tatt medisinene mine mot cellegiften, oppdaget jeg at det var på Drammen jeg skulle ta ultralyd. Mens cellegiften som vanlig blir gitt på Bærum sykehus.

 Sløvt selvsagt å ikke se det før. Men konvoluttene og brevarkene fra sykehuset ser like ut. Vestre Viken står det.

Men jeg forstår ikke at systemet ikke har fanget opp at dette kolliderte med cellegiften min.
 Lenge har jeg stått oppført med cellegift onsdag klokken 11 på Bærum sykehus.
Ultralyd i Drammen klokken 10, var selvsagt et veldig stramt tidsskjema for en som går på heavy cellegift. Unødvendig mye stress for en stakkars pasient.

Den som hadde booket meg inn på ultralyd hadde ikke sjekket dette opp mot behandlingen min.
Jeg forstår ikke hvordan noen i dette systemet ikke så dette.
Men det er et tegn på at datasystemenet i Vestre Viken ikke samsnakker.

Dagen ga meg flere eksempler på det.
Etter at jeg  først hadde vært på Bærum og tatt blodprøver klokken ni, satte jeg meg i bilen og dro til Drammen.
Og her må jeg nesten ta en liten omvei.  Jeg må nevne  synet som møtte meg utenfor  Brystdiagnostisk senter ved Drammen sykehus.


Slik ser det ut ved inngangspartiet. Søppelcontainere. Inngangsdøren til Brystdiagnostisk senter er rett bak containeren lengst til venstre.
Vakkert ikke sant?
De sto der sist også, i vinter.

Jeg gikk inn døren ved siden av containerne.
Opp to trapper.
I resepsjonen ble jeg avkrevd 320 kroner for undersøkelsen.
Jeg stusset.
"Jeg er kreftpasient og har fått frikort," sa jeg . "Det er registrert i systemet til Børum sykehus "
"Men det ser vi ikke her."
"Men er ikke Drammen og Bærum en del av samme helseforetak,  Vestre Viken? Snakket ikke data-systemene sammen?"
"Nei, ikke akkurat dette."
Jeg dro bankkortet mitt. Pengene får jeg igjen. Det blir bare litt saksbehandling for en eller to ansatte i NAV.
Jeg tenkte at dette er som vi leser om i media. Helseforetakene våre har store problemer.NAV likeså. Det er ikke rart mye av budsjettet til helseforetakene går til administrasjon..
Som hun var tankeleser ga hun med et skjema  i hånden, som jeg  åpenbart skulle fylle ut.
Men dette hadde jeg sett før.
"Disse opplysningene har dere fra før,"sa jeg.
"Å har vi?"
" Ja, jeg ble operert her i desember."
"Ble du? Da trenger du ikke fylle ut."
Så tenkte jeg etterpå. Hvorfor finnes det ikke en PC på venteværelse hvor pasienten selv kan registrere seg i stedet for at det sitter noen på et kontor og kopierer informasjonen?
Venting . På venterommet satt kvinner med frykt i øynene. Noen hadde med seg mannen sin. Jeg har vært der før. Nå er jeg erfaren., men kjenner fortsatt frykten. Særlig på dager som i dag. Med både undersøkelse og cellegift.
Så ble det tatt ultralyd av brystene mine og en prøve. Alt var normalt! Ikke noe spor av noen som helst fremmede celler. Igjen en bekreftelse på at jeg er kreftfri.
Men tiden gikk.
Jeg måtte ringe Bærum og si jeg ble forsinket. Blodprøvene var fine, forkjølelsen nesten borte og jeg fikk cellegiften. Den niende i rekken. Noen smerter er det, og jeg er super søvnig etterpå .
Kjenner jeg er behandlingslei.
Jeg fortalte sykepleierne om opplevelsene. De smilte gjenkjennende og ristet på hodet.
"Ja, alle datasystemene våre snakker ikke sammen; men pasientjournalene skal gjøre det."
Ja, men ikke i praksis.


6 kommentarer:

  1. Dette er et resultat av minimustilskudd fra staten, samt at det drives med store underskudd. Gammeldags byroktati, som ikke henger med på utviklingen de selv har satt i sving. Ta feks stråling, og transport til og fra Bærum og inn til Oslo der stråleapparatene står! Det koster mlm 300-400 hver vei, dekt av det offentlige,- som selvfølgelig er et privilegie. Gang det med 50 til 60 gang pr pasient. Tenk om det kunne stått et stråleapparat både i Bærum, Drammen og alle de mindre sykehus. Det hadde raskt vært tjent inn, radiografer og stråleterapauter, det utdannes nok. Mange av de jobber med andre ting, det er en annen sak. Vi er heldige, samtidig som vi har et tungvint og gammeldags system som prøver å være moderne.

    SvarSlett
  2. Ja, det er dessverre mange som opplever dette. Derfor er det også så viktig at det blir fortalt om det. Du er sterk og veldig oppegående. Stå på og god bedring!!

    SvarSlett
  3. Takk for tilbakemeldinger... Ja, det er mye å gripe fatt i norsk helsevesen. Gleder meg til å begynne å jobbe igjen som journalist

    SvarSlett
  4. nancy årslandonsdag, 09 mai, 2012

    Heisann.... du er ikke alene om å oppleve kommunikasjonssvikt. Jeg har nå i 5 år vanket inn og ut på kreftavdelingene og i de ulike maskinene for å sjekke min kropp, til tider veldig ofte og andre noe skjeldnere.Også vært igjennom cellegift, mye stråling, operasjon og slikt... og dette på UIS (universitetssykehuset i stavanger). Her oppleves veldig kommunikasjonssvikt på samme sykehus, og jeg må eks vis, vise frikort når jeg på samme sykehus tar røntgen, og det er registrert nede på kreftpoliklinikk at jeg har frikort. I tillegg må jeg passe på at infoen kommer fra avdeling til avdeling ofte, da det ikke er en selvsagt ting at det gjør dette, innad på samme sykehus. Så vil si det er et forbedringspotensiale her også.... De holder heller ikke oversikt over hva jeg skal samme dagen og samme tiden, så det går fint ann å få dobbelbukking av timer. Men men, da må jeg bare ringe inn og ordne litt, så blir det jo fikset til slutt :)) Man blir egentlig bare vant med at slik er det, og at man eks vis må ha med seg frikortet alle steder, og selv følge med litt når det gjelder timer her og der, eller at man har fått to innkallinger til samme masking og slikt ;)) Tar det litt humoristisk jeg da, men klart, det er jo en ting jeg håper de jobber med å bli bedre på :)) Men jeg er glad de er faglig dyktige og at jeg på den måten er i trygge hender... det ville vært vanskeligere å håndtere om jeg ikke opplevde det :))

    SvarSlett
  5. Du er bare så sterk, oppegående, og skam den som gir seg, typen vår!
    All ære til deg, håper formen er bra idag.

    SvarSlett
  6. Takk for hyggelige tilbakemeldinger og nye eksempler på at norsk helsevesen har stort forbedringspotensiale. Her er det mye for media å gripe fatt i, tenker jeg. Gleder meg til å begynne å jobbe igjen!

    SvarSlett