lørdag 11. februar 2012

- Hva om jeg mister parykken?

Fredag var min første utedag med parykk. Før i uken har jeg bare vært blant familie og nære venner, vært hjemme og gått på tur med lue.




Men fredag var jeg på sykehuset for noen undersøkelser, iført parykk!
Og på lunsj på cafe etterpå.
På cafeen tenkte jeg at det lyste parykk av hele meg.

Sitter parykken skjevt? Er den for høy?
Ja, slike trivielle tanker kan fare gjennom hodet mitt, hvis jeg nå merker at folk ser på meg.
Parykk. Parykk.
Men det er tross alt bedre enn å gå uten, når jeg snart mister alt håret.
Parykken er tynnere enn mitt eget hår var, og rettere. Den kjennes fremmed.
Må pent venne meg til den annerledes-følelsen noen måneder.



Fortsatt har jeg masse, ja, relativt masse, kortkort hår under. Det faller vel av i løpet av en ukes tid.

Hjemme går jeg uten, med min piggkorte sveis og glemmer hvordan jeg ser ut, før jeg skvetter hvis jeg oppdager meg selv i speilet.
Det er ikke meg.

Som mannen min sier:
"Nå må du spille på andre verdier enn utseende, men du er jo fortsatt deg selv da."
Joda.


I går var jeg på jentefest med parykken.
Kunne fortsatt gått uten kanskje, men vekker mindre oppsikt med det glatte hårerstatningen.
Mange tror det er mitt eget.



Vin smaker fortsatt ikke, og jeg gikk tidlig hjem i nydelig måneskinn. Trenger mer søvn enn ellers.


I dag skal jeg på stor burstafest til en venninne. Det blir stinn brakke. Mange kjente og ukjente.
På med fin kjole og høyhælte sko. Parykken til slutt.
Noen nye tanker har jeg fått.
Tenk hvis noen klemmer meg så hardt at jeg mister parykken? Tenk hvis jeg danser og den glir ned fra hodet? Tenk hvis jeg glemmer meg og klør meg på "håret"og parykken sklir av?


Hvordan fikser jeg det? Eller kanskje mer spennende hvordan takler andre det?
Det er blant livets spennende utfordringer. Jeg prøver likevel å la være å bekymre meg for mye. Hvis det skjer en liten katastrofe, blir det sikkert litt komisk det hele. Lett å le og fleipe bort, håper jeg.

Det er lørdag. Handledag. Turdag. Og mellomste svømmer landsdelsstevne. Dit må jeg og heie fra bassengkanten.
Cellegiften slipper gradvis tak. Denne kuren virket mindre brutal, faktisk enn forrige. Jeg er blitt bittelitte grann flinkere til å hvile.
Jeg er halvveis i den brutale FEC-kuren. Behandlingene som følger etterpå er rene søndagsturen i forhold, sier ekspertene.

4 kommentarer:

  1. Du skal bli bittelitte gran flinkere til å hvile.
    En trøst for deg, jeg fikk min parykk i juli!!! Varm sommer måned det året! Det var ubehagelig varmt ja!
    Folk titter på deg, fordi du er vakker, vennen min :-) Du er bare så flott! Ingen diskusjon.
    Så bra du blir bedre og bedre.
    Ha det super koselig i kveld:))
    Ser frem til dine neste anekdoter!
    Klem fra medsøster og navnesøster

    SvarSlett
  2. Jeg går uten parykk over alt - men må jo ha på lue da når jeg er ute. I starten følte jeg at alle såg på meg, men nå bryr jeg meg ikke i det hele. Men tok meg selv i en litt komisk situasjon her forleden. Sovna på soffan og våkna ganske så i ørska og tenkte umiddelbart at nå har jeg vel en fæl sovesveis....hehe blir lite sovesveis av ikkenoe hår:-)) Lykke til på festen i kveld:-))

    SvarSlett
  3. Hei - it's me again...!
    Jeg var på kräftskiva her i Sverige - med parykk. Alle har partyhatt på hodet. Og over middagsbordet henger tråder med hengende lykter og slikt . Da jeg forflyttet meg fra ene langsiden av bordet til den andre - ble selvsagt partyhatten halshugget og parykken kom på snei. Jeg reagerte m lettere panikk, kjente at jeg ikke klarte å rette til parykken - og flyktet inn på toalettet. Der så jeg mitt komiske oppsyn - gransket meg selv både på ut og - innsiden - og kom fram til den befriende konklusjonen at jeg er MEG - Uavsett, og det er evnt de andre gjestene som blir mer flaue enn meg ! Deretter gikk jeg rak i ryggen ut av toalettet og koste meg , lettet og glad - resten av festen! Deilig å ha unnagjort en slik fryktet episode og se at det gikk bra :-)
    Ellers satt min parykk såpass løst at hver klem med folk man traff eller sa hadet til var litt risky - men gikk altid bra :-) lykke til !!

    SvarSlett
  4. Takk for oppmuntring og at dere deler deres historier! Party gikk bra, ingen skandaler med parykken! Den satt fast og folk trodde det var mitt hår. Men jeg gikk tidlig hjem. Det er en tid for alt.Jeg er definitivt ingen partyprinsesse for tiden.

    SvarSlett