tirsdag 7. februar 2012

En god nyhet og en ganske dårlig en



Da jeg gikk avgårde til sykehuset i dag, hadde jeg innstilt meg på at det ikke ble cellegiftkur på meg
Nye prøver måtte tas, siden immunforsvaret mitt var på bunn i går. Verdiene på de hvite blodlegemene var for lave til at de kunne pumpe inn giften.
Jeg dro en svart lue over mitt pistrete hår, følte meg så lite fin, og lurte på om jeg skulle ta frem saksen når jeg kom hjem, eller gå til frisøren .
For nå slipper håret. Den 22. dagen etter første kur. Disse livløse fjonene er ikke mye å spare på. Er nå heller klar for en snerten og blank parykk. Selv om det nok blir rart og kanskje vondt å kjenne på den bare issen.
Tror som sagt jeg ikke vil vise meg hårløs her eller i verden. Det måtte i så fall være hvis jeg trives med min egen bar skalle...Innbiller meg at forfengeligheten bremser. Synes jeg ikke akkurat kler slike trange kreftluer som jeg har på bildet her.

Etter de dårlige nyhetene i går, grublet jeg over sykehusets budskap.
"Det er fantastisk at du trener og holder deg i aktivitet, men du må hvile før hver aktivitet. Ellers bygger ikke immunforsvaret seg opp, sa kreftsykepleieren som ringte.
Hvile har jeg ikke gjort. Etter den første uken i cellegiftkoma har jeg gjort alt som normalt, høyt tempo, mange kveldsplaner, venninner, fester i helgene, kjøring av unger,trening, alt unntatt jobbet da. Veldig lett å få dagen til å rase avgårde slik.

Men om det kom naturlig eller om det var en reaksjon på sykebesøk,prøver,samtaler med andre mer kreftsyke, så var jeg pumpa i går! Jeg kjente i går kveld at batteriene var utladet, tenkte på telefonen fra sykehuset, la meg på sofaen ved peisen for en gangs skyld, flatet ut med en bok,sushi og et glassvin.Bestemte meg for å droppe familiefeiringen av datters bursta. Vi hadde om morgenen hatt tradisjonsrik oppvekking, sang, gaver og kos på sengene hennes.
Barn lever i nået,men jeg prøvde å forklare at behandlingstiden min ville bli lengre,jrg kunne komme på sykehus. Hun slo seg til ro med det. Derfor dro de andre på TGIF,Thanks god its friday. De minstes zpisested favoritt. Ikke mitt :)




Mens jeg ladet batteriene til cellegifthelvete hjemme..Fikk besøk av en skjønn nabo som hadde med blomster og som tilbø seg å følge meg opp og sjekke at jeg ikke fikk feber utover kvelden.



Barnas flotte lærer fra 1.klasse kom også innom med en gave til Ingerid. En bok hvor hun kunne skrive ned tankene sine,en dagbok. Slik jeg alltid har gjort.. Jeg blir rørt av slik!

Og På Aker brygge koste familien seg uten meg. Det er bra! Jeg hadde litt dårlig samvittighet,men i går kveld var jeg redd for at verdiene raste ned, at jeg ble syk og måtte på isolat.At jeg tapte tid i kreftbehandlingen.
Sårt er det å miste tid med barna,
Men jeg skal ta igjen det tapte med Ingerid og gutta..
En gang til helgen skal jeg bli med på en ekstra feiring, og så skal vi fødselsselskap for storfamilien på søndag.

I morges var alle glade.
Bare jeg gruet meg for dagen.

Opp de bratte bakkene til sykehuset igjen.







Jeg satt i godstolen med den vakre kose-kjolen som kollega Gunnhild har laget til meg i forbindelse med kreften. Myk og god,og fin fasong. Men kjolen ble full av lyse hårstrå.
Nå synes jeg det nesten ikke er hår igjen på hodet.
Mitt gyldne "løvehår" er det bare blasse fjoner igjen av.
Et forfall som viser cellegiftens herjinger.
Den blå posen på bildet er oppvarmingspise til armen min, slik at blodårene skal poppe frem og bli tydelige til sprøytespissen. Jeg er sliten og matt. Gruer meg mer. FEC-kuren består av tre ulike giftstoffer,som kommer i hver sin pose. Mellom hver gift og før kuren starter får jeg saltvann inn i armen. Blodårene blir kalde.

Jeg fikk mye av de kvalmereduserende pillene intravenøst i dag. Tror de virker bedre enn gi pilleform for meg. Får kanskje ikke så vondt i hodet eller blir så oppblåst i ansiktet. Akkurat nå, er det ikke som om jeg har kjørt berg- og dalbane nettopp, samtidig som jeg hadde drukket meg full på champagne og raver rundt på en dårlig ferge mellom Korsika og Sardinia i full storm.
Ikveld er jeg mer slapp og uggen, som om jeg kommer hjem fra fylletur i Barcelona..





På slutten av kuren idag, kom legen med fløyelsblikket inn på rommet. Han lurte på hvordan jeg hadde det.
Ikke mye å svare til det. Hadde vel følt meg mer pigg.
Forsto at han bragte med seg dårlige nyheter. Ekspertene på Radiumshospitalet mener kreften i svulsten er mer aggressiv enn analysene fra Drammen sykehus viste.
En helt nye type undersøkelse gjør at de finner faktorer ved kreft man ikke fant bare for få måneder siden.
I klartekst innebærer det endring av behandlingsopplegget mitt.
Det betyr at jeg ikke skal fullføre den forferdelige FEC-kuren lenger enn til omgang 4, hvor jeg da skal over til en ny gift: Taxol. Denne hjelper bedre mot hurtigvoksende kreftceller, men skal samtidig ikke være så tøff og nådeløs. Du blir ikke på samme måte slått ut av Taxol.
Ingen har sagt jeg har spredning. Jeg skal i utgangpunktet være kreftfri.
Dette er min livsforsikring.Skal gardere meg mot ny kreft i fremtiden.
Behandlingen blir litt lengre, men samtidig kan jeg få med meg mere av livet i vår og sommer.Jeg kan være opplagt når sønnen, Bror konfirmerer seg til sommeren,strålingen kommer ikke i veien for at jeg kan dra på Litteraturfestivalen på Lillehammer i slutten av mai.
Jeg rekker en tur til Frankrike på vårparten, en tur til Roma og flere på hytta på Sørlandet.

Håret er et katastrofeområdet.Familien synes jeg skal beholde det så lenge jeg har det.
Bror kom hjem fra trening i kveld, ga meg en kos og sa "Mamma du ser pen ut med håret dratt bakover slik og så ser det kut ut!
Jeg tar til meg komplimentene jeg får med et stort glis.
Koser meg også med at den mørke naboen ned i lia i går sa "You will be bold and beauty!"
Kan leve på det og nesten tro det, mens jeg jobber meg gjennom cellegiftens herjinger. Lar det være en motivasjon for å bli frisk og penere igjen.
Den sure smaken er på vei tilbake i kroppen min. Men foreløpig virker det som om jeg tar dette lettere enn sist gang. Krysser fingrene for det! Kanskje jeg kan skrive bok imorgen.

7 kommentarer:

  1. Takk for svar på parykk spørsmål, du hadde jo hjelp både av medbragt frisør pluss dem i butikken, så da må jo de uekte parykkene være like bra. Ser ut for at vi kjører kur ganske parallelt, du ligger en foran meg, men nå skal du også få Taxol, jeg skal Taxotere. Jeg skal i tillegg ha Herceptin – 1 år.
    Jeg fikk min første kur i går, noen timer etter ble jeg litt trøtt, men fikk ikke sove, ble litt svimmel, kvalm, tørr i øynene, vakum i hodet – omtrent som en dagen-derpå. Ser at det er mange som sover mye, men jeg våknet kl. 5 i dag tidelig etter vel 5 timers søvn! – og det beste av alt så er formen ganske bra – herlig! Da blir det ut på tur og få litt frisk luft.
    Tror det er viktig å hvile under behandling. Du har jo en tidligere kollega som er kreftoperert som skulle være ”flink pike” og klare alt, hun fikk seg en smell etterpå med full utmatting. Jeg sikter til Anbjørg Sætre Håtun. Jeg har forresten lest boken hennes Livslyst og kan anbefale den (tror den må lånes på bibliotek, da den er utsolgt fra forlaget). Selv om en ikke blir så veldig dårlig av kurene, så blir en mer og mer sliten for hver kur, så jeg slår ett slag for slappe dager:-)Håper du ikke blir så dårlig denne gangen nå som du har fått nye kvalmestillende. Lykke til videre.

    Kristine

    SvarSlett
  2. Kanskje du kan skrive bok i morgen.. du er bare herlig du, klem.
    Så bra du skal over på Taxol.
    Nydelig, myk kjole du har på. Gunhild er flink hun.
    Du er sterk og vakker, helt enig med naboen!
    Du ser så sårbar ut på bildene, jeg kjenner følelsen...
    Så skriver du så bra...
    Underbart vakre blomster:)
    Opplevelsene ligger og venter på deg til sommeren, vet du..

    Mange styrke tanker til deg fra meg.

    Tid for langsom tid... ♥

    SvarSlett
  3. Hei.
    Har kanske litt fölelsen av at du ikke vil at" vi" skriver momentarer her inneom cancer- iom at det jo ikke var ment som en cancerblogg fra början av... Men jeg gjör det likevel! For- du er jo fremdeles DU - cancern skal väre borte- selvom livet nå influeres og i visse episoder - domineras av behnadling, så er du DU ! Noe du jo selv beskriver når du forteller om dine travle hverdager. Kjenner meg veldig igjen i mye av det du beskriver. Jeg har også aktive dager- og skal til Barcelone i april/mai, " til solen " et eller annet sted i april, osv osv. Er også midt i kurer.
    Taxol kjennes anderledes enn FEC. Uansett hvordan den föles- så er det jo bare å bite tenna sammen- som nå- snart er det jo tid for den aller aller siste av behandlingene !
    Mitt hår tok jeg faktisk av en uke etter der du er nå ( da jeg hadde kurer for 2 år sieden også ) ! Jeg var sååå stolt av at jeg beholdt det så lenge- men jeg så ytterst latterlig ut- ser jeg på bilder- hårlinjen famme i ansiktet var sikkert trukket 5 cm lenger bak.
    Min sönn som da var 3 1/ sa HVER eneste dag - etter å ha "gjort meg fin på håret " med hendene sin ( noe jeg jo egentlig ikke ville i frykt for at det skulle falle av )
    - "Mamma - så vacker du er ! ". Eller fex- " mamma - hvordan er det mulig?!?!- du er ENDA vackrere i dag !!!" Sagt så- rett fra hjertet- det fikk meg til å föle meg vakker. Og - er det noe jeg har lärt meg de siste 2 1/2 årene - så er det at klichéer faktisk stemmer.
    Vakkerheten kommerinnenifra- i allefall den viktiske delen !
    vennlig hilsen Ingrid Henriksen

    SvarSlett
  4. ehh - min sönn var ikke 31- men 3 1/2 !
    Taxol som jeg får nå - er mye bedre enn FEC og taxotère. Taxotère og taxol har jo smame virkeemne, men Taxol gis flere ganger og i lavere dose tror jeg. FÖler det går mye enklere denne gangne med Taxol- og det er vel positivt for deg å höre håper jeg !!!
    Ingrid

    SvarSlett
  5. Hei ,takk for oppmuntrende og vakre ord. og ja, det er tid for litt langsommere liv!
    Til Ingrid: får du lov til å reise utenlands i løpet av kuroperioen?jeg fikk beskjed av legene at det gjør jeg for egen regning. de er ikke begeistret for det, på grunn av faren for å bli smittet.

    og ja,barn er herlige. Eldstesønn sa også forleden at jeg var pen selv om håret er tynt. forrige dagen sa de jeg lignet på Madonna, men i dag sa han at jeg minnet om fotballspilleren Rekdal!!

    er spent på virkningen av Taxol!

    SvarSlett
  6. Vil bare fortelle deg at jeg er innom bloggen din med jevne mellomrom. Og du er stadig innom hodet mitt. Sender deg kontinuerlige gode tanker og vibber.
    Tiden er inne for å chille, lese gode bøker og kanskje skrive egne...
    Klem fra nabo'n
    Og bare for å rydde unna evt misforståelser: det er ikke jeg som har laget den fine kjolen. Mine talenter ligger ikke i den retningen ;)

    SvarSlett
  7. Takk,skjønne Gunnhild, gamle nabo....Og nei, det er din navnesøster på jobb som har laget den fine kjolen...
    Håper du har det bra og at du selger sabla mange bøker!

    SvarSlett