onsdag 11. januar 2012

Møte med parykker og legen med fløyelsøyne



Disse siste to dagene har vært utfordrende
Alvoret synker inn. Nå vet jeg litt mer hvordan de neste månedene blir.
>Men midt opp i alt,er jeg faktisk også glad!

I går tok jeg ut parykk.
I dag traff jeg onkologen min.
Ja, du leser riktig, onkolog er legen jeg nå skal forholde meg til fremover.
Han virker både dyktig og smart, dessuten har han fløyelsøyne.
Det hjelper!

Men først:Parykken.
Jeg er heldig som har en fantastisk frisør.Sammen dro vi igår til en parykk-butikk i Oslo.
Ante ikke en gang at slike butikker fantes.

Det var tøffere enn jeg hadde trodd å tre på seg parykk.
Alt som skal skje med meg fremover disse ukene blir så reelt. Så konkret.




På med hette over håret, så det ble så flatt som mulig.
Dro på meg den første parykken.
Så ikke ut.
Tårene sto i øynene mine.
Kreft,kreft,kreft gjallet det i hodet.
Gruer,gruer,gruer.




Jeg prøvde mange.
Noen for store, noen for trange. Noen for glatte. Mange alt for blonde.
Så blonde at de var kalde og grønne mot huden min.
Mange korte. Og tro meg, jeg kler ikke kort hår!!




Frisøren min, vakre Camilla, sier:
"Du må ha langt hår Det rufsete håret er likssom deg. Det er ditt varemerke!"

Etterhvert steg humøret.
Mitt ordentlige hår tok for mye plass under parykkene,selv under den form for hetten som mitt halvlange hår ble presset inn under. Parykkene endte på skrå, ned i pannen,bak på hodet.
Jeg fniste.
Camilla knakk sammen i latter.
Det smittet. Jeg fleipet og lo.

Det vanskelige var å finne riktig hårfarge.Jeg er ikke standard-blond,ikke helt lys,ikke mellomblond, mer rødblond.





Det finnes ikke i den type farge. Så jeg blir en mørkere variant.
Spørsmålet hvor mørk jeg skal gå.

Hva med denne:


Eller denne?



Eller denne?






Eller denne:




Det finnes heller ikke mange parykker med krøller eller fall som min.





Jeg har nesten alltid hatt langt hår.
Nå skal jeg leve med en form for hårhette på hodet.
Jeg er ikke klar for å gå uten hår, med bar isse.
Mannen min foreslo det. Mener jeg er pen nok uten hår.. Takk, takk....
"Eller du kan gå med en cap eller lue,"sa han.
På ski og i marka,ja, men jeg vil ikke se ut som en kreftpasient til daglig.

I går; forfengelighetens marked.

I dag : medisinske fakta.
Januardagen kunne ikke vært vakrere.




I strålende solskinn spaserte jeg til sykehuset.
Nå må jeg forholde meg til enda et sykehus. Heldigvis er det i nabolaget og jeg kommer til å bruke bena hver gang,
For dette er helse-Norge; ble operert på Drammen sykehus, skal få cellegift på Bærum sykehus og stråling til våren på Radiumhospitalet.
Tre sykehus. Masse leger, mange sykepleiere,mange prøver og mye skjemaer og forholde seg til.
Først blodprøver.



Så tok jeg heisen opp til åttende etasje på Kreftavdelingen. Møte med onkologen min. Kreftlegen med rufsete hår og fløyelsøyne undersøkte meg, var fornøyd med det han sa og kjente.
Jeg er operert og er faktisk helt kreftfri, mener han. Men de vil ikke ta sjansen. Må drepe kreftceller som kan gjemme seg et sted i kroppen.
Kreftfri gjallet det i hodet. Jeg smilte bredt.

Han fortalte meg i detalj hva som venter meg av cellegiftbehandling, smerter,ubehag.
"Du er ung(!) og sterk,"sa han."Det kan godt tenkes at du vil tåle kuren bra, det er umulig å si på forhånd."
Jeg skal gjennom en cellegift som heter FEC 60.Seks kurer fordelt over 15 uker. Så en pause før strålingen. ( Men Ps.. nå ett år senere vet jeg at behandlingen ble forlenget med tre hele månder. En ny gift til måtte de bruke for å få has på kreften, Taxol)
Mandag klokken 13 skal jeg møte på sykehuset og få den første giften i en kanyle inn i armen.
Om tre til fire uker mente han at håret faller av.
men hva gjør det vel. Jeg er kreftfri nå!
Jeg er forberedt.Tar regi og klipper håret guttekort før giften styrer håravfall..
Parykken ligger klar i en boks... Hvilken? Vent å se...

6 kommentarer:

  1. Helt enig med onkologen med fløyelsøynene :) Du er ung!
    Du er bare så tøff, du har forberedt deg så bra. Du er åpen og feiende flott <3

    Jeg fikk også strålebehandlingen på Radiumshospitalet. Veldig flinke, husker jeg.
    Så herlig du kan gå til sykehuset. STYRKE AC !
    Jeg er med deg i tankene mine mandag <3

    God varm styrkeklem!

    SvarSlett
  2. Syns de lyse var finest, jeg. Den som var kortest av dem ble du veldig ungjente i. Søt! Jeg husker mora til venninna mi hadde behandling etter brystkreft. Håret var hennes varemerke, og hun hadde stoooort, mørkt og krøllete hår. Hun orket ikke oppleve at det begynte å falle av, så for å unngå den opplevelsen barberte hun hele greia. Kom det i forkjøpet på en måte. Det fikk henne kanskje til å føle litt mer kontroll..? Tenker på deg, du er tøff, er glad for å se måten du takler dette på. Sunn, tror jeg.

    Klem, Gunn Marit.

    SvarSlett
  3. "Du er operert og helt kreftfri," sa han!!!!!!
    Heng deg fast i det. Du blir ikke mer kreftsyk av cellegift og stråling. Tvert imot. Du er kreftfri, sa han. Tro på han.
    ... og få Camilla til å klippe deg før håret detter av. Det blir tøft.
    Ha en flott fest på fredag, og lykke til mandag.
    Dette fikser du, Anne Cecilie
    ... og drit i det jeg sier, hvis det ikke gir gjenklang hos deg. Hør på legen

    SvarSlett
  4. Takk,alle.og ja Gunnhild jeg klipper av meg håret før det detter av. Klipper meg guttekort!

    og ja, jeg er kjempeglad for at de mener jeg er kreftfri... skal bare gjennom denne behandlingen først..

    Og er litt enig med deg Gunn Marit på parykk, men skal nok ha to

    SvarSlett
  5. Var selv på Haukeland sykehus idag, og fikk bekreftet at jeg må gjennom 8 cellegiftkur. Har operert vekk høyre bryst i desember, heldigvis uten spreding. Føler meg jo noenlunde frisk nå, og gruer meg noe fælt til cellegift og hårtap. Sitter nå her og søker på nett etter parykk og bivirkninger. Grøss og gru.
    Ser jeg har samme hårfarge, og bølger i håpet som deg. Håper virkelig det er mulig å finne en parykk som ligner litt da.
    Ønsker deg lykke til videre.

    SvarSlett
  6. IOslo er det en fin parykkbutikk Ruhs, Thomas Heftyes gate på Frogner. Det var der jeg kjøpte. finere og større utvalg enn på radiumhospitalet, er jeg blitt fortalt. kanskje det finnes en i bergen og?
    Lykke til anonym i Bergen,- jeg er gjennom første cellegiftuke nå. det er tøft, men håndterlig.

    SvarSlett