tirsdag 17. januar 2012

- For en karuselltur!



Første cellegiftrunde er unnagjort.
Skal ikke plage dere med for mange smertedetaljer.
Men så mye kan jeg si:Jeg merket at noe giftig ble pumpet inn i kroppen.
Vanskelig å si om det var verre eller bedre enn jeg hadde trodd.
Egentlig tror jeg det har gått bra, over all forventning.


I går: Jeg gikk til sykehuset, slik jeg har lovet meg selv å gjøre hver gang, for tenker at kroppen min trenger all den bevegelse den kan få. Hadde spist god frokost og var full av energi. Funderte på om jeg ville fryse eller bli varm under cellegiften, og tok med meg for sikkerhets skyld et sjal til å surre meg inn i.
Mannen min kom etter i bil. Jeg ville ikke møte cellegiften alene.
Igjen ble jeg overrasket over at jeg ble avkrevd 307 kroner i betaling på sykehuset, denne gang for cellegiftbehandlingen.

Vi ble vist inn i et lyst rom for oss selv i 8. etasje. Stativet og maskinen som skulle gi meg cellegift sto klar.
Hjertet dundret som besatt på ribbeina.
Jeg krøp om opp i en blå stol.
Hjertet banket i turbofart.
Jeg fikk piller mot kvalme og for å slappe av.
På bildet her, føler jeg meg ganske liten og redd. Det er før cellegiften. Tror ikke jeg er klar til å vise frem mer.



Først ble armen min varmet opp slik at de skulle finne blodåren som den intravenøse cellegiften skulle inn i. De stakk to ganger, før de fikk det til 3 gang. Det var smertefullt.

Jeg fikk masse info om hva som ventet meg etterpå, og underveis. Noterte ned på iPhone.
Visste dere at det fantes hele 50 forskjellige cellegifter? Mens årene mine ble varmet opp, mikset sykehusapoteket cellegiften for meg. Dette er ferskvare! Den cellegiften jeg får er spesiallaget nettopp for meg. Cellegiften består av tre væsker, en rød, den er mest giftig, og to gjennomsiktige. I tillegg fikk jeg saltvann som skylte gjennom blodårene mellom de ulike væskene.
Det kilte kaldt.
Jeg hadde med meg bok for å lese under behandlingen. Men jeg hadde ikke ro eller fokus til det.
Cellegiftbehandlingen gikk fort, unnagjort på to timer. Likevel jeg ble sulten underveis! Fikk to brødskiver. Heldigvis for det var nok det siste jeg spiste den dagen.
Etterpå følte meg svimmel,dizzy, som om jeg hadde vært med på en fest på danskebåten. Gikk likevel til apoteket og kjøpte alt det som jeg hadde fått på resept, og utstyr som jeg trenger fremover
Hjemme dusjet jeg i varmt-varmt vann, fant jeg frem yndlingspysjen og krøp til sengs.
Våknet etter hvert. Mer svimmel og mer kvalm. Meddundrende, dunkende hodepine.
Tok mer piller, som legen hadde foreskrevet.
”Det er middag”,ropte mannen min og tittet inn .”Vil du ha?”
Karusellen gikk fortere og fortere. Kvalm. Jeg orket ikke tanken på mat.
Bare vann,te og frukt.

Drakk smoothie som barna lagde. Guttene mine kom og koste meg, spurte:"Er det fælt?"
"Litt så,men det går over."
Det kunne vært mye verre.
På kvelden fikk jeg besøk av datteren min i sengen.
Hun sa trøstende: "Mamma du ser kanskje litt sliten ut, men du er veldig pen for det."
Vet ikke hvorfor hun sa det , men jeg fortalte henne at nå er det viktigst å være sterk.
Da dro hun frem en bok hun fant på mitt rikholdige nattbord. En av disse bøkene jeg har kjøpt men aldri lest.
Hun begynte å lese høyt for meg fra boken.Slik jeg alltid har gjort for henne og brødrene hennes.
Jeg la meg ned på puten og lyttet til den vakre stemmen hennes.




Heldige meg, tenkte jeg. Som har omsorgsfulle barn rundt meg. Som har masse venner som tilbyr meg å hjelpe. Som har familie som er der for meg. Hørte akkurat om en studievenninne som har fått kreft med dødelig utgang. Hun er helt alene i livet. Det må være uliderlig beinhardt å stå i kreften helt alene. Ingen å dele frykt og tårer med.
Jeg er privilegert. Og dessuten blir jeg helt frisk. Er kreftfri. Dette legene gjør med kroppen min er en forsikring slik at jeg ikke får kreft senere i livet.
Basta! Selv om det blir tøffe tak, er dette håndterlig.
I dag føler jeg meg pigg.
Har gjort yoga i ro og mak.
Sen frokost med masse frukt,tran,te og til slutt sterk kaffe.
Nå skal jeg ut på tur med bikkja i et forrykende solskinnsvær.
Til lunsj blir det sushi.
Og så skal jeg lese portrettintervjuet som vil stå på lørdag med meg. Slik at det ikke er noen misforståelser.Journalisten forsikrer at bildet som ble tatt av meg svømmende i isvannet er flott.
Og nå er jeg inspirert til å fortsette på bok 2. Oppfølgeren til På direkten. Skrivingen har stått i stampe den siste tiden. Jeg er i gang, men er ikke drevet slikinn i det som jeg ønsker. Men der igår fikk rett og slett en god ide der under cellegiftbehandlingen. Noe forløsende skjedde.
Om 15 uker er jeg ferdig. Gleder meg til mai!

.

10 kommentarer:

  1. Merker at jeg syns dette er kjempeskummelt og leit. Må minne meg selv på at "du kjenner henne ikke en gang"..! Hvis du skjønner hva jeg mener. Er så glad for at du har folk rundt deg som passer litt på deg nå...

    SvarSlett
  2. Ååh, du er så flott, jeg beundrer deg jeg <3.
    Da jeg fikk cellegift, tre ganger med 6 ukers mellomrom i 2002, fikk jeg ikke alle den informasjon du fikk. Tenk det finns så mange cellegifter! Jeg måtte ligge over til dagen etterpå. En veldig sterk cg. Dårlige minner:/
    Så hjertevarmt du skriver og tar bilde av datteren din. Ja, vi er priviligert, som har familie.
    God bedringsklem fa meg, til deg.

    SvarSlett
  3. Takk, så søtt avdeg å skrive slikt, begge to.
    blirjo verre neste gang når jeg har mistet håret... og medisinene kanskje gjør mer medutseende mitt...

    SvarSlett
  4. Ja du mister håret - men det er ikke sikkert at du blir mindre pen av den grunn, mange kler faktisk å ikke ha hår. Jeg tok alt da det begynnte å falle på dag 13 - lot det stå igjenn noen få mm og frisøren min laga en frisyre (om man kan kalle det det). Jeg sminka meg litt (bruker vanligvis ikke slikt) og fikk masse gode tilbakemeldinger på hvor godt jeg kledde å være slik jeg var. Nå er jeg snart ferdig og har fremdeles litt bryn og vipper - men huden min er stort sett som den var. Mye man kan gjøre med litt smike og ikke minst et smil til verden.
    Du skriver at de måtte stikke flere ganger for å få lagt inn veneflon - har de snakket med deg om VAP eller veneport som det heter? Jeg fikk lagt inn den etter 2. gang og da ble alt så mye mye enklere mtp å få inn giften. Vet ikke om du skal videre på Herceptin - men i tilfelle bør du spørre om VAP - bare et velment råd:-)) Og så er jeg glad på dine vegne at det ser ut for at du tåler den bra - jeg har ikke blitt vesentlig værre fra gang til gang så stå på og lykke til:-)) Styrkeklem

    SvarSlett
  5. Fy søren, dette er sterk lesing for meg i alle fall.... Får tårer i øynene jeg, AC. Takk for at du deler. Synes du er kjempeflink! Vanlige utfordringer i hverdagen blir så trivielle...... Se hvor fin dagen er! Og så flott at du er mye bedre i dag! Og mai kommer til å komme med stormskritt. Helt sikkert. Og råd om veneport tror jeg er kjempelurt, faktisk... Klem!

    SvarSlett
  6. Jeg har fulgt den fine bloggen din siden jeg leste om deg i Dagbladet, og er imponert over hvordan du takler denne vanskelige tiden. Jeg vet du ikke deler alt på bloggen (det synes jeg er lurt av deg), men det innblikket du gir om det å ha kreft har jeg aldri opplevd eller lest om før, og synes både det er facinerende (kanskje et merkelig ord å bruke), trist og samtidig optimistisk.

    Jeg heier på deg, og er sikker på at dette kommer til å gå bra.

    Hilsen Stine

    SvarSlett
  7. Takk, alle, ja prøver å balansere. håper ikke krefttåken får meg til å bikke over i det mer personlige.
    Og,det må gå bra!

    SvarSlett
  8. Dette kommer du til å klare GALANT !.
    Og jag- vi er utrolig heldige som har näre og kjäre til å stötte oss. Mange er alene. hvordan klarer de det ?! Og- suchi funker supert når man er litt klein av cellegifter- elsker det mer enn noensinne nå!.Håper det er ok at jeg skriver her inne og önsker deg lykke til.
    mvh Ingrid

    SvarSlett
  9. Takk! selvfølgelig er det ok og fint at du skriver her inne. Ja,lykke er å ha noen som er glad i en...
    i dag har jeg sovet 18 timer, har ikke matlyst og tror jeg blir dårlig av disse kvalmepillene

    SvarSlett
  10. Håper du vet at du får frikort når du har nådd en viss grense med egenandeler. Tror den ligger på 1500 kr. Lykke til videre, du virker vanvittig sterk! :-)

    SvarSlett