onsdag 14. desember 2011

- Klar for sykehuset



Bagen er pakket. Gode bøker, iPad, toalettsaker,notatbok, innesko- myk og behagelig BB lang herreunderbukse, hvite langermede gensere, ullsokker sminke og bilde av barna mine.

Forrige gang dro jeg på sykehuset med jobb-klær og støvletter. Håpløst å vasse rundt i sykehuskorridorer med etter operasjoen.
Nå skal jeg kuuule den ned hvis jeg blir operert på ny. Med delikate, myke klær. Hvile i bomull.

En eller gang i løpet av torsdag, det kan bli tidlig eller sent, får jeg vite om jeg skal opereres fredag.
Mannen min sier at jeg ikke må pakke bagen, at det er et dårlig tegn.
Jeg tenker omvendt. Er jeg forberedt, skjer det kanskje ikke.

Det er lov å håpe. Men jeg tør ikke. Tenker at jeg skal gjennom en ny operasjon, gjennom et nytt smertehelvete.
Men samtidig: Må de, så må de.
Finnes det fortsatt kreft i kroppen min skal det bort, fort som f.

Bagen står derfor klar til avreise nå, til fredag morgen.
Kirurgen sa at egentlig skulle jeg bli innskrevet torsdag. Men jeg ba pent om å slippe det. Så mye skjer i morgen, torsdag. Mye jeg vil ha med meg.
Blant annet skal jeg i radiohuset for å intervjues om blogging som fenomen i programmet "Ekko" på P2, det er et opptak for sendingen fredag formiddag, jeg skal treffe mine kjære "gymnasgutter", kamerater som har fulgt meg mer enn halve livet, og Aschehoug har juleselskap.
Tror jeg stopper der. Morgendagen min inneholder en god del flere avtaler, men fleiper med at jeg lider av en sjelden variant av ADHD, så jeg stopper med dette.
Ja, jeg vet jeg har mye energi : )

Ekko har fått øynene opp for meg på grunn av denne På direkten-bloggen, som nå er blitt mer enn en bokblogg. Foto nedenfor er fra intervju i Krimtimen før i høst, hvor programleder Liv Rønneberg ga På direkten en strålende anmeldelse. Den gang var jeg lykkelig uvitende om kreften som banket i brystet. En drøy uke etter oppdaget jeg den harde kulen på brystkassen.



Jeg skal diskutere blogging med en forsker. Bare jeg ikke blir filleristet fordi jeg har vært åpen om bokutgivelse og nå om kreften. Dere som har lest bloggen min vet hvorfor. Jeg hadde aldri blogget om kreften, hadde det ikke vært for bokblogging. Åpenhet er min måte å takle utfordringene, min måte å kunne eksistere på jobb, som mamma og som forfatter, som venninne, som nabo, med kreft.
Jeg prøver å balansere, prøver å ikke være privat. Samtidig ønsker jeg å ufarliggjøre det å ha kreft. Ikke gjemme meg og skjule en sykdom som rammer så mange av oss.
Intervjuet med Ekko skjer i opptak, fordi jeg kanskje opereres når programmet sendes på lufta. Redaksjonen ringte meg i dag og lurte på om jeg hadde lyst til å stille til programmet fredag. Jeg fortalte som sant er, at jeg ikke vet hvor jeg er fredag morgen. Kanskje er jeg på operasjon sbordet i full narkose.
Alternativet var derfor å ta det i opptak.



Dermed kan det absurde skje at jeg er på radioen samtidig som kirurgen skjærer i kroppen min.
Hvis jeg ikke blir operert, er bonusen at jeg for første gang på måneder kan sove lenge en ukedag. Hvis ikke barna vekker meg da.
Gleder meg til å sove lenge. Synes jeg fortjener det, etter en heftig bokhøst.
Men neste uke er det på`n igjen.
Mandag morgen skal jeg reise til Gudbrandsdalen, signering på flere bokhandlere. Intervju med lokalavisen. Jeg hadde tenkt å ta morgentoget, men oppdaget i dag at jeg faktisk er ansvarlig for julefrokost i klassen til minstemann.
Derfor måtte jeg i dag varsle bokhandlerne om det, og forskyve signeringene i butikkene med et par timer. Må ta bil istedet for tog.
Problemet er at hvis jeg opereres på fredag, kan jeg ikke kjøre bil mandag. Vet jeg høres litt gal ut. Men nei, er begeistret debutant som bare vil selge mest mulig bøker.
Anyone: Noen som kan trylle frem en privatsjåfør?

3 kommentarer:

  1. Trekk pusten - senk skuldrane - Lukke T!

    SvarSlett
  2. DU har ingenting å väre redd for- når det gjelder andres meninger om din blogg. det som er viktig er at du synes det er riktig det du gjör. Selvsagt kan iman ikke forvente at alle andre skal like det vi gjör. Personlig synes jeg du gjör helt rett- det er bra at vi kan väre med på å avmystifisere kreft- vise at vi kan leve normale liv tross kreft. Håper bloggingen din - nå også om kreft- kan gi deg like mye glede - og stötte - som det gir meg
    Krysser fingrene for deg at du slipper en ny operasjon.
    Mvh Ingrid

    SvarSlett