lørdag 19. januar 2013

Bloggen min er på VG.no






Jeg har fått mange nye lesere de siste dagene. Litt overveldende egentlig med tusenvis av nye lesere.
Det skyldes VG. Avisen har lagt ut bloggen min på sine nettsider, VG.no.
Det var det forrige blogginnlegget om mitt år som kreftpasient de mente var så bra at de ville løfte det frem. Jeg fikk en forespørsel fra avisen for noen dager siden med spørsmål om de kunne få legge denne bloggen  ut på VG.no:

Det verste med kreftåret

I tråd med mitt ønske om å avmystifisere kreft, måtte jeg jo si ja. Men satte som forutsetning at de ikke skulle legge ut et skallet-bilde fra bloggen.
De valgte  i stedet et hvor jeg har skjerf rundt hodet. Helt greit, jeg ser ut som en kreftpasient, men ikke det verste bildet, jeg ser ikke dødssyk ut...


Det er selvsagt både gøy og skummelt.  Gøy at landets største avis og nettavis synes bloggen min er såpass bra. Litt skummelt at så mange finner frem til bloggen.
Bloggen var jo egentlig ment som en informasjonskanal overfor venner, kolleger og naboer, men har vokst og fått mange trofaste lesere,- også folk som ikke kjenner meg.

Jeg har hele tiden prøvd å balansere. Være privat i mine skildringer uten å bli for personlig.
Når bloggen min nå har ligget der ute har klikkene kommet opp i femsifrede tall.
Vanligvis er noen hundre innom bloggen min daglig, det hender at klikkene kommer opp i tusen hvis jeg har et ferskt blogginnlegg. Men aldri har så mange vært innom siden min som nå.

Mens kaprerdrama i Algerie har fylt  spaltene de siste dagene har min blogg vært å finne langt ned på VG netts side, sammen med 3-fire andre blogger.

Min blogg har ligget der lengst, siden torsdag.
Det er raust av VG.


Jeg begynte tilfeldig å blogge og har aldri hatt noen ambisjoner med det,- annet enn å spare meg for å fortelle samme historie til mange og å avmystifisere kreften og behandlingen.
Men bloggingen har også brakt meg til avisenes spalter flere ganger. Både Budstikka, Aftenposten og Dagbladet, samt VG og KK har tidligere skrevet om bloggen.


Fra AFTENPOSTEN i sommer

Journalisten.no har lagt ut min blogg hvor jeg hadde tanker om å være intervjuobjekt.
Denne saken Journalist møter seg selv i døren

Tidligere har Budstikka lagt ut bloggen min på sine sider. Jeg kom endatil finalen i en bloggkonurranse avisen  hadde.



Dette viser kanskje at det fortsatt ikke er så vanlig å være åpen om sykdom i landet vårt. At mange holder slikt for seg selv. Noen er skamfulle fordi de er blitt syke, andre er redd for hva folk vil si, at man er mindre verdt på arbeidsmarkedet etter en sykdom, eller at hensyn til familie og barn gjør at man holder sykdom skjult for flest mulig.

For meg har det vært omvendt. Åpenhet har gitt meg oppdrift, kraft og styrke.


Takk alle som har vært innom bloggen min det siste året. Takk til alle dere som har sendt meg private meldinger eller som har lagt igjen hilsner på bloggen min. Det er fint å vite at bloggen har hjulpet andre til å komme seg gjennom kreftbehandling. Det er fint at pårørende lærer noe av å lese bloggen.

Her er klipp fra noen av kommentarene.

"Jeg har vært en fast leser av bloggen din siden jeg selv fikk diagnosen brystkreft i juli ifjor. Den har vært en uvurderlig støtte for meg underveis i min behandling. I innleggene dine har jeg funnet tips og råd - og ikke minst - livslyst og optimisme. Denne kampen skal vi vinne."

"Du har hele tiden vært mitt leksikon, både når det gjelder sykdommen, bivirkninger, behandling og nå tilfriskning. Du kommer ikke til å bli "hun bryskreftdama" for oss som har fått hjelp av deg og bloggen din. I min store familie, betegnes du som Anne Cecilie På direkten. Et sted hvor de kan lese mer enn det de føler at de får ut av meg. "

"Jeg har fulgt deg gjennom det siste året, og det har vært en ære og glede og fulgt deg på din tøffe reise."

"Dette var som å lese min egen historie som kreftsyk! Du har fortalt den på en veldig enkel, men sannferdig måte! "

"Kom tilfeldig over innlegget ditt og jeg må si det traff meg,rørte meg:)Skrevet på en enkel men så utrolig god måte.Jeg kjenner meg så til de grader igjen,tenkte:Jøss det er som høre min egen historie!"

"Jeg fikk samme diagnose som deg i januar i år og har gått igjennom akkurat samme operasjon og behandling. Derfor har jeg hatt stor glede av å lese hvordan du har opplevet sykdommen og behandlingen. For meg har sykdommen blitt litt mindre skummel."


"Jeg har vært igjennom nøyaktig samme kurer, og ble ferdig 14 dager før deg. Det har vært svært nyttig å lese om alle vonde bivirkninger jeg kjente igjen,jeg fikk ingen bekreftelse på at det var "normalt".
For meg har bloggen din vært viktig, du har klart å sette ord på følelser jeg kjente igjen, men som jeg ikke kunne dele med andre. For, ingen kan forstå, som ikke har følt på frykten og fortvilelsen det å få kreft er."


"Jeg har vært gjennom akkurat samme behandling som deg, men lå litt etter. Greit å lese andres/ dine erfaringer om sykdommen og behandlingen. Jeg har også lest boken din og kommer sikkert til å lese din neste bok også. "


Tilfeldig valgte kommentarer fra siste tiden. 
Takk for alle godord! De varmer.
Og takk til alle som har giddet å følge meg, og å  lese paadirekten!
Leserne har gitt bloggingen en større mening enn å bare orientere folk om min behandling og status.
Jeg har lært mye av dette.















2 kommentarer:

  1. Kom over bloggen din for en tid tilbake og har lest en del av det du har skrevet. Jeg har et litt ambivalent forhold til kreft, jeg har mistet mange nære av sykdommen og går selv til kontroll en gang i året ( jeg har ikke hatt kreft, men usikre celleprøver med påfølgende operasjon, såkalt conisering av livmorhals). Jeg håper at jeg aldri blir syk av kreft, det er en forferdelig sykdom. Det er fint å lese om alle det går bra med, og stadig flere overlever, så sant man kommer tidlig nok. Det er tøft av deg å være så åpen, men det er kanskje litt terapi i det også. Skal lese boken din,ble litt nysgjerrig på den. Lykke til videre. jeg har lagt en lenke til bloggen din på min blogg, håper det er ok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig hilsen. Ja, kreft er ingen opptur, men man håndterer det utroligste når man må. Så flott at du har fått lyst til å lese boken min, den fikk gode kritikker, heldigvis! Jeg skriver på bok 2 nå, en frittstående oppfølger... Bare fint at du legger ut lenke på bloggen din, da når jeg kanskje noen av dine lesere og. Skal sjekke din blogg og!

      Slett