Slutt å røyke da, kompis!

Hver dag da jeg gikk fra parkeringsplassen på Radiumhospitalet til hovedinngangen for å få min daglige kreftdøder-dose passerte jeg et leskur. Det luktet vondt allerede før jeg var fremme. Sur røyk.
Dere lesere har sikkert nå forstått hva det var.
Leskuret var et krypinn for røykere.
Der satt de sammenkrøpet med giftpinnen i munnen, kreftpasienter. De sugde nikotin inn i sine plagede kropper. Mange av dem i rullestol, andre så tynne og svake, at det var et under at de hadde klart skrittene til skuret.
Det er ikke mye forskerne vet om årsakene til kreft. Men de vet at røyking øker risikoen for å utvikle sykdommen.
Felles for menneskene i skuret var at de så usunne ut, mer usunne enn meg, følte jeg ihvertfall .
Mange av dem satt endatil med oksygenslange i nesen. Andre med stativ med instravenøs medisin, noen med cellegift.
Når solen skinte var hele plassen foran hovedinngangen full av  røykende kreftpasienter.
Jeg fikk vondt inne i meg.

Kreftbehandlingen koster mye menneskelig, av smerter og lidelse, den koster samfunnet masse, masse, likevel sitter dere der og røyker! Dere vet jo at røyking er en av risikofaktorene for å utvikle kreft. Dere må vite at kullosen motvirker effekten av cellegiften og strålingen?
Ok, jeg forstår sigaretten er vanedannende. men det er sukker og. Jeg var en godtemoms, da jeg fikk kreft , sluttet jeg med sukker. Vet kreften elsker sukker. Enkelt valg for meg.
Hvorfor er det ikke for dere, tenkte jeg.
Jeg sier ikke at jeg er noe bedre eller klokere enn dere, men hvorfor slutter dere ikke med den giften nå når dere er syke?

En dag da jeg satt og ventet på at det ble min tur utenfor stråling 3, overhørte jeg en samtale mellom to andre pasienter, den ene en kvinne rundt 40 som fortalte at hun hadde barn hjemme, den andre var en  eldre mann som akkurat hadde mistet kona si i lungekreft. De snakket om sigarettene de savnet akkurat da.   Kvinnen sa at hun syntes det var pyton å sitte på venteværelse uten å kunne røyke. Jeg så opp da hun sa det, hun var nemlig tilkoblet et cellegiftapparat også.
"Etter behandlingen nå, som jeg gleder meg til å få meg en røyk! Et par timer uten er jo rene torturen."
Jeg hadde lyst til å filleriste kvinnen, men bøyde meg bare over boken min igjen.
Men hallo, hvor var hun? Hadde hun skjønt alvoret? Det er ingen fest å få spredning av kreften.
Det står advarsler på skjemaene vi får om at røyking reduserer effekten av behandlingen.

Men nå kommer jeg egentlig til det jeg ville fortelle, om møte med  kompisen som tittelen lovet. Eller kompiser er vi vel ikke, men gamle kolleger i mange år. Jeg vil ikke røpe mer.
Men altså; En dag jeg småløp innover korridorene for å rekke stråletimen min, møtte jeg  ham, en gammel god bekjent. En jeg har jobbet med i mange år.
Han satt og ventet utenfor et undersøkelserom.  Først kjente jeg ham ikke igjen. Han så annerledes ut. Blekere. Tynnere. Mindre selvsikker.  Redd.  Jeg stoppet og sa navnet hans, litt usikker på om det virkelig var ham. Men det var det.
Han reiste seg også litt usikker, men så kjente han meg igjen, til tross for  sixpence og kort hår.
Fordi det var åpenbart at vi var der i samme ærend, og jeg fortalte for å bryte isen at jeg hadde hatt kreft.Da fortalte han  jo det var jo derfor han var der. Hvordan kreft har du fått da? spurte jeg. Men jeg visste allerede svaret. Han var jo en storrøyker.  Og jo, han hadde fått lungekreft. Og han sa lakonisk at det tok noen tiår med røyking før han fikk sykdommen..
Vi utvekslet noen erfaringer, eller det var kanskje mest jeg som gjorde det, men så måtte jeg løpe videre.
Da jeg lå under strålemaskinen, tenkte jeg : "Søren hvorfor sa jeg ikke til han: " Slutt å røyke nå da! Behandlingen virker bedre hvis du lar være."
Tror han hadde fikset at jeg sa det.
Men jeg så ham ikke etterpå da jeg var ferdig. Heller ikke noen av de andre dagene på Radium .
Men hvis du leser dette, tenk over det da, kjære du gamle kollega, selv om det er deg og du har alltid røkt, det går an å la være?
Behandlingen virker bedre om du ikke røyker, og i fremtiden er det heller ikke lurt å røyke om du er redd for tilbakefall, eller?
Vi har livet kjærere enn en sigarettpakke eller en sjokolade, har vi ikke?
Og slapp av, jeg forteller ingen at jeg møtte deg der, ja jeg røper ikke hvem du er.