onsdag 18. mai 2011

En sliten skinnstol og drømmen om en skrivehule

Innen boken min kommer ut til høsten er jeg forhåpentlig eier av min egen skrivehule.
Frem til nå har jeg skrevet overalt. I sengen før jeg skal legge meg, i sofaen i stuen, i svømmehallen mens barna er på trening, på hytteturer, på tog eller fly, til og med i seilbåt.
Jeg har stjålet meg tid i hverdagen. Ikke fem minutter der og der, men en halvtime eller time i slengen.

I helgene, feriene og på de turnusfrie dagene har jeg selvfølgelig ryddet mer skrivetid. Da har jeg dratt med meg PCen inn på kjøkkenet og krøpet opp i yndlingsstolen min.
Mesteparten av manus er blitt til i verdens mest herlige og slitne skinnstol. Stolen har fulgt familien lenge. Den er så stor at alle 3 barna fikk plass i den samtidig da de var mindre. Nå sloss de om plassen, særlig om morgenen. Bikkja og katten sover gjerne i den om natten. Ikke rart skinnet er blitt mykt.

Før barna er oppe, når de spiller fotball eller er med venner smyger jeg meg ned i stolen. Jeg drar bena opp under meg og legger PCen på lårene. I en form for skredderstilling tenker jeg best. Avslappet i kropp og sinn, kommer de nye formuleringene enklest til meg.
Jeg er ikke typen skriver bak et ryddig skrivebord. Det er hyggelig å sitte i husets hjerte. Med barn og dyr løpende rundt seg, inn og ut har jeg lukket ørene og levd meg inn i bokens personer.
Ikke alltid like enkelt å finne roen.
Derfor står eget krypinn høyt på ønskelisten. Og jeg vet hvor.
På gårdsplassen har vi et uthus med et gammelt stallguttværelse. Det lille rommet med utsikt mot hagen kan bli den perfekte skrivestue.
Men først må jeg rydde uthuset for bøker, gamle barneklær, avlagt kjøkkenutstyr etc. Så må jeg male gulv og vegger. Så møblere.
Ikke med skrivebord, men med en stor og deilig skrivestol. Og jeg får nok ikke lov av barn, mann eller bikkje å flytte den gamle utslitte stolen med meg ut. Jeg må på leting etter en romslig godt brukt stol hvor jeg kan få hele kroppen min dandert. Vet noen om en slik type, tar gjerne imot tips.
Når jeg lukker døren til skrivestua, vil barna vite at jeg jobber. Avbrytelsene blir kanskje færre.
Da vil jeg kanskje bruke mindre enn to-tre år på å skrive bok nummer to.
En sommer går fort. Forhåpentlig har jeg skrivehulen ferdig når boken "På direkten" kommer ut.
For jeg har ideen og plottet til bok nummer to klar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar