søndag 15. september 2013

Hvil i fred, Gregers



I  strålende solskinn tok flere hundre avskjed med Gregers fredag ettermiddag og kveld.
Den sterke, livsglade mannen som levde 12 år lenger med kreft enn legene ga ham.
Bisettelsen var vakker, enkel og selvsagt uendelig trist. Haslum krematoriums store kapell var fylt med familie, venner, kolleger og blomster.  Bjerketrærne vaiet utenfor de store vindusflatene i kapellet, himmelen var mørkblå, solen sendte gyldne stråler over naturen utenfor.  En perfekt Gregersdag.
Flotte taler, Gregers yndlingsmusikk, men da vi reiste oss for å ta endelig avskjed, og kisten ble senket, fikk Gregers oss alle til å le gjennom tårene.
Han hadde regissert hver minste detalj og ut av høytalerne dundret en melodi som var en så sterk kontrast til den triste stemningen vi var i der og da.

Det var helt magisk hva Gregers greide.
Han ga oss følgende glade og humoristiske sang:
Monthy Pytons "Allways look at the bright side of life."
Alle ordene fikk en ny mening og dybde.

Gregers ville at vi skulle le, tenke på det beste livet kunne gi og ikke deppe. Gregers hadde tenkt på hvordan vi skulle ha det under hans bisettelse.
Det var mer enn sterkt og magisk. Ingen ord kan forklare den stemingen, det lyset som la seg i kapellet.

Men for meg personlig fikk denne melodien meg til å strigråte. Jeg hadde greid å holde igjen til da.
Med hans siste beskjed til oss ble han så levende igjen.
Det var som om Gregers sto der i midtgangen, levende og engasjert, lang og senesterk, lys, smilende og glad.
Han ville at vi skulle gå ut av kapellet oppløftet og lykkelige over livet, med gode minner av ham, at vi skulle sette fra oss bilen og drikke vin og chaampagne på minnesamværet etterpå.

Og, ja, vi lo eller humret gjennom tårene.

Gregers mente at de 14 årene med kreft var de beste i hans liv. Han levde mer intenst, satte mer pris på hver dag, hver gode opplevelse, fant trøst og styrke i naturopplevelser og i samvær med de nærmeste.
Alt dette har han skrevet bok om. Og det er en sterk og personlig beretning samtidig som boken er full av råd til andre med kreft og deres pårørende. "Kreftens gleder", heter boken betegnende nok.

Jeg greier ennå ikke å se med så blide øyne på kreften. For meg representerer den smerte, frykt, et liv på vent.
Men da jeg besøkte Gregers på Hospice Stabekk et par uke før han døde, sa han oppmuntrende. "Etterhvert vil du skjønne at sykdommen har endret deg og fått deg til å sette mer pris på ting, og du vil kunne se at kreften har gitt deg styrke."

Jeg skrev om Gregers her. http://paadirekten.blogspot.no/2013/08/et-mte-med-en-mann-som-vil-d.html

Den siste SMS-en jeg fikk av ham to dager før han sovnet inn. Da lurte han på hvordan en jobb-tur til Myanmar hadde vært, og han ønsket meg lykke til med reportasjene jeg skulle lage. Og han fortalte at han hadde gode dager med konstruktive tanker . Resten er privat.

Så kort er det mellom liv og død. En dag en SMS og noen tanker, neste er man borte fra denne verden.

Det var første begravelsen eller bisettelsen jeg var i siden jeg fikk kreftsykdommen for 21 måneder siden. Jeg har mistet to andre tidligere kolleger i vinter, men var begge gangene forhindret fra å delta. Den ene var for Janina og den andre var for Kåre Valebrokk.   I vinter var jeg veldig lei meg for at jeg ikke kunne delta , men nå tenker jeg at jeg i vinter kanskje ikke ville hatt nok avstand til min egen sykdom til å takle slike avskjeder.

Det er sterkt å se hva denne kreften gjør med mennesker, og det var nok ekstra sterkt for meg å delta i en slik avskjed for Gregers, nettopp på grunn av kreften. Det minner meg om hvilken alvorlig sykdom det faktisk er,- og hvor usedvanlig ( bank i bordet) stor flaks og hell og lykke jeg har hatt som er blitt frisk.

Jeg har fått et mer realistisk syn på livet og døden. Tar ingenting for gitt lenger. Vet det er tilfeldigheter som avgjør hvem som får leve og hvem som dør tidlig.
Jeg var på den heldige siden av statistikken. For hver måned som går, blir jeg tryggere på at jeg ikke får tilbakefall ( det kommer helst de første par årene etter endt behandling).
Og jeg håper at jeg med tiden kan se på sykdommen og behandlingen med mer positive øyne,- at jeg lærer noe av Gregers livsvisom.
"Allways look on the bright side of life.  Always look on the light side. "
Og her er orginalen slik den ble spilt.
http://www.youtube.com/watch?v=jHPOzQzk9Qo

Hvil i fred, Gregers. Vi glemmer deg aldri.



2 kommentarer:

  1. Tårer i øynene...så vakkert du skriver og forteller...<3
    Holderomdegklem <3

    SvarSlett
  2. Vakkert formidlet. Som om vi er der!

    SvarSlett