søndag 17. mars 2013

Alt for første gang




Livet går fremover.
Jeg feirer små og store suksesser.
Det er så mye jeg orker for første gang på over et år.
Det er så mye å være takknemlig for!!
Som at jeg orket å være på Krimfestival noen timer uten å bli møkksliten, som at jeg har vært på shopping to lørdager på rad i Oslo sentrum med barn,  som at jeg i helgen har hatt huset fullt av unger på burstaselskap uten å kollapse, som at jeg har vært på skiferie i Alpene og stått på slalom i hele 8 dager.

Det var kanskje den største seieren denne måneden.
Kroppen min tålte å være på 4000 meters høyde i 23 minusgrader, faktisk 25 minusgrader en dag.
Kroppen min tålte at jeg kjørte ski under slike forhold.





Jo da hjertet pumpet kanskje litt raskere. Men jeg kjørte fortere og bedre på ski enn de fleste damer over
30 pluss. ...
 Jo, jeg skryter nå. Men jeg er en røff skikjører som liker bratte heng med de tøffe gutta.
Det å kjøre slalom fra klokken 0930 til klokken 16 hver dag i åtte dager, det var en eventyrlig opplevelse etter det bratte året jeg har hatt.
Det er fantastisk å kjenne at formen er bra. Jeg kjører fortsatt sorte løyper og synger høyt for meg selv i bakken. Beina dirrer og jeg kjenner at jeg lever!!

Jeg har ikke kjørt slalom siden før kreften.
Enda det er noe av det herligste jeg vet om.




Som mannen min sa: "Vær glad og stolt av deg selv. For et år siden var dette helt urealistisk."
Ja, for et år siden var jeg hjemme mens familien var på vinterferie. Jeg fikk verken lov til å fly, være tett på andre mennesker og eller kjøre slalom på mange tuseners høyde.

Hele fjorårets vintersesong forsvant. Jeg var på langrenn noen ganger under cellegiftrus, men aldri på slalom. Jeg grøsser med tanke på det jeg har vært igjennom. Smertene, slitenheten, hevelsene, smaken av cellegiften, hårfallet, alt....
Jeg står fortsatt ved at jeg synes kreften og alt den innebar er noe dritt. Men det er håndterlig. Jeg kom meg gjennom tiden ved å tenke at det var en jobb som skulle gjøres.
Nå når jeg er på den andre siden er jeg så glad for at den perioden er over.
Jeg forstår ærlig talt ikke dem som sier at kreften har beriket deres liv.  For meg tok den fra meg alt.
Men nå tar jeg gradvis det ene området i livet etter det andre tilbake.

Jeg er en kreftoverlever. Kroppen er bygget opp igjen, selv om jeg fortsatt har dumme bivirkninger i kroppen etter cellegiften. Å sitte stille er noe kroppen min ikke liker. Da kommer smertene.
 For å holde bivirkningene unna må jeg trene og bevege meg mye hver dag.
Og endelig er jeg gått ned de siste par kiloene etter cellegiften. Til forskjell fra annen type cellegift, legger brystkreftpasienter ofte på seg av behandlingen.
Men trening og turer gir resultater.
 Nå passer alle klærne i størrelse 38 eller small til meg igjen.
Også det er en seier.  Selv om det kan virke overfladisk, er det viktig. Kreftceller trives i fett. Derfor er det viktig å være slank og trent.
Forskning viser dessuten at kvinner som har hatt brystkreft og som trener mye, reduserer mulighetene for tilbakefall.
Det liker vi!













7 kommentarer:

  1. Så godt du har det bra! Råflott - råtøff, er du ☼
    Kanskje du skal tå litt slålom i påsken?

    Ha en strålende tid fremover, Anne Cecilie♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig hilsen. Ja, regner med både bortover og nedover-ski i påsken. Ha en fin vår du også!!

      Slett
  2. Utrolig kult å høre ! Gratulerer ! Det r fantastisk å ha en kropp som igjen fungerer og derfor gjør at man igjen kan berike livet m mange aktiviteter og nyte av livet mer intenst. Veldig glad for deg !

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig hilsen Ingrid. håper alt står bra til med deg!! Ha en fin vår!

      Slett
  3. Det er så fint å lese at du allerede er i bakken og nyter naturopplevelsene, sang, fart og spenning. Det finnes ingen bedre følelse en å ha kontroll på eget liv etter en ekstrem nedtur. Jeg er så glad på dine vegne.

    :) Birthe

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig hilsen, Birthe. Ja, det er godt når kroppen funker.... men i dag har jeg fått konstatert kikhoste... det er ikke like kult...

      Slett