mandag 15. oktober 2012

Et år som forfatter




Et år siden jeg kunne kalle meg forfatter for første gang.
Tidligere har jeg skrevet om hvordan det var å debutere som forfatter.
Innttrykkene kan dere lese her:

Slik er det å debutere!

Det var himmelstormende spennende og gøy å komme med bok.
Og her har dere faktisk mulighet til å se noen klipp fra kvelden. Litt usammenhengende klipping kanskje. Første gang jeg har gjort det på iMovie på min nye Mac. Men det kommer seg nok etterhvert.




Hvis dere mot formodning ikke greier å se videoen her, kan dere gå inn på YouTube og søke etter Anne Cecilie Remen og På direkten.


Da jeg lykkelig svevde ut av Store Studio den kvelden for et år siden  med favnen full av blomster og champagne var bare halve jobben gjort. Jeg kunne dagene og ukene etter ikke forsvinne inn i min skrivestue og begynne på ny bok uten å følge opp den første.
 Jobben min var å være fødselshjelper for På direkten på markedet.
For jeg skjønnte fort at mange bokhandlere ikke en gang hadde hørt om boken min. Selvsagt var jeg naiv. Men da jeg forsto hvordan det funker i bokhandlere, at de kjøper stort sett inn det kjedene har bestemt, ja da jeg nesten forbannet, ja, ihvertfall engasjert.

Bokhandlerne gir ikke ukjente debutanter som meg en nubbesjans. I stedet for satser de på utenlandske stornavn, kjendisforfattere og de etablerte navnene..
Det er til å grine av. Bokhandlernes makt er rå, det eneste som teller er jakten på profitt. Og ta inn 10-20 bøker fra en ukjent forfatter kan virke risikabelt.

Første uken etter at boken kom, fikk jeg nesten hetta hvis jeg kom inn i en bokhandel og oppdaget at de ikke hadde boken.Hallo, jeg hadde skrevet en roman jeg var stolt av, og  så fantes den ikke i bokhandlerne!!
Det måtte jeg selvsagt gjøre noe med.


Jeg har jobbet bevisst mot bokhandlere. Har aldri gått forbi en bokhandel uten å titte inn.  Jeg har lett etter boken min, har jeg funnet den, har jeg forlatt bokhandelen glad. Jeg har gått i de store, ikke mast på de som jobber der, men når de har spurt om de kunne hjelpe meg, har jeg smilt og spurt : "Ja, har dere boken min, den kom ut i høst."
Da er alle blitt nysgjerrige. "Hvilken da.?"
Jeg har fortalt om På direkten, de har sjekket lagerbeholdningen på PCen, og nesten uten unntak har de bestilt inn den hvis den ikke har vært i butikken.

Det jeg også har lært dette året, er at det nesten ikke er noen vits at bokhandelen tar inn 1-2 ex av boken. Slike bøker forsvinner i bokhandelen.  De må kjøpe inn 10-20-30 og legge den i en stabel midt i rommet. Bare slik den synes. Hvis en av de ansatte har lest boken og storliker den og skriver en mini-anmeldelse på et magebelte rundt boken, ja så hjelper det masse.
Det er om å gjøre å komme dit.
Viktig å havne i en bunke midt i rommet og ikke en hylle. Hvis boken din skal i en hylle, må den ihvertfall plasseres med fronten ut!

Alt for mange forfattere er beskjedne, tror jeg. Tør ikke oppsøke markedet.
Men jeg tenker at halve jobben vår er å være selgere. Både overfor lesere, bokhandlere  og bibliotekarer. Gjemmer vi oss i skrivehulen, blir ingen kjent med oss.



Allerede to dager etter lanseringen hadde jeg min første boksignering i den lokale Ark bokhandelen i Sandvika. Siden gikk det slag i slag utover hele høsten og frem til jul. Fordi jeg sto på.
Forlaget anbefalte meg egentlig ikke denne strategien. De mente at jeg lett kunne bli deppa, fordi jeg ville sitte i butikklokale alene, uten nysgjerrige lesere foran meg. Men det har jeg aldri opplevd. Har jeg fått sjansen til å presentere meg og boken min, har jeg solgt som bare det!!  Og den store fordelen ved signering er at de ansatte i bokhandelen blir kjent med deg, de leser boken og anbefaler den overfor kjøpere.

Et illustrerende eksempel er nye Norli på Sandvika storsenter. Jeg var innom der rett etter lanseringen. Da hadde jeg jo fått mye medieomtale, og jeg så at butikken bare hadde 2-3 bøker igjen. Jeg kjøpte en bok og  snakket med mannen bak disken, flaks skulle det vise seg, for han var ansvarlig for innkjøpene. En kunde spurte etter boken min, mens jeg sto der, jeg sa da at du må kjøpe inn flere av boken min. Butikkmannen fortalte at de hadde solgt mye, og at han akkurat hadde bestilt flere av  På direkten. Vi snakket litt og det ble til at han skulle høre med butikksjefen om de ville ha meg på boksignering før jul. Det ville de! Jeg signerte bøker der en av lørdagene før jul. Og i denne bokhandelen som er blant landets største var jeg de hektiske månedene før jul, er av de mest solgte bøkene. Jeg var på topp-ti-listen. Dette hadde ikke skjedd uten at flere ansatte her hadde anbefalt den!!
Alt dette hadde ikke skjedd hvis jeg ikke hadde vært tilstede i bokhandelen.

Da jeg fikk kreft, opplevdes det selvsagt som helt urettferdig og for jæv... Endelig hadde jeg realisert drømmen og så ble jeg slått overende av denne sykdommen. Men det ga meg på en måte også energi.




Jeg sto på som bare det månedene før jul. 1. desember ble jeg operert, midt i julehandeltiden.
 Som nyoperert dro jeg ut på bokturer. To dager etter operasjonen var jeg i Asker, fire dager etter på Hamar, så Sandvika, Tvedestrand, Vinstra, Ringebu, Fredrikstad, Lillehammer , masse arrangementer i Oslo  og så videre.
Jeg tror også at Aschehoug synes jeg har stått på for boken min.


Det er ikke enkelt å slå igjennom støymuren i media og i bokhandlere.

Media har forsåvidt vært greit for meg. Jeg har fått masse oppmerksomhet. Den første uken boken kom skrev både VG (dobbeltside) Dagbladet, Aftenposten. Budstikka og Bærumsavisen om boken.
Siden har over 40 oppslag fulgt. Og jeg har vært 5 ganger på radio, to av den i Krimtimen. Masse regional og lokalaviser landet rundt har gitt boken omtale. Det er bare min gamle avis Dagens Næringsliv av de store som har ignorert boken min.


Når jeg har dratt på tur utenbys, har jeg alltid kontaktet lokalavisene. På forhånd har jeg tenkt ut en fin lokal vinkling, noe som knytter meg eller boke  til området. Det hjelper selvsagt at jeg er journalist og kan tenke storyer som selger. Samspillet mellom media og bokarrangement er ihvertfall ikke noeå kimse av.
Da Gudbrandsdølen Dagningen skrev om mine røtter i Ringebu, om min første kjærlighet derfra, solgte den lokale bokhandelen rekordmye av min bok,- det gikk ut 50 bøker på bare en dag fra den lille bokhandelen i Vålebrua. På samme vis tok Gravdahl på Lillehammer og flere andre lokale bokhandlere inn boken min etter dette oppslaget, og jeg ble invitert på boksignering et par uker senere i Mjøsbyen.
Både hardcover og paperback er trykket opp i to opplag. Dette hadde neppe skjedd, tror jeg, uten at jeg hadde stått på.

Det er deprimerende å lese hvor lite en  gjennomsnittsforfatter selger. Jeg har tangert det nivået flere ganger. Men det hadde ikke skjedd uten at jeg hadde engasjert meg.


Året som forfatter har gitt meg masse opplevelser. Masse spennende møter med lesere, andre forfattere, bibliotekarer og bokhandlere Jeg har lært meg å stå på en scene og fortelle kjapt om forfatterskap og boken min, jeg har fått nye venner i mange forfattere og jeg har fått et nytt miljø i forlaget.
Selv om jeg av en annen grunn ikke vil ha dette året tilbake, har det vært et supert år her.
Og det beste er at jeg er i god gang med ny bok. Nesten hver dag under kreftbehandlingen har jeg skrevet. Og jeg ble så hoppende glad, da jeg for noen uker siden fikk en fantastisk tilbakemelding fra min redaktør som da hadde lest starten på den nye boken.
Jeg skal få det til igjen. Og neste gang blir alt så mye lettere.  Både skrivingen og alt det andre viktige.  For nå  kjenner bokhandlere meg, nå vet kulturjournalister om meg, bibliotekarene kjenner meg. Neste gang håper jeg at flere bokhandlere tar inn min bok uten at jeg må jobbe meg ihjel for det!!


3 kommentarer:

  1. Heia deg!! Gleder meg til bok nummer to!!

    SvarSlett
  2. Takk for at du deler! Nyttig lesning for andre forfattere.

    SvarSlett
  3. Takk for hyggelige tilbakemeldinger!

    SvarSlett