tirsdag 27. mars 2012

- Første bokbad på cellegift, på direkten!





Det er snart påske. Høysesong for krim.
I morgen onsdag er jeg invitert til Gravdahl på Lillehammer sammen med forfatterkolleger Kurt Hanssen og Merethe Junker.
Tema er påskekrim og vi skal alle snakke om bøken våre.
Jeg om "På direkten" og min krimheltinne Christina Fiori Mørk, Kurt om "Nattegjest" og Merethe om "Pumasommer."



I ettermiddag satte jeg meg ut på glassverandaen og bladde gjennom boken min og merket meg de avsnittene jeg skal lese. Litt action, litt spenning, litt erotikk, litt Christinas traumer. Jeg har ihvertfall nok til mine tilmålte 20 minutter.

Det er ikke fritt for at jeg er litt spent. Det er første gang jeg er ute og snakker bok siden jeg ble cellegiftpasient.
Jeg hadde mange seanser før jul som nyoperert.Det var heavy det og. Bare to dager etter operasjonen var jeg på boksignering i Asker og fem dager etter på bokarrangement på Gravdahl på Hamar. Den gang slet jeg bare med et vondt operasjonssår og frykt for fremtiden.

Nå er kroppen min litt mer kjørt. Blir det varmt under parykken? Vil jeg greie å gjennomføre showet uten å få en plutselig tretthetsbølge over meg?
Håper det. Men i dag tenker jeg på om jeg bør fortelle tilhørerne om situasjonen min, i fall det skjer noe. Kanskje gjør jeg det, kanskje ikke.
Uansett har jeg fått lov til å være førstemann ut. Best for meg nå.

For dere som lurer. Jeg er i god form igjen, men det er ingen gratistur dette. Og jeg har litt dårlig samvittighet til alle de kreftpasienter og pårørende som følger bloggen min. Forrige blogg var litt heavy. Det var en situasjonsrapport etter siste FEC-kur.
Nå er plagene borte, kvalmen forduftet, den oppblåste kroppen i ferd med å innta normalposisjon, vekten likeså. Men ja, det var tøft.

Jeg tenker likevel så: Det er litt som å føde barn. Det gjør sabla, jævlig vondt mens det står på, men etterpå er smertene glemt! Da er man i paradis.

Nå nyter jeg våren , nyter solen, nyter å gå barføtt i gresset, nyter at folk ikke kan se på meg hva jeg er gjennom. Nyter å være service-mamma. Var på lang tur langs sjøen i dag og sammen med en annen brystkreftpasient,som ligger i startgropen for behandling.

Og stor var gleden min i dag da jeg oppdaget at det går helt fint å kjøre min gamle cabriolet med taket nede uten å ta skjerf rundt parykken. Kjøpehåret sitter fast!
Hurra for enkle hverdagsgleder. Jeg suger dem til meg alle som en.

Men før dette, før solen varmet opp dagen, møtte jeg opp på Tjersnrud til felles fotografering med ti andre krimforfattere fra Asker og Bærum.




Budstikka skal lage en større reportasje på påskekrim til lørdag. 11 stykk forfattere i alt altså. Og jeg må med skam meddele at jeg bare har hørt om og lest tre andre av dem:Nemlig Trude Teige, Unni Lindell og Kurt Hanssen. Alle de andre er blanke forfatternavn for meg. Og ikke rart. Det er vanskelig å nå gjennom lydmuren. I år kommer det ut 60 kriminalromamer i Norge! 60!

Ikke rart det er få som selger som hakka møkk.

Jeg er takknemlig for at Gravdahl og andre vil ha meg på besøk. Jeg har hatt kontakt med Gravdahl siden jeg var der før jul om et nytt besøk. Føler meg priviligert.
Jeg har satt inn et støt igjen og vil dra på flere bokarrangementer nå i våres. Alle besøkene er intitert av meg etter direkte kontakt med bibliotek eller bokhandlere. Det nytter ikke å stå med lua i handa, som man sier i Gudbrandsdalen, som forfatter. All egeninnsats teller.

Håper riktig mange kommer til Gravdahl på Lillehammer onsdag kveld klokken 18. Hører dere gudbrandsdøler! Det er også en ekte ringbygding med i kriminalboken min. Polititbetjent Olav Dynje, Christinas kollega og hemmelige beundrer er fra en fjellgård i Venabygd. Han snakker kav døl, ja, kanskje litt avslepen, tygger sigar, drømmer om en skuespillerkarriere og er blitt håpløs urban.
Det kan hende noen fra Ringebu er min inspirasjonskilde.

2 kommentarer:

  1. Hei! Først takk for flott og ærlig blogg. Veldig godt å lese for en som er gjennom første av 6 Fec- kurer. Du er i gang med bokbadet nå, og jeg er sikker på at du gjør det strålende! :-) mvh Anette

    SvarSlett
  2. Takk!Så flott å høre at det er ok for andre kreftpasienter å lese. Lykke til med de neste FEC-kurene. Jeg tenker at de er min livbøye, min forsikring mot kreft i fremtiden. Slik motiverer jeg meg selv for nye cellegiftkurer.

    SvarSlett