- Nytt opplag, ny AC-look, og så var det den vanskelige oppfølgeren

Forleden hentet jeg en kasse med med "På direkten" på posten. En kasse med glansende nye bøker.
Andre opplag!
Det kjentes herlig.
Nesten, bare nesten, som da jeg i oktober for første gang holdt boken min mellom hendene.
En stolt og litt ærbødig følelse.

Omslaget er nytt, har skrytetekster fra noen anmeldelser, både foran og bak.

"Knallgod krimdebut. Terningskast 5. En pageturner av dimensjoner..." står det blant annet på det nye bokomslaget.
Håper det får flere til å kjøpe boken min da!

Hver dag, jeg overdriver ikke med det, får jeg meldinger eller mailer fra lesere som har lest om Christina Fiori Mørk og som liker boken og vil ha mer.
Det kjennes veldig godt.
Etter portrettintervjuet med meg i Budstikka har jeg også fått meldinger fra folk som er blitt nysgjerrige og vil kjøpe På direkten.
Slikt varmer...

Jeg har ihvertfall vært så heldig å få bokinspirator Liv Gade med på min side. Hun er anerkjent i bokbransjen for sin smak og teft for bøker, Og På direkten og jeg er med i hennes bokforedrag som hun drar land og strand rundt med. Forlaget mener det er kjempeviktig for boken min. Og jeg er selvsagt glad og takknemlig for det.



Og så var det arbeid med bok nummer to. Må dessverre innrømme at jeg akkurat nå står litt i stampe. Jeg fokuserer på å være aktiv og ikke sitte så mye stille. Gå på turer,trene, svømme og være med barna og venner.
Men oppfølgeren ligger og murrer i bakhodet. Christina Fiori er med meg nesten hele tiden .Og jeg kommer til å utsette henne for store prøvelser i oppfølgeren. Jeg har skrevet starten og litt til, har plottet klart, også persongalleriet og mange sidespor.
Men forrige dagen fikk jeg en helt ny idee til hvordan åpningen skulle være.


Kreftbehandlingen? Jeg får fortsatt så mye sms og mailer. Det er kjempekos og en stor oppmuntring at så mange tenker på meg. Sorry hvis jeg er treg å svare. Det er fint å ha denne bloggen, vet mange av dere følger med her.
I dag er siste dag av fire døgn hvor jeg har hatt null motstandskraft. Har egentlig vært i god form disse dagene. Hadde kanskje en liten dupp i går.
Det er hodepinen som er verst. En effekt av cellegiften. Men den er der heldigvis ikke hver dag nå lenger.

I kveld skal vi på bursta-fest til en god venn. For tredje gang skal jeg bruke På direkten-kjolen, som jeg hadde på meg på lanseringsfesten. Kjolen gir meg gode vibber,energi og oppdrift.
Fordi jeg akkurat nå er redd for å bli smittet (hvis jeg blir syk, risikerer jeg sykehusopphold og at cellegiftkuren blir utsatt.), har jeg bedt verstskapet om å ikke få en småbarnspappa til bords... Så da blir det enten en jypling eller en gammel onkel kanskje.
Samme kan det være, jeg vil kose meg uansett.
Nå smaker både vin og mat.

Og håret? Jo, det sitter bom fast.Ikke noe tegn på at det snart faller av. Det er over en uke siden jeg klippet meg, og jeg synes faktisk det er vokst bittelitt. Eller så er bare jeg som er blitt vant til denne midlertidige frisyren.

Håravfallet skulle ha startet. Vanligvis skjer det på dag 10, er jeg blitt fortalt. Jeg er på dag 13 etter cellegiften.
Noen har ment at kanskje cellegiften ikke virker på meg.
Men det vet jeg at den gjør!
Nå kan jeg si det.Den første uken etter kuren var pyton. Likevel var det ikke krise,det var som forventet.
Men nå er formen bra og stigende.
Nå har jeg ni hele dager jeg kan nyte, være ute i livet og styrke meg til neste kur.
Da har jeg bare fire helveteskurer igjen. Kurer som sikrer meg mot kreft i fremtiden.
Nærmere målet.