- Her er anmeldelsene av På direkten

http://www.aschehoug.no/litteratur/krim/katalog?productId=55662754

Hvis du får lyst til å kjøpe boken, kan du klikke her:
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6259839&rom=MP

Allerede før den forelå i bokhandlerne ut, sto de første anmeldelsene på trykk. Jeg fikk dobbeltside i VG blant annet. Jeg kan se på google-søk her på siden at mange søker på anmeldelser etter boken. Siden de færreste anmeldelser i avisene også kommer på nett, er de ikke søkbare. Derfor har jeg samlet et knippe  utdrag av noen anmeldelser.

 Den 11. oktober kom På direkten ut.  På lanseringsfesten solgte jeg rekordmye bøker. I følge forlaget solgte jeg mer enn Jo Nesbø gjorde på sin lansering,- uten sammenligning forøvrig. Men storsalget som venner, naboer og kolleger sto for, ja meg en god start. 200 bøker var solgt før På Direkten var til salgs i kommet til bokhandlerne

Men først:
Slik omtaler forlaget Aschehoug kriminalromanen min; På direkten.


"Den populære nyhetsankerkvinnen i TV24, Maria Bergstrøm, blir drept under en direktesending på TV. Førstebetjent Christina Fiori Mørk får ansvaret for etterforskningen, og mistanken faller raskt på journalistkolleger. Maria Bergstrøm var en profilert TV-stjerne som mange misunte og noen fryktet.
Christina Fiori Mørk støter på uventede utfordringer, ikke minst da det viser seg at Maria Bergstrøm var på sporet av et kunstmysterium med Edvard Munch i sentrum.

"På direkten" er en krimroman fra journalistmiljøet i Oslo. Den skildrer et miljø stint av intriger, hensynsløse maktkamper og hemmelige kjærlighetsforhold. Men finnes det virkelig folk med så store ambisjoner at de er i stand til å utrette hva som helst for å sette seg selv i front - selv drap?"

Jeg har vært så heldig å få bokinspirator Liv Gade begeistret. Hun anbefaler boken min overfor bokhandlere og bokinteresserte på sine litteratur-turneer.
Gade sier om boken min."En strålende leseopplevelse.
Gled deg!Les sakte.En intens, velskrevet og spennende bok"

Gull verdt for meg!



Media har skrevet:

"Solid krimdebut fra en erfaren journalist. Godt driv og sug i historien ... Jeg håper oppriktig talt at Remen skriver flere bøker. Ikke minst fordi hun er blant de ytterst få kvinnelige krimforfattere som kan skrive gode actionscener. Mer av det!"
Sindre Hovdenakk, VG


"Remen har gjort det meste riktig i denne tradisjonelle "gjette-morderen" boka, med sterke kvinner og svake menn. Den er passe creepy. ... underholdende ... friske actionscener ... spenstig avslutning."
Cathrine Krøger, Dagbladet


"Spenningen skapes mye på grunnlag av de mellommenneskelige relasjoner og reaksjoner. I tillegg til å gi en drivende godt fortalt krimhistorie tegner også romanen et bilde av pressemonsteret, slik det er på sitt verste, jagende etter enkeltmennesker."
Guri Hjulstad, Trønder-Avisa ( Terningkast 5)

"Knallgod krimdebut ... Tempoet er høyt og det er vanskelig å legge fra seg romanen før siste side. Vi ser frem til nye romaner fra Anne Cecilie Remen."
Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten (terningkast 5)


"Remen skal ha toppkarakter for både en innsiktsfull og fortettet krimhistorie og PR-grepet med å la hovedpersonen Christina Fiori Mørk leve videre på Facebook. Det bærer bud om oppfølgere med Christina Fiori Mørk."
Magne Otterdal i Oslo Business Memo. (terningkast 5)

"Remen drar leseren inn i et inferno. En pageturner, spennende som en film, vanskelig å legge fra seg boken. Kjærlighetsscenene er magiske, med en sitrende spenning som gir en blanding av ro og uro.
Jeg leser og blir jaget gjennom snøen i et morderisk tempo, blir drevet under isen, dypt ned i iskaldt vann. Ja, jeg kjenner hele atmosfæren innenfor vinduene, med snøen som gnistrer i mørket, og en blanding av ro og uro fordi jeg er på feil sted, og ingen kan finne meg.
Jeg er forført og redd, og jeg kjenner varmen, langt inne i stillheten bak skogen der ingen kan hjelpe. "
Liv Rønneberg, Krimtimen, NRK


"Anne Cecilie Remen skriver fengende og er flink til å bygge opp spenningen Alt i alt en leserverdig krim."
Torstein Buer, Telemarksavisa. (terningkast 5)



"Remen debuterer med en forrykende krim som holder deg fast til siste side. Utrolig spennende, godt oppbygd historie. ... Mange gode actionscener - som skapt for filmatisering!"
Liv Lysaker, NJF Magasinet

"Ho får leseren til å kose seg med tankar som "Jaha. Det er slik det er bak kulissene. Innhaldet har det meste av det ein forventar av ein moderne thriller, utan at det blir for maskinmessig. Underhaldande bok. Godt skriven."
Olav J. Bøthun, Hallingdølen

"Hun skriver fengende og er flink til å bygge opp spenningen. Alt i alt en leserverdig krim!"
Telemarksavisen.

Noen bokbloggere har gitt den god omtale

Bokelskerinnen.
"Direkte bra!Anne Cecilie Remen har skrevet en gjennomarbeidet og meget god kriminalroman fra journalistmiljøet.
Gåten er gjennomarbeidet og god, og det hele virker også sannsynlig. Det er vanskelig å same tråder og geleide leseren gjennom en krimroman på nesten 500 sider, men Remen klarer denne oppgaven med glans.
På direkten er blitt en veldig god krimroman som gjør meg svært spent på hva Remen kan komme opp med neste gang...  Jeg tror at hun har stor sjanse for å skrive seg godt opp på bestselgerlistene etter hvert som hun fortsetter på dette viset. ( Ternigkast 5)

Bokblogger Karinleser:
"På direkten er spennende, rå og en bok det er umulig å legge fra seg...Under lesingen av På direkten får man inntrykket av at Remen er en dreven krimforfatter. På direkten er faktisk hennes debutroman, en veldig stødig debutroman med andre ord."
Bokblogger Karinleser.


Anette Bokboble: "Knallgod bok. Spennende og bra plot. Navn og hendelser fra den virkelige verden er med i bokwn, og det gjør person og miljøskildringene mer troverdig. Det er en overraskende og dramatisk slutt. Språket er bra.  Gode skildringer- et par av scenene er virkelig creepy."

BOKBLOGGEIR:

Anne Cecilie Remen gir oss noe helt annet i «På direkten». Vi møter faktisk en ærlig, pågående, ekte og menneskelig etterforsker i Christina Fiori Mørch. I tillegg er hun KVINNE. Det finnes mange av dem, men svært få av dem har et anslag av femininitet ved seg. Kvinnelige krimhelter har som oftest et maskulint uttrykk. De er gjerne kickboksende røffe motorsykkelkjørere med en fortid som skarpskyttere og idrettsutøvere. Tomboys … Deres eneste svakhet er deres femininitet. Christina derimot er vakker, forførende, sårbar, intelligent, oppofrende og sensuell. Hun har (som kvinner flest) evnen til å bruke to hjernehalvdeler samtidig, og hun framstår som en ekte kvinne på godt og vondt. Hennes svakhet er ikke hennes femininitet, det er hennes menneskelighet. Hangen til å tenke, gjøre og handle som et menneske.

Les hele anmeldelsen her.http://bokbloggeir.com/2013/07/26/en-ny-frisk-krimstemme/. 

Boverdami skriver:
"Strålende godt fortalt. Til å leve seg inn i. Nervepirranda og engasjerande.Boka er fengande heilt i fra byrjinga til siste side."

Det har vært hektiske uker med boksigneringer og med bokbad. Jeg har stått på for å selge boken min.Gøy har det vært.

Per dags dato er det blitt 25 oppslag i aviser og tre i radio.
Masse, masse hyggelig omtale og reportasjer om AC debutanten. Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi debutanter har vært mer usynlige enn ellers. Men jeg ser at noen media har vært mindre "på" å dekke oss debutanter enn før.
Mer om det siden.

Nå håper jeg selvfølgelig at flest mulig kjøper og leser boken min. Jeg er stolt over å ha fått utgitt en bok på Aschehoug. I 2013 håper jeg ny bok om Christina Fiori Mørk foreligger.

- Ikke terningkast to. Svimeslått av glede!

Jeg fikk ikke terningkast 2. Heller ikke 3. Jeg fikk terningkast 4, tenk fire! da landets største avis VG som den første anmeldte min debutbok På direkten.
4! Fire!
Jeg er yr av glede, så lettet, høy og glad. Fire det er bra det. Kjempebra! De siste dagene har jeg fryktet et mye verre resultat.

Spennende dager

For noen dager siden hadde jeg besøk av en reporter fra Rampelys-redaksjonen. Hun skulle lage en reportasje på meg og boken min. På hvordan jeg har jobbet bevisst for å lykkes, at jeg tok permisjon og flyttet til Frankrike for å fullføre drømmen min. Reportasjen ble grei og står på trykk i dagens VG. Men for noen dager siden fikk jeg beskjed av VG at omtalen av boken, kritikken altså, ville stå på trykk samme dag.
Siden har jeg grudd meg. Aschehoug har tidligere fortalt meg om skrekkeksempler hvor slakt har stått samtidig med koselige reportasjer.
Forfatteren ser dum ut, i slike tilfelle.

Terningen ble 4

Men så får jeg altså terningkast 4 av den ganske så kritiske Sindre Hovdenakk i VG. Solid krimdebut fra erfaren journalist, skriver han, og vil gjerne at jeg skriver flere bøker. Er selv i utlandet i dag, men en venn ringte og leste opp kritikken av meg. Noen skjønnhetsfeil, har Hovdenakk funnet, skriver han. Jeg er dårlig kjent på østkanten, mener han og mine veivalg der er ikke alltid de mest naturlige, men dessto bedre kjent er På Oslo vest, Bærum og Frankrike. Det stemmer jo. Jeg er litt melodramatisk når det gjelder kjærlighetsforhold. Hm, kan hende det. Og en person skifter navn i løpet av historien Ja, jeg så da jeg lste boken mellom to permer at Hans-Olav et sted er blitt til Olav. Ergelig, og sløvt av meg. Og pressemenn får i overkant hard medfart, mener han. Men alt i alt, er jeg enig i det han skriver og er kjempefornøyd. Og så lettet. Hovdenakk mener jeg skriver godt, holder spenningen oppe, og vil ha flere bøker fra meg. Sier at jeg er en av få kvinnelige forfattere som evner å skrive gode actionscener.Hurra!

- Hvorfor gi terningkast to til en ukjent debutant?

De siste dagene har jeg tatt meg selv i at jeg veldig raskt slår opp på papiravisenes kultursider.
Jeg følger med på hvilken medfart og omtale mine med-debutanter får. Mange av de jeg traff på Operataket er allerede ute med bok.
Fasit så langt er at flesteparten foreløpig ikke har fått noe omtale eller kritikk, et par har fått hederlig omtale i de store avisene og en fikk regelrett slakt i VG.

Hvordan drepe en debutant
Åh, som jeg synes synd på forfatteren. Jeg tenker at kritikeren kunne spart seg de harde formuleringene. Er det egentlig vits i å omtale en totalt ukjent debutants roman hvis man mener den er så dårlig at den bare fortjener terningkast 2 eller enda verre 1?
Hører dere litteraturanmeldere; hvis dere mener boken min er så dårlig at den ikke er verdt mer enn terningkast 2, da står jeg gjerne over. Bla til neste forventningsfulle debutant. Det er ikke noe vits i å trekke frem noe dere synes er så elendig.
Kanskje finner dere en som er verdt en treer eller firer.
For den totale tausheten er også en hard dom. Forfatteren forstår det. Men den tolkes likevel ikke slik av alle.

Ta heller Ragde eller Knausgård

Jeg hadde forstått at man slaktet kjente forfattere som plutselig skrev elendig, hvis stjerneforfattere Ragde eller Knausgård, eller for den saks skyld Nesbø, plutselig forfattet til en ener, jo da er jo det en nyhet som er verdt å spre til det bokelskende publikum. Jeg forstår også at bokanmeldere vil gjøre noe dersom mange av debutantene leverer bak mål. Det forteller noe om forlagets vurderingsevne. Men å knuse en ukjent debutant fullstendig? Forstår det ikke.
Foreløpig lever jeg i en bomullsverden. Alle er positive og sier de vil lese boken min.
Vel, nesten alle da. Noen er så greie å si at de ikke kan fordra krim. Hallo, takk for den tilleggsinformasjonen, likssom...
Og ja, jeg forstår at jeg stikker hodet ut, at jeg vil få pepper av journalistkolleger, og jeg tåler det.

Og jeg klager ikke på egne vegne. Har vært så heldig å få forhåndsomtaler. Hele fem artikler er det foreløpig blitt, nei, vent; seks artikler.
Sist ut er Journalisten:"NRK-journalist med drap på åpen scene." Snilt intervju med meg. Jeg unner meg å nyte det for jeg vet at den tøffe hverdagen venter meg. Forlaget har advart meg om at vi journalister får mye tøffere omtale i media enn andre forfattere.
Men akkurat nå bekymrer jeg meg ikke for det. Utsetter den følelsen.
I morgen er det tid for Aschehougs tradisjonssrike hagefest. Min yngste sønn var med å kjøpe ny rød kjole i dag, men når jeg ser værvarsel lurer på om jeg må ta ull under og gummistøvler på bena. Aschehoug inviterer oss debutanter på vorspiel på gamle Clodion cafe. Jeg regner ikke med at man diskuterer avisenes omtale på slike dager.
Trolig er de mest kritiske litteraturanmeldere også tilstede i Aschehougs hage. Kanskje jeg skal gi noen et diskret klyp i...

En sidespalte i Aftenposten

Nå er det ingen vei tilbake.
Aschehoug er gått ut med listen over høstens debutanter.
Blant de fire navnene lyset mitt og bokens tittel.
Anne Cecilie Remen: På direkten.
Jeg skvetter ved synet.

Det er sant. Jeg er på høstlisten.
Selv om boken har vært halve livet mitt i over tre år,er det noe urealistisk å se navnet mitt blant rekken av andre håpefulle forfatterspirer.
Alvoret synker inn fordi navnene står på trykk i en avis.
Aftenposten har en dobbelt side på høstens debutanter. Tre debutanter fra Juritzens forlag får fokus. Det lille Juritzens forlag har vist seg å ha teft for nye stemmer og utenlandske forfatternavn. En av fjorårets debutanter "Tysteren" er blant de mest solgte bøkene og har fått Bokhandlerprisen. Juritzen er blitt en kommersiell suksess.
Nå har forlaget solgt inn sin første story om bokhøsten til Aftenposten. Juritzen skal satse på debutanter og har ansatt en ung mann til å finne og utvikle de nye pennene. De tre lykkelige debutantene krysser et fotgjengerfelt på rekke og rad, slik Beatles i sin tid gjorde.
Det lyser suksess og forventninger av reportasjen.
Listen over alle bokhøstens debutanter finnes på samme dobbeltside. Mitt og andre ferske forfattere fra de store etablerte forlagene.

Det var VGs sjefredaktør Torry Pedersen som gjorde meg oppmerksom på oppslaget. Jeg traff ham på jobb.Han leser åpenbart morgenavisene bedre enn meg.
"Skal du komme med bok i høst," sa han.
"Ja," smilte jeg og ga ham en mikrofon. "Hvordan vet du det?"
Det var så uvirkelig å høre det. Høre det fra en som ikke hadde fått nyheten fra meg, men som faktisk hadde lest om boken min i avisen. Jeg tror jeg ble like glad som ekskollega Sonja Holterman og de to andre debutaantene i Juritzen for at noen hadde lest om lille meg og mitt gryende forfatterskap.
Etterhvert har mange fanget opp av jeg faktisk kommer med bok. Men frem til nå har det vært min skyld. Jeg har fortalt det til venner og kolleger og jeg har skrevet på denne bloggen. Mange leser den åpenbart. Nå er jeg oppe i 1370 sidenhenvisninger i løpet av noen uker.
Faren min hadde også lest Aftenposten og besøkte barna etter skolen. Med seg hadde han artikkelen og hadde skrevet NB ved siden av mitt navn.
Nå skal jeg klippe ut artikkelen. Den er som sagt bittliten og egentlig ikke noe å spare på.
Men for meg er det historisk.
Er jeg heldig får jeg et par notiser til. Et slikt oppslag som Juritzen skaffet sine, kan jeg bare drømme om.