torsdag 30. august 2012

Hagefest igjen , og så....



Var der i år igjen,  på hagefesten. Ja, nettopp den hagefesten. Aschehougs.  Ifjor surfet jeg frem mellom bordene, glassene, mennene, folket i hagen til Aschehougvillaen. I rød kjole, med langt blondt flagrende hår.  Ok, litt usikker, men mest verdensvant, suveren, - hallo hadde jo realisert bokdrømmen. Den gang var jeg full av sitrende forventning om hva bokhøsten ville by på. Tenk., jeg var debutant, tenk jeg hadde realisert bokdrømmen. Den gang, et halvt liv siden kjente jeg jo en god del av fiffen, kjendisene, kultureliten, politikerne, næringslivslederne eller de skarve journalistene som befant seg i den et par-tre mål hagen på Skillebekk.
Den gang visste jeg ikke hvor fantastisk gøy det var å komme ut med bok, møte lesere og journalister.





Den gang visste jeg heller ikke om kreften som banket i brystkassen min.
Er det ikke bra vi ikke vet alt hva livet byr på?






I dag var første gang jeg var ute i åpent landskap med mitt ultrakorte hår. Første gang ble helt fremmede mennesker.  Frem til i dag har jeg vist meg uten parykken til familie, venner, naboer og folk som jeg møter på butikken eller når jeg løper en tur med bikkja. Forrige dagen, nesten som en prøveklut,  snek  jeg meg en tur til byen med bart hode.
Idag var det også første gang siden april/mai siden mine føtter tålte å bli kjørt ned i høyhælte trange sko.
Dobbelt seier!

Synes jeg hørte at det var 1200 inviterte til Aschehougs hagefest. Her under utdelingen av ærespris til Ragnar Hovland. Jeg seestil høyre langt fremme i bildet....



I dag møtte jeg masse folk slik jeg nå er. Fortsatt blubbete av cellegiften, kort på håret, klokere og klar for livet. Som Signy Fardal , på bildet over, vi jobbet i mange år sammen som journalister i Dagens Næringsliv.
Litt utenfor meg selv minglet jeg og pratet med hundrevis av kjente, halvkjente og nye mennesker.
Mange visste jeg at jeg har vært syk.
"Du kler kort hår, " sa mange.
"Kul, litt annen image med det korte," sa andre.
"Du har pen hodefasong", sa noen.
Andre igjen noe så rart som: :"Du har pene ører".
Hallo, jeg er kreftoverlever, og kan ikke være opptatt av overfladiske verdier som utseende. Eller er det lov?
Jo, jeg er litt forfengelig oppe i det hele. Jeg tenker at det må være lov.
Uansett.  Jeg hadde det gøy i kveld. Nå er jeg frisk! I fjor var jeg det ikke, uten å vite om det.
 I år surfet jeg ikke. Jeg duvet rundt. Om jeg ifjor kjente mange., så kjente jeg enda flere nå.  Så mange som jeg er blitt kjent med det siste året.

En av jeg traff er Gunnhild Corwin, en gammel bekjent fra barndommen. Vi var naboer og jeg var barnevakt for hennes barn. Hun er forfatter av blant annet den nydelige "Idas dans" om hennes kreftsyke datters siste måneder.  Gunnhild var den som påvirket meg til å reise til Paris etter videregående. Så mye som det året har påvirket hele livet mitt!


Aschehougs hagefest er en institusjon. Se og bli sett-faktoren er stor.  Jeg blir også litt flau på min stand, journaliststanden, når jeg ser blitsene  eksplodere når noen unge babes poserer ved inngangen.  Aner ikke hva disse jentene har gjort for noe annet enn at de er unge, pene, og av og til sees i magasiner og tv. Underlig å se.
Ellers var de jo alle der. Eks-statsministre, nåværende statsråder, eksstatsråder, fallerte politikere, matmilliardærer, eks oljesjefer, stjerneforfattere som Jo Nesbø, Unni Lindell og Tom Egeland. Sangere, skuespillere...

I år ble jeg ikke med på nachspielet. Det sparer jeg til neste år.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar