onsdag 21. desember 2011

Røde sko, glitter og juleengler




Jeg innrømmer det glatt. Jeg er mer begeistret for stemningen i adventstiden og julen enn selve arbeidet. Jeg elsker alle forventningene, alle de hyggelige selskapene, nabotreffene, juleavslutningene, Lucia og julefrokoster. Spente barn og ditto stressa foreldre.
Røde sko, rød julekjole. Bunad. Lukten av pinnekjøtt og hjemmelaget marsipan.




Jeg arrangerer gjerne det meste. Senest i dag julefrokost for klassen til mellomste barn.
Bonusen er julestemning for meg selv.
Men mindre glad er jeg å sitte ned og pusle med juleting. Lage julepynt og småkaker det er ikke meg.
Derimot skriver, tegner og limer jeg hvert år hundrevis av julekort til venner og familie.
I år har jeg ikke skrevet et ord. Ikke et eneste julekort.
Jeg har ikke prioritert det. Tiden min har ikke strukket til. Boken og kreften har tatt kreftene mine.
Det er snart tre uker siden jeg ble operert for kreft. Først nå er smertene borte, såret er grodd og jeg kan gjøre flere ting på en dag uten å kjenne meg tappet for krefter.
Opp i sykdom har jeg prioritert å dra på noen boksigneringer. Boken min gir meg overskudd og er god terapi. Jeg er så glad jeg har hatt noe annet enn kreft og sykdom å tenke på disse ukene.
Det ferske forfatterskapet er livgivende, og møter med lesere er reneste vitamininnsprøyting for meg.
Tre dager til jul. Mye jeg burde ha gjort.
Men tror ikke jeg vil bruke det stigende overskuddet til å stå over grytene å lage masse julemat.
Foretrekker heller å gjøre koselige juleting med barna.
Vi har laget pepperkakehus. Det forventer barna. Ikke jul uten et pepperkakehus som aldri blir spist, men som blir knust på eldstemanns bursta i januar. I går skoldet jeg mandler. I kveld skal vi lage marsipan, fordi barna vil.


Vi skal ha mange gjester her i julen. Som alltid. Jeg har vært opptatt av at vi gjør som normalt, selv om jeg har fått kreft.
Derfor er jeg heldig som har noen hjelpere. Noen som bringer tradisjonell julekost til huset.
Familie som stiller opp. Dessuten har jeg kromkakeengelen.
Hun ringte forleden, bestyrtet fordi hun hadde lest intervjuet med meg i Dagbladet om kreften. Hun er blant de som ikke sto på noen maillister, som ikke leser blogger eller er på Facebook og osm derfor ikke har fått beskjed.
Da jeg la på telefonen husket jeg kronikken jeg skrev om henne for et par år siden i Budstikka. Om julestemning og det å gjøre noe for andre.
Jeg gjengir gjestespalten fra den gang i sin helhet her., etter avtale med Budstikka.





Engelen med kromkakene


Ingen måned rommer så store kontraster som desember. Kjøpefest og kirkebesøk. Ensomhet og familietreff. Lykke og sorg. Presanger og tom konto. Forventinger og skuffelse over julen som kom og brått forsvant.

- Hvorfor får vi egentlig sånn julestemning, spurte mellomstemann her en dag.
- Fordi vi ser på Blåfjell og leser den Magiske Julekalenderen, sa minstejenta.
- Fordi vi får kalendergaver og har stearinlys på frokostbordet, mente 14åringen.
- Julestemningen kommer jeg når vi kan spise kromkaker hele tiden! sa 11-åringen som først utfordret søsknene med fenomenet julestemning.
Kromkaker har en egen klang i huset vårt. Ikke fordi jeg er noen 7-sorters. Men fordi vi har vår egen bake-engel som sjenerøst tryller frem stappfulle kakebokser jul etter jul.
Engelen gir med hele hjertet. Den eldre Bærumskvinnen er en hverdagssliter. I mange år jobbet hun som sydame og siden som hjemmehjelp i kommunen. I dag er hun 80 år og minstepensjonist. Hun klager aldri over dårlig råd, men gir så det monner til sine omgivelser. Hver jul baker hun gammeldags’ julekaker til familien vår. Kromkaker, kokosmakroner og markpostei legger hun varsomt i røde kakebokser før hun høytidelig overleverer oss årets bakst.
Vi takker for den sjenerøse gaven. Finere julepresang finnes ikke. Vår venninne gir det som betyr aller mest; hun gir tid og omtanke. Hun gir av seg selv. Det varmer i sjelen og slik blir det skikkelig julestemning av.
.
Ofte hører vi voksne klage ” Jeg har ikke julestemning i år” eller ” Det blir ikke julestemning uten snø”. Som voksen forventer vi at julestemningen skal ramle ned i hodet, slik den gjorde da vi var barn. Som voksen må vi nok skape den selv.
Men for mange er førjulstiden ensbetydende med stress.

Vi har ikke tid til å få med oss de små nære ting som barna ser. Det som skaper gratis og ekte juleglede. Derfor er det blitt et marked for julestemning. Og etter som vi ser, er det god business. Asker og Bærum er i likhet med hovedstaden full av julestemnings-aktiviteter. Det er bare å velge og vrake, men det er verdt å sjekke lommeboken først. Utgåtte popartister tjener seg rike på kirkekonserter, bønder tilbyr urbane familier selvhogst av juletre med nogo attåt. Når Sølvguttene synger julen inn på Kulturhuset i Sandvika er ethvert sete utsolgt.
Folk valfarter til gamle Sandvika hvor gågaten lokker med gammeldags Julemarked. Gågaten myldrer av folk, lukter og blide selgere . Det er gratis å trekke inn lukten av gløgg, svele og julebakst.
Kanskje kommer ikke den ekte julestemningen av fine, dyre gaver, julekonserter eller snøkledde boder i gatene. Kanskje daler ikke den gode følelsen ned i skjul i hektiske timer på Sandvika Storsenter, CC Vest eller Trekanten på jakt etter ”noe” til gamle onkler eller kusiner.
Kanskje kommer den gode følelsen først når du stopper opp og tenker gjennom hva som er viktigst i livet. Hva som skaper det gode liv . Om det er viktigere å besøke din gamle tante eller om det er bedre å loppe seg til fant på dyre gaver til en fjern slektning eller venn. Kanskje den nyskilte vennen setter mer pris på en kveld sammen med deg enn å få stukket en julegave i hånden.
Kanskje det er viktigere å snakke med den arbeidsledige naboen om fremtidsutsiktene og livet enn å gi ham et intetsigende julekort.
Det er mange som nettopp denne adventen trenger andres tid og omtanke.
For høsten har båret bud om nye tider. Gløggtreffene med venner har fått et nytt alvor over seg. Alle snakker om finanskrisen og frykter det verste. Men de fleste snakker i generelle termer og berører ikke egne erfaringer eller usikkerhet. Det er mest ufarlig slik. Arbeidsledighet og dårlig råd er blant vår tids tabuer. Vi spør ikke folk i kriser om hvordan ting egentlig går, fordi vi frykter å såre eller fordi vi ikke vet hvordan vi skal begynne.
Kanskje kommer den gode julestemningen når vi gir av oss selv, når vi gjør andre glade. Når vi tar oss tid til å tenke gjennom hva som gjør oss lykkelige og takknemlige.

I går ringte den 80 år gamle kvinnen og lurte på om vi hadde tid til å besøke henne før jul. Hun hadde tenkt på oss, og hun hvisket blygt at hun hadde ferske kromkaker på lur.
Selvfølgelig har vi tid til magiske juleengler. Besøket hos den elskverdige damen hører til juletradisjonene våre. De vi helst ikke vil være foruten.
Om engelen har et navn? Engelen vår heter Dordi."

Dordi vil gjerne ha besøk av oss. Selvsagt! Det er en av våre juletradisjoner å besøke henne lille julaften. Vi kommer med blomster, kanskje en vin eller en god bok. Tilbake får vi fylte kakebokser. Barna og jeg drikker julebrus og kaffe og spiser av fatene, mens vi underholder om siste nytt. "Same procedyre every year." Slike tradisjoner er med på å skape god julestemning.
Når julen er over, får jeg vite hvilken behandling jeg skal få, for å kvitte meg med alle fremtidige kreftceller. Landets fremste ekspert på brystkreft på Radiumhospitalet har fått alle undersøkelser, bilder og data. Han avgjør hvor tøff behandlingen min vil bli.
Det hjelper å ha en god og avslappende jul bak seg.
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar