torsdag 1. desember 2011

- Et liv med kontraster



En ulykke kommer sjelden alene.
I forgårs kveld brakk yngste sønn foten på trening. Går kveld og natt ble tilbragt på legevakten.
Guttungen ble spjelket og gipset, går med krykker og er avhengig av transport for å komme seg på skolen.
Slikt skjer akkurat i det jeg selv skal legges inn på sykehus for kreft. Noen dager er ikke jeg i stand til å kjøre Bror på skolen.
Jeg vil være kilometer unna når han trenger hjelp.
I går  ble  jeg lagt inn for å bli operert. Rundt håndleddet fikk jeg slike sykehusbånd jeg kjenner fra mine tre fødsler.
Jeg gikk gjennom en haug med ubehagelige undersøkelser, fikk radioaktivt stoff sprøytet inn i kroppen,( for at de bedre skal kunne oppdage spredning på bilder) fikk nesten klaustrofobi da kroppen min og tilslutt hodet forsvant inn i MR-trommelen. Det var en svært ubehagelig opplevelse, har aldri noensinne kjent en slik panikk før. Jeg lå på magen med puppene mine nede i to hull. En spesiell MR-maskin for brystkreftpasienter. Jeg lå med hodet ned, så ingenting, kjente hvordan MR-maskinen lukket seg rundt kroppen min, og tenkte nå må de bare ikke finne mer kreft. Hjertet dunket som om det skulle forlate kroppen min.




Jeg lukket øyene og konsentrerte meg om å takle frykten.
Kjente meg liten, svak og forferdelig redd.
Spiste dårlig sykehusmat, tok flere blodprøver, flere bilder og ventet på svar fra prøvene på rom 804. Utenfor skinte vintersolen og den siste novemberdagen var ufattelig vakker.
Klokken 15.20 gikk døren til rommet opp og jeg forsto på øynene hennes at kirurgen kom med dårlige nyheter. Det stemte. Kreftsvulsten er mye større enn de først trodde. Jeg sank sammen på sengen. Tok det inn over meg. Redd for at jeg vil få enda flere dårlige nyheter i morgen.
Men så tenkte jeg: Dette er håndterbart.
Klokken 16 løp jeg ut av sykehuset. Fikk permisjon for å dra på debutantkveld på Litteraturhuset. Dro hjem for å vaske håret og skifte.



Et fullstendig sceneskifte.
På Litteraturhuset møtte jeg 20 andre av årets skjønnlitterære debutanter til god mat og vin før bokarrangement. Og tenkte at boken har gitt meg en hel ny verden med nye venner og bekjentskaper, den har gitt meg styrke og et nytt ben å stå på yrkesmessig. Dessuten gir boken og forfatterlivet meg adspredelse. Noe å glede seg over og være stolt av i disse tunge dager.
Det var absurd å stå foran publikum og lese fra boken min som en annen diva. PÅ begge håndleddene hadde jeg bånd som fortalte at jeg er sykehuspasient. Var redd for at jeg kunne begynne å gråte, men gjorde det ikke. I stedet smilte jeg av alle godordene den erfarne forfatteren Kjell Ola Dahl hadde kommet med da han presenterte boken min og meg. det var fantastisk å høre så mye flott fra en så dreven forfatter som jeg dessuten digger bøkene til.
Før han ga ordet til meg fortalte han at jeg kom rett fra sykehuset. Jeg visste at han ville si det. Men han lot meg fortelle om kreften. Ja, jeg fortalte ikke mye, men jeg sa at denne høsten har vært fylt av store kontraster: Sprudlende glede da romanen min På direkten kom ut, og den katastrofale nedturen og frykten som rammet meg tre uker senere.
Men nå er jeg over sjokk-fasen, nå skal jeg inn i gjøre-fasen. I morgen, eller det vil si i dag,  klokken 12 blir jeg operert. Vet ennå ikke hvor stort inngrepet blir. Det bestemmes i løpet av morgentimene.
Det er natt, jeg burde sove. Men har ikke ro.
Men nå legger jeg meg, klar for å kjempe den viktigste kampen i mitt liv. Må bare pakke inn noen adventskalendergaver først, er på hæla, men barna fortjener mer enn noengang en overraskelse om morgenen...

OG PS: Jeg makter ikke svare alle på hvordan jeg har det akkurat nå, men jeg setter umåtelig stor pris på alle hyggelige og støttende meldinger og mailer jeg får. Ikke stopp, selv om jeg ikke svarer.

2 kommentarer:

  1. Heia deg, du tøffe vennen!
    For et nydelig innlegg. Så sterkt med deg og du forteller litt om kontrastene i ditt liv denne høsten. Jeg beundrer deg!
    Jeg stopper ikke, selvom du ikke svarer.
    Tenker på deg, dette går bra, det tror jeg på.
    Styrkeklem.

    SvarSlett