Nesten hver dag eller i hvertfall noen ganger hver uke får jeg spørsmålet: "Kommer neste bok snart ?"
Hva svarer jeg da?
Jo da, jeg vet det har tatt tid.
Mer tid enn jeg trodde.
Men selv om jeg har vært unnvikende har jeg faktisk skrevet ny historie med Christina Fiori Mørk i hovedrollen.
Om det er bra nok, vet jeg ikke. Hvor mye mer jobb som gjenstår får jeg snart vite.
Det har ikke vært lett å svare utålmodige lesere, bokhandlere, bloggere eller journalister de siste par årene.
Men takk likevel for interessen ! Takk for at dere venter, for at dere ser frem til ny roman , takk for at dere gidder å spørre!
Hvorfor det ikke har vært lett å bli ferdig
, får du snart svaret på her, hvis du henger med til slutt 😉
Livet i spagaten
Jeg trodde aldri at det skulle bli super- lett å komme med en oppfølger av "På direkten. "
Men jeg trodde at det skulle bli lettere etter å ha fått til én krimroman.
At det skulle bli så tøft som det har blitt , hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg.
Det er vel ikke skrivingen isolert som har vært den største utfordringen.
Det har vært å få mental ro og fysisk overskudd til å skrive og å være kreativ som har vært krevende.
For livet mitt har de siste årene vært i største laget.
Det har ikke bare vært kreften og alt det sykdommen medførte.
Utfordringene har stått i kø. Det har vært som å leve i en dårlig og lite troverdig roman. En såpe-historie om en kvinne midt i livet som realiserer drømmen sin , men etterpå opplever utfordringer på alle livets områder.
Mer om det snart.
Debutboken min brukte jeg nesten tre år på å skrive ved siden av full jobb som frontsjef og reportasjeleder i NRK .
Jeg var full av sprudlende lykkefølelse da jeg ble antatt hos Aschehoug og enda mer sprudlende og flyvende av adrenalin da romanen ble lansert. Jeg følte meg på toppen av alt.
Og jeg var så heldig, fikk dobbeltside i VG før boken var ute, gode anmeldelser i VG og Dagbladet den første uken og i en rekke regionalviser og i bokbloggere.
Jeg svevde . Og jobbet aktivt med å selge boken, hadde bokbad , boksigneringer og stilte opp på intervjuer . Var pågående og aktiv overfor bokhandlere for at de skulle oppdage boken min .
Hadde det gøy, super-gøy!
Så ble verden snudd opp ned. Dagen etter dette bildet faktisk . Jeg fikk beskjed om at jeg hadde
kreft.
Verden min ramlet sammen. Jeg ble overveldet av frykt for å dø fra barna mine. Av redsel for smerter og for det ukjente.
Men bokbad, medieomtale og anmeldelser holdt heldigvis tunge tanker på armlengdes avstand.
Så fulgte tøff tid med operasjon og en lang og utmattende tid med i alt 18 cellegiftkurer og 25 strålinger. 10 måneder med livet på vent.
Utrolig å tenke tilbake på denne tiden.
Men opp i alt skrev jeg og dette holdt meg oppe i en tøff sykdomsperiode. Jeg hadde noe å fylle tiden med. Jeg var ikke bare pasient. Jeg var fortsatt en form for AC.
Skriving
Heldigvis hadde jeg idé til neste roman før kreften rammet. Jeg hadde ide til en god start og et plott. Så jeg skrev litt nesten hver dag .
Da jeg var ferdig behandlet hadde jeg 100 sider tekst , et halvår etter var førsteutkast med 300 sider tekst skrevet. Jeg diktet, men strevde med å konsentrere meg opp i alt jeg sto i. Men likevel: Optimistisk sendte jeg manus fra meg til forlaget.
Etter noen uker kom beskjeden jeg innerst inne visste ville komme.
Manus var selvsagt ikke bra nok. Mer arbeid krevdes for at det skulle bli en utgivelsesklar roman.
Jobbretur
Samtidig: Jeg ble omsider sterk nok til å begynne på jobben i NRK igjen. Det krevde mye. Ufattelig mye
. "Chemo-brain" er ikke ideelt når du er vant til å være på høyden og fikse det meste. Chemobrain er cellegift-hode på norsk ,altså 😉
Konsentrasjon og utholdenhet var ikke som før.
Å vende tilbake til jobb som journalist ble viktigere enn manus.
Og det ble en kamp å komme i jobb igjen. Så mye usikkerhet og utrygghet jeg sto i.
Det var ingen selvfølge at NRK hadde en jobb til meg. Jeg ville selv ikke tilbake til den krevende og spennende lederjobben jeg hadde før jeg ble syk. Jeg ønsket å bli reporter igjen .
Det var omfattende runder med sjefer og personal, inntil det ble en løsning og jeg fikk en jobb som jeg ønsket meg , - som journalist i nyhetene.
Uansett :
Hvordan man finner tilbake jobbform etter en kreftsykdom og hvordan arbeidsliv møter den langtidssyke snakkes det lite om i det offentlige rom.
Alt for mange kreftsyke gir opp kampen blir heller sykmeldt /ufør etter behandlingen.
Men det er et helt annet tema .
AC før og nå
Forskjellen fra før kreften er at jeg må ha overskudd og ro for å skrive bok. Før kunne jeg skrive et spennende kapittel etter jobb mellom kjøring av barn, leksehjelp og middagslesing. Jeg kunne skrive i fuktig svømmehall mens barna trente eller på benken på fotballbanen . Jeg skrev om natten etter kveldsvakt , og sov i perioder bare 3-4 timer i døgnet, av og til mindre.
Etter kreften trenger jeg ro , ro ikke bare for å skrive, men ro til å kunne skrive. Og helst hele dager.
Utmattet etter jobb hadde jeg bare overskudd til å forfatte i langhelger og ferier. Knapt nok det.
Men det hendte mer enn krevende jobboppstart.
Utfordringer i kø
Min kjære gamle pappa ble syk , veldig syk, jeg var hos ham hver dag i mange måneder, på sykehus, på rehabilitering og hjemme, trente og gikk turer med ham, snakket og ga ham mye av min tid. Ufattelig nok så døde svigerfar midt i pappas sykeleie, og noen måneder etter hendte noe helt grusomt som jeg ikke kan skrive om, men en av mine nærmeste ble utsatt for noe helt forferdelig og som krevde mye av meg og som stjal all tid og overskudd. Et nytt utmattende halvår forsvant, så døde pappa og et par måneder etter ble svigermor syk og døde etter et halvår.
I denne perioden fra pappa ble syk måtte jeg ta noen grep for ikke å miste fotfestet selv.
Skrivepause
Å skrive en roman er ensomt. Det krever ro og overskudd . Det krever disiplin og at du henter motivasjon i deg selv.
Derfor tok jeg en beslutning. Jeg kunne ikke plage meg med dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk tid til å skrive. Det er bare destruktivt.
Jeg hadde ingen tid.
Løsningen var å legge alt bort . Glemme hele Christina Fiori.
Jeg hadde skikkelig skrivepause halvannet år. Noe annet gikk ikke.
Hodet mitt hadde ikke overskudd.
Når du er så mentalt sliten fra før og må stille opp så mye for så mange andre finnes det ikke rom for å være kreativ, for å dikte , for å stryke og strukture manus slik at det blir enda bedre.
Og det fantes ikke lommer av tid i mitt liv. Jeg hjalp andre. Jeg var til for mine kjære.
Bokhøster kom og forsvant. Jeg skulle så gjerne vært der, men det var i et annet liv. Uoppnåelig .
Litt skamfull var jeg for at jeg ikke var med.
Jeg visste at jeg skuffet mange , lesere og bokhandlere og media har lenge etterlyst oppfølgeren. Og jeg er lei meg for at jeg har skuffet så mange.
Men livet mitt og mine nærmeste var viktigere enn å realisere meg selv og min forfatterdrøm.
Wow!
Først i fjor sommer hentet jeg manus frem igjen. Jeg lyktes å finne inspirasjon i mitt romanunivers, gjorde mer research , fikk innspill av gode lesere.
390 sider tekst er forfattet .
Manus er sendt inn til forlaget.
Redaktøren min har ikke lest noe jeg har skrevet på et par år. Men jeg fikk en oppløftende konsulentuttalelse for en tid tilbake og har etter det jobbet etter de rådene.
Mulig det fortsatt ikke er bra nok. Men nå vet jeg at jeg får det til.
Jeg er tilbake . Har mer energi og fokus.
Og jeg har begynt å skrive omriss til ny roman. Til to. En krim og noe helt annet. Mer om det siden.
Nå må jeg først bli bra i hånden etter et armbrudd . Et brudd er ingen tragedie men litt dumt for en som trenger hånden for å skrive. Typisk for en venstrehendt å få brudd i godhånden til venstre.
Mesteparten av dette over her også skrevet for en tid tilbake og har ligget som kladd i mitt lukkede blogg-univers. Har ikke ønsket å fortelle omverden at manus er sendt inn til forlaget.
Men skitt au. Spørsmålene kommer hyppigere og hyppigere.
Skylder alle dere som spør et svar.
Jeg vet at jeg får til ny krim med Christina Fiori Mørk.
Men det er sikkert en vei igjen , jeg må sikkert endre, stryke og forenkle .
Så når boken kommer , vet jeg ennå ikke.
Lenge hadde jeg arbeidstittel "Arven" på manus . Fant ut at det ble for tamt . Nå heter manus noe helt annet. Noe tydeligere og bedre.
Foreløpig holder jeg det hemmelig.
Mens jeg venter på dommen fra forlaget og på at bruddet skal gro, leser jeg andres bøker . Har lest masse bra i påsken
Hvor langt unna jeg er ferdig manus, får jeg vel vite om ikke alt for lenge.
Da kan jeg også fortelle dere som spør når omtrent cirka ny krim med Christina Fiori Mørl kommer til en bokhandel nær deg.
Det er viktig for meg av flere grunner..
For jeg vet at det å lykkes med en ny roman er så mye mer enn bare forfatterskap .
For meg vil det være et symbol på at jeg har overvunnet så mange hindre etter kreften.
Jeg har mistet uendelig mye på veien.
Men jeg er tilbake. Klar for nye eventyr.
Og etterhvert klar for nye møter med lesere.
I mellomtiden krysser jeg fingrene og forberede meg mentalt på en dom som krever mye av meg.
Hei, jeg heter Sofia Magnus. Jeg kommer fra Trondheim, men jeg flyttet til Waterton Lakes National Park i Canada med min mann. ordene kan ikke forklare hvor opphisset jeg er nå, takket være Drigbinovia for å ha løst mitt ødelagte ekteskap, forlot mannen min og våre barn til en annen kvinne. Vi var gift i syv år og under vårt ekteskap hadde vi en hard kamp, en trofast morgen fortalte meg at jeg vil ha en skilsmisse med meg, så jeg prøver mitt beste for ham, men han er at jeg ikke vil se at jeg bor i Australia nå med en annen kvinne. og han gjorde all kommunikasjon ugyldig. Jeg lærte at livet mitt var over, og mine barn så aldri sin far igjen. Jeg prøvde å være sterk for barna mine, men jeg kunne ikke kontrollere smerten som plaget mitt hjerte. Jeg var sikker i sju år fordi jeg virkelig elsket ham. Og jeg tenker på ham hver dag og natt, og jeg vil gjerne ha ham tilbake i livet mitt. Jeg gikk bokstavelig talt galt og trengte guddommelig inngrep. Jeg har fortalt alle mine problemer til vennene mine som har lignende utfordringer i sitt giftliv. Men hun tok meg med til en veldig kraftig mann som heter DrIgbinovia. Hun sa at han var den eneste grunnen til at hun var glad, så jeg bestemte meg for å få ham til å prøve å lage en massasje til hans e-post på doctorigbinovia93@gmail.com han gjorde en kjærlighetsspell for meg, til min grease overraskelse, min mann ringte meg for første gang i de siste ukene. Og han fortalte meg at han savner oss så mye som barna. Jeg var så overrasket over at hjertet mitt var fylt med glede og spenning, og han ba om unnskyldning for sin feil og unnskyldte seg for smerten jeg forårsaket. Så kom han hjem med mye kjærlighet og glede tilbake til oss, og fra den dagen er vårt ekteskap nå sterkere enn før. Takket være Drigbinovia er han en veldig kraftig mann, så jeg bestemte meg for å fortelle historien min til enhver mann eller kvinne som går gjennom samme smerte. Jeg vil at du skal vite at det er en løsning. Drigbinovia er løsningen, en ekte og kraftig tryllekunstner som ba om å hjelpe kvinner og barn til å hjelpe i deres smertefulle tid. Og har også en stave for å kurere HIV, kreft, etc. eller WhatsApp på +2348144480786 GOD LUK
SvarSlettHei alle sammen, jeg heter Aisha Sadat, jeg er gift i 20 år med mannen min, og vi har to sønner, eldste en 16 år og yngre er 11 år. Mannen min elsket meg veldig, men det ble til et punkt da han engasjerte seg i en affære med en kvinne som er hennes kollega. Jeg har aldri forestilt meg det, men på en eller annen måte endret holdningen hans til meg og barn seg, den sene han kom fra jobb fikk meg til å tenke over saken. Selv på mitt 20-års bryllupsdag i mars holder jeg meg borte fra sex da vi lover å gjøre det på bryllupet jubileumsdag, 15 dager før bryllupsdagen, tilsto han at ja, han hadde sex med sin kollega.
SvarSlettHan brakte henne i sengen min da jeg var ute på jobb, det betyr at følelsene mine var helt ubrukelige for ham, min mentale tilstand er full av kvaler, jeg tror jeg ikke kan glemme og gjenopprette smertene, denne kvinnen hadde full kontroll over henne og jeg har aldri ønsket å gjøre det med vold, hun vil vinne over meg når hun er skilt, hun sa at hun var sjalu på forholdet vårt, og hun vil ødelegge meg ved å ta mannen min. Jeg måtte diskutere det med en venn som ba meg finne en god stavebeslag, for det første trodde jeg aldri på denne cast-rettskrivningen, men jeg må prøve den før jeg kom over PROFET NOSA UGO-e-posten på internett om hvordan han har hjulpet så mange mennesker med å få eksen tilbake og hjelpe til med å fikse forholdet og gjøre folk glade i forholdet og noen andre historier om åndelig sykdom og mer.
Jeg forklarte situasjonen min for ham, og han hjalp meg med å utføre noen bønner, noen urter og røtter og et lite offer som jeg gjorde, og i løpet av 7 dager kom han tilbake for å be om unnskyldning, og det var bare et mirakel for meg. Jeg er glad i dag at han hjalp meg, og jeg kan stolt si at mannen min nå er med meg igjen og at han nå er forelsket i meg som aldri før.
Trenger du hjelp i forholdet ditt som å få tilbake mannen din, kona, kjæresten, kjæresten, vinne i lotterier, urtemedisin mot sykdom, HIV, kjønnssykdommer, astma, leddgikt, feber, hjerneslag eller noen form for sykdom, åndelig problem , Jobfremmelse, seere som leser innlegget mitt som trenger hjelp til livsutfordringer, bør kontakte PROPHET NOSA UGO, og du vil være glad for at du gjorde det.
E-post: nosaugotemple@gmail.com
WhatsApp: +34631686040