Viser innlegg med etiketten litteratur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten litteratur. Vis alle innlegg

tirsdag 29. oktober 2013

Krimgubber og kvinnelig pynt,- eller?

I helgen var jeg på krimfestival på Kongsberg.
Jeg var invitert der som forfatter, og fikk etterhvert også en annen rolle.

Landets første krimfestival viet en hel kveld til oss kvinnelige krimforfattere, og flere av oss fikk delta på scenen andre ganger i løpet av festivalen.
Menn i svart og grått. Menn med stor suksess. Og i bakgrunnen en ganske fersk forfatter som prøver seg med bok 2 .



Men en kvinnekveld, skulle det være nødvendig med slikt kvinnefokus i 2013?
Ja!!
Et annet sted i  landet, nærmere bestemt i Oslo i kveld , arrangerer Cappelen Damm krimfest.
Hvor mange kvinnelige krimforfattere står på scenen der?
En halv.
En halv? Det er ikke mulig. Jo, siden et ektepar har begått en krimbok.
En kvinnelig medforfatter. Og jammen meg står navnet hennes i liten skrift, den mannlige medforfatteren i fet.
Seriøst?

Menn, menn, menn og en liten flik av en kvinne.

Ellers bare menn. Alle dyktige, alle selger bra.
Men hvorfor gir ikke bransjen mer starthjelp til alle de kvinnelige forfatterne som kommer etter Unni Lindell, Karin Fossum og Anne Holt?
Jeg spør, slik jeg har undret og påpekt på denne bloggen før. Jeg spør, men har ikke alle svarene.

Mener dere virkelig at ingen flere kvinner er verdt å høre på, verdt å løfte frem?

Har det ikke slått  arrangører av litteraturarragementer at det kan være både berikende for miksen av programmet, for  publikum og ikke minst for forfatterne med både kvinner og menn som foredragsholdere, bokbadere, bokfortellere eller hva man skal kalle oss forfattere på scenen ?
Har det slått arrangørene at disse mannlige forfatterne i 40- og 50- og 60-årene er like, ( ok, et par er kanskje i trettiårene) de snakker likt, de tenker likt, og mange skriver likt.
Ja, jeg skriver med bred penn, men innrøm, det er en kime av sannhet i dette.
Menn, menn, menn, krimgubber eller krimgutter  hvis det har bedre valør.
Menn alt sammen.


 Og jammen ser de ganske like ut på scenen og. Grått i ulike sjatteringer, noen ikke fullt så grå, skjegg, blått, svart, jeans, jakke, skjorte, skjerf.
Men det verste er jo at de fremstår så like. De er stort sett enige. Det blir lite dynamikk av slikt.

Mannlige helter, mannlige kjeltringer, svake eller ikke alltid like svake, vakre kvinner som offer ( et hederlig unntak er Lahlum og Eystein Hannsen som har sterke kvinner som sine helter) utbroderende vold, krimhelter som drikker, som er frustrerte og skilte, jo det er mange likhetstrekk.
Men det selger jo, så jeg forstår også at bransjen satser på de sikre kortene i krimgubbene.

Og misforstå meg rett, jeg sluker også bøkene fra krimgutta. Leser  Jan Lier Horst,  Hans Olav Lahlum,  Tom Egeland, ØysteinWiik, Staalesen, Mæhlum,  Jo Nesbø og Torkel Damhaug og mange fler. Digger flere av dem veldig.  Forstår godt at dere selger, forstår godt at festivaler vil ha dere med. Og kjenner jeg dere rett, ville dere heller ikke forakte kvinnelig selskap oftere, eller hva?

Jeg har tro på blanda drops, både kvinner og menn på scenen og i sal, bak pc-en og i god stolen.



Vel. Regner med at dette kan være tema for flere bloggposter her. Verden går sakte fremover, saaakte.



Girl-power! Liv Rønneberg kjent fra Krimtimen på NRK intervjuer Alexandra Beverfjord og meg,


Men på Kongsberg tenker de bredere.
Der løftet de opp og frem oss kvinner.


Jo vi strålte på scenen, tror jeg!


At det er interesse for oss viser både dekningen i lokalavisen.
Flere av oss kvinner ble viet dobbeltsider. Jeg fikk en dobbeltside, Nytt blod-vinner et stort oppslag, Monika Yndestad, Sidsel Dalen likeså.
Og lokalavisen har også før skrevet om oss, kvinner og krim.

Primus motor bak festivalen på Kongsberg, Arve Fretheim , forteller at han ble inspirert av kritikken som noen av oss kvinnelige krimforfattere (å, som jeg hater å måtte slenge på kvinnelige)  kom med i våres mot Krimfestivalen i Oslo.
Der hadde arrangørene  i tre dager til ende viet plass til krimgubber i alle aldre, de fleste norske mannlige krimforfattere var representert, men bare 2-3 av de norske kvinnelige krimforfattere var funnet gode nok til å være med på scenen. Derimot hadde arrangørene invitert en bråte med utenlandske kvinnelige forfattere.
Jeg tvitret og skrev om dette på Facebook, og det ble oppslag om dette både på tv, radio og nett.

Her kan du lese hva jeg skrev etterpå.
KRIM, BARE FOR GUBBER


Kongsberg krim altså tok grep.  I år skal kvinnene synes på Kongsberg krimfestival.
Og vi kom.
Under tema; "Offer, purk eller skurk, men alltid like vakker " eide vi kvinner scenen. Fem kvinner på en scene en hel kveld. Alexandre Beverfjord, Marit Reiersgård, Sidsel Dalen, Monika Yndegård og meg, Anne Cecilie Remen. Arrangøren kalte oss "de mest talentfulle kvinnelige forfattere idag."
Slik ord varmer, både ferske og mer erfarne.

Action, uhygge og litt sex. Et flott oppslag om mitt forfatterskap, hvis jeg kan kalle det for det, i Kongsbergs avis, Laagendalsposten

Neste dag var det rom for flere kvinner blant menn på scenen. Trude Teige, Jorunn Thørring, Merete Junker og Monica Kristensen. Men de delte da altså fokus med krimgutta. De kom alle.
For det er veldig gøy og givende å møte interesserte lesere.
Og det funker kanskje aller best når det er både kvinnelige og mannlige forfattere på scenen samtidig.

Publikum strømmet til Kongsberg. Bøkene våre solgte. Vi strålte på scenen, leste fra bøkene våre, fortalte om handling, om skriveprosess, smilte, lo og hadde fantastiske dager.
Vi kvinner utfylte de mannlige forfatterne. Vi skapte variasjon for publikum.
Mye kunne jeg skrive om krimgubber i flokk, om oss kvinner som kommer etter Lundell og Holt, men det kan vente til en annen gang.
Jeg kunne også skrevet om krim skrevet av kvinner er annerledes, og ja, den er nok stort sett det, om hvordan er heller ikke tema her.

Jeg tenker at vi krimforfattere som er kvinner bør bli flinkere til å fremsnakke hverandre, kanskje vi burde på oss en variant av gubbevelde anført av Rivertonklubben.
For bare vent, vi kommer, hvis forlagene, bokhandlere og festivaler vil satse på oss.


Å, ja, jeg nevnte at jeg fikk en annen rolle også. Jo, en av kveldene ble det endring i programmet på grunn av sykdom eller så, og jeg ble spurt om å være bokbader.
Og jeg tok selvsagt den utfordringen.

Har fått invitasjon til neste års arrangement. Helgen i uke 43 neste år er allerede holdt av i kalenderen.




It`s a mens world!

Men unna vei, her kommer vi!






Ung bokselger!! Ung og ivrig etter å selge kvinnelig krim


tirsdag 12. mars 2013

Han er landets beste krimforfatter akkurat nå!





Jørn Lier  HORST fikk Riverton-prisen!

Politimannen og forfatteren skrev den beste norske krimromanen ifjor, Jakthundene ,ifølge Riverton-juryen.

Prisen er høyst fortjent. Han har vært nominert til den før.
Og jeg synes Jakthundene er en spennende, fortettet krim.
Jeg visste, eller gjettet, at han ville få prisen. Derfor var bloggen ferdigskrevet før klokken 12 i dag, men publiseres nå etter at prisen er delt ut på Litteraturhuset.



Rivertonprisen, Den gyldne revolver, deles  årlig ut av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk krimlitteratur.
I år var det fjorårets 50 krimutgivelser som kunne vært aktuelle. Under Krimfestivalen i helgen ble de fem nominerte kjent.

juryen begrunner årets tildeling slik:


"Nok en gang overbeviser forfatteren med solid, troverdig politikrim. Denne gangen er William Wisting i sitt livs krise; han blir selv etterforsket, og må se sitt politiliv i nytt lys. Journalistdatteren Line spiller en viktig rolle i boken og gjør den til både en far-datter-skildring og en beskrivelse av forholdet mellom politi og media."
Jørn Lier Horst er tidligere blitt tildelt Bokhandlerprisen.


Jakthundene er den åttende boken om politimannen Wistling. Horst har det siste året også begynt å skrive krim for barn og unge.
Imponerende produktivitet, sier jeg.





 Juryen har lest alle  de 50 norske  krimutgivelsene for 2012 og nominerte fem titler til Rivertonprisen 2012: 

I år som i fjor er bare mannlige krimforfattere nominert..


Dette skrev jeg om i bloggen her.

Krim bare for menn?



 Dette skriver Rivertonklubben selv på sine nettsider om de nominerte


Jørgen Brekke: “Drømmeløs”
Den skjøre, men skarpe Trondheimspolitimannen Odd Singsaker har i denne andreboken fra Jørgen Brekke nok en kriminalgåte å bryne seg på som er sammenfiltret med tidligere historiske hendelser. En spinkel spilledåsemelodi knytter på en spennende  måte bro mellom to tilsynelatende uløselige kriminalsaker.

Frode Granhus: “Stormen”
Reine i Lofoten er åstedet for dette uhyggelige  krimdramaet hvor en kald sak får sin forløsning gjennom en gripende, ubehagelig og tragisk hendelse som utspiller seg i dette lille nærmiljøet.  Vi kommer på innsiden av skjebner som forteller om smerte, sårhet, ensomhet og ikke minst vonde hemmeligheter.

Espen Holm: “Kong Salomos Sverd”
Espen Holm mestrer med denne boken å komme under huden på en hemmelig agent i Israels sikkerhetsstyrker, og gjennom det gi oss et nært innblikk i den umulige konflikten i denne delen av verden. Med stort driv trekkes vi med i nærmest uløselige konflikter. Forfatterens bruk av gammel myte setter fortellingen i et ettertankens lys.

Jørn Lier Horst: “Jakthundene”
Nok en gang overbeviser forfatteren med solid, troverdig politikrim. Denne gangen er William Wisting i sitt livs krise; han blir selv etterforsket, og må se sitt politiliv i nytt lys. Journalistdatteren Line spiller en viktig rolle i boken og gjør den til både en far-datter-skildring og en beskrivelse av forholdet mellom politi og media.

Gard Erik Sandbakken: “Skarpskytteren”
Gard Erik Sandbakken skriver fengende om den tidligere spesialsoldaten og skarpskytteren Snorre Hartmann som deltok i Bosnia-krigen, og som nå utfører kriminelle tjenester i Oslos underverden. Det handler om politisk makt, om Norges rolle som en av verdens største våpenleverandører, om moral og dobbeltmoral. Det er brutalt og spennende.


Alle fem har fortjent nominasjonen.  Men det er forstemmende at Rivertonjuryen ikke har funnet en eneste norsk kvinne  god nok til å være med i det gode nominasjonsselskap. 

 (jeg roper ikke høytfor min syke mor, altså, På direkten var ute i 2011)


 Trude Teiges "Svik " burde vært blant de nominerte, mener jeg.



Rivertonprisener et samarbeid mellom Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen.
Rivertonklubben ble startet i 1972, og hensikten var å fremme norsk krimlitteratur!

I fjor fikk Torkel Damhaug prisen  for 2011 for den psykologiske grøsserkrimmen Ildvitnet..

Her er oversikt over de som har fått den prestisjetunge prisen før.

2010 Chris Tvedt, Dødens sirkel
2009 Tom Egeland, Lucifers evangelium
2008 Vidar Sundstøl, Drømmenes land
2007 Jørgen Gunnerud, Høstjakt
2006 Tom Kristensen, Dødsriket
2005 Frode Grytten, Flytande bjørn
2004 Ulf Breistrand/Jarl Emsell Larsen, Svarte penger, hvite løgner (TV-serie)
2003 Kurt Aust, Hjemsøkt
2002 Gunnar Staalesen, Som i et speil
2001 Jon Michelet, Den frosne kvinnen
2000 Kjell Ola Dahl, En liten gyllen ring
1999 Unni Lindell, Drømmefangeren
1998 Jan Mehlum, Kalde hender
1997 Jo Nesbø, Flaggermusmannen
1996 Karin Fossum, Se deg ikke tilbake
1995 Kolbjørn Hauge, Død mann i boks
1994 Anne Holt, Salige er de som tørster
1993 Morten Harry Olsen, Begjærets pris
1992 Arild Rypdal, Orakel
1991 Audun Sjøstrand, Valsekongens fall
1990 Ingvar Ambjørnsen, Den mekaniske kvinnen
1989 Idar Lind, 13 takters blues
1988 Alf R.Jacobsen, Kharg
1987 Lars Saabye Christensen, Sneglene
1986 Edith Ranum, Ringer i mørkt vann (hørespillserie)
1985 Michael Grundt Spang, Spionen som lengtet hjem
1984 Ingen prisutdeling
1983 Kim Småge, Nattdykk
1982 Torolf Elster, Thomas Pihls annen lov
1981 Jon Michelet, Hvit som snø
1980 Fredrik Skagen, Kortslutning
1979 Helge Riisøen, Operasjon
1978 Jon Bing/Tor Åge Bringsværd, Blindpassasjer (TV-serie)
1977 Ingen prisutdeling
1976 Pio Larsen, Den hvite kineser
1975 Gunnar Staalesen, Rygg i rand, to i spann
1974 Anker Rogstad, Lansen
1973 David Torjussen (pseud.for Tor Edvin Dahl), Etterforskning pågår
1972 Sigrun Krokvik, Bortreist på ubestemt tid