-Sex & crime

Sex og kjærlighet passer det i en krimbok eller blir det bare utenpåklistret?
Eller simpelthen; hvordan er det med kjærlighetens kår i krimbøker?
Går de to sjangerne an å kombineres?
Jeg lurer på om vi kvinner og dere menn ser annerledes på kjærligheten i litteraturen, og kanskje spesielt i krimbøker.

Slik har jeg tenkt de siste par ukene. For det begynner å danne seg et mønster. Kvinner som leser boken min liker kjærlighetsscenene, mange simpelthen er begeistret for dem. Menn synes det blir utenpåklistret og rart, enkelt, klisjefylt og så videre.
I morges møtte jeg en av disse jentene som likte boken min. Vi badet i sjøen utenfor Sandvika. Ja, da du leser riktig. I god Christina Fiori Mørk sstil badet vi i Oslofjorden, i åtte grader kaldt, iført raggsokker og rød badedrakt.
"Jeg digger boken din, sa Margrete entusiastisk. "Og de kjærlighetsscenene er bare rå, fortsatte hun. "For det er slik som du skriver, en så enorm skuffelse å treffe den mannen, men så kysser han elendig. Ja, kan ikke en mann kline, er det bare ikke noe vits i å fortsette."
Jeg smilte. Akkurat slik ja.

Jeg ønsket å lage en krim som samtidig var en kjærlighetsroman. Som viste den vanskelige kjærligheten mellom mann og kvinne, farlig kjærlighet, hemmelig kjærlighet, som beskrev kompliserte og vakre mor og datter-forhold og som viste hvor vanskelig ting blir ved å blande jobb og sex, jobb og kjærlighet.
Samtidig er På direkten en kjærlighetserklæring til verdens mest spennende yrke, journalistikken, selv om boken inneholder pressekritikk.

Bokbadet i Tvedestrand forrige helg inspirerte bibliotekaren der til å lese boken min, og det avstedkom igjen et innlegg på Bibliotektets hjemmeside. Han liker boken min. Her er et avsnitt
"... et ganske kritisk blikk på journalistisk praksis og metode. Det er fint, når det kommer fra en journalist. Og så er det hovedhelten, politiets etterforsker Christina Fiori Mørk. – som er et hyggelig bekjentskap, med fartsbøter, sunn livsstil, store plager og nok utviklingsmuligheter til nye bøker, skulle jeg tro. Ikke kommer hun til å drikke seg i hjel heller.
Jeg synes altså rett og slett Remen har skrevet en god kriminalroman. Det er det hun også bør fortsette med. Hun bør i alle fall ikke slå seg på kjærlighetsromaner. Det som er av tilløp til den slags, er nokså pinlig og floskelbehengt."
Skryt for driv og action også her, men floskelbehengt kjærlighet altså. Jeg syntes jo selv at mange av de scenene var ganske OK, men forstår at det ikke faller i smak hos flere anmeldere.
Også VGs litteraturanmelder Sindre Hovednakk skrev noe slikt. Han mente jeg var god på actionscener og oppfordret meg til å forfatte mer krim, men skrev at når det gjaldt erotikk og forholdet mann/kvinne blir Remen tidvis enkel og melodramatisk.

I sterk kontrast altså til manges venner og bekjentes reaksjoner.
"Jeg kjenner meg så igjen... Det er så kult at det er mye om kjærlighet i boken, sier mange.
Hanne skrev på Facebook:
"For en som ikke er vant til å lese krim er det ekstrabonus med litt "love" innimellom. Christina er jo en heltinne og synes disse beskrivelsene er gode og realistiske. imponert over innlevelsesevnen her....."
Eller Mona: "Jeg likte kombinasjonen kjærlighet og krim"
Kollega Viggo Johansen sier at leserne kan se frem til "dampende sexscener"
og kollega Sidsel Wold skriver på Facebook : "Hva skal jeg gjøre nå når jeg ikke kan lese mer om Vidar, Christina, Petter og Runa? En pageturner, treffende og underholdende karakteristikker av journalistbransjen, kjente meg i gjen i Runa og tidsklemma."
Krimtimens Liv Rønneberg sa hun likte kjærligheten i boken:

og den kjente bokbloggeren Bokelskerinnen Tvitret meg i går at hun likte boken min kjempegodt, også kjærlighetsscenene. "– Jeg klarte ikke å legge fra meg boken – og kjærlighetsscenene er magiske, med en sitrende spenning som gir en blanding av ro og uro. "

Men jeg må vel ta disse signalene fra menn og fra mannlige anmeldere på alvor. For det er selvsagt forskjell på hva kritiske avisanmeldere mener og hva alminnelige og mer ukritiske leser mener om bøker.
I neste bok, bør jeg kanskje tenke som en mann for at kjærlighet og sexscenene skal fenge menn? Eller er det slik at vi kvinner liker det som menn kaller klisjeer i kjærlighet i bøker?
Eller må jeg rett og slett bli bedre til å beskrive kjærlighet på en mer likefrem eller varsom måte, at den ikke virker utenpåklistret.
Tror jeg skal lese noen gode kjærligetsbøker fremover, for å bli inspirert og lære.
Noen her som har tips?
Eller hva?