fredag 13. juli 2012

Inspirert og glad etter øyhopping



I går var jeg på litterær øyhopping i Tvedestrands- området. Et litt annerledes bokarrangement i regi av bokbyen ved Skagerak og Kystkulturuken.
Med parykken i bagen og hatt på hodet, dro jeg over fjorden til naboøya hvor ferden startet.
Og, ja, slapp av, tok på meg parykken  derfra.



På min gamle ferieøy, Sandøya møtte vi forfattere som var med på opplegget.



94-årige Monrad Mosbakk med bok fra selvopplevde drama fra 2. verdenskrig den kjente SV-politikeren Stein Ørnhøi med matbok, den tidligere bibliotekaren  Knut Heidem med historisk bok om slaget ved Lyngør.
Turen gikk videre til Askerøya,  hvor vi  møtte virkelig Sørlandsfolk med masse gode historier i hjertet og på tungen. Det barske livet her ute ytterst ved havet.  Så gikk turen til Lyngør med sine sommerturister og koselige Pers brygge,  før vi endte opp på bokhotellet på Gjeving, hvor vi også møtte masse sommerturister.

På alle øyene fortalte vi om bøkene våre.  Noen av oss, deriblant meg,  leste også fra bøkene våre.
Da var kunsten å variere. Både det jeg fortalte om boken og det jeg leste. Jeg så an publikum. På Askerøya leste jeg en sår barndomsscene, på Lyngør og Sandøya leste jeg den dramatiske starten på boken hvor programleder Maria Bergstrøm blir drept under en direktesending, på Gjeving måtte publikum tåle en scene med erotisk tilsnitt. Det dempet ikke kjøpelysten blant stedets mannlige gjester...




På alle øyene strømmet altså tilhørere og kunder til. Jeg solgte masse,masse bøker.  Eller altså bokhandleren i Tvedestrand solgte masse bøker.  Jeg fikk faktisk mannen min med å komme med en ny kasse underveis,for bokhandleren gikk tom der ute i skjærgården.  Flaks slik, dagen før hadde jeg hentet på postkontoret en eske med På direkten. Fri-eksemplarer i forbindelse med nytt opplag.

Jeg ble så glad, inspirert og høy av dagen. En fantastisk og annerledes bokturne. Vi møtte både sommergjester fra Oslo vest og veldig lokale folk. For meg ga dagen stor inspirasjon til mitt nye romanprosjekt. Hvordan kan jeg ikke røpe.
Men en ting kan jeg fortelle.


 Jeg ble utrolig fascinert av Monrad Mosvig som lever alene ute ved havet, som debuterer som forfatter i en alder av 93 år, som kjører båt hver dag og som har bøttevis med sjarm og utstråling. Tenk å bli gammel på den måten!!
Det var Monrad som var vår båtfører mellom øyene. Med stødige og kraftige hender styrte han skøyta frem til alle de ulike bryggene. Han kan hvert skjær her ute.


Tenk å bli gammel på den måten.
Jeg vil også bli en kul gammel dame, som skriver bøker  i huset her ute ved havet om våren og sommeren,  om høsten og vinteren  i Frankrike, som kjører båt og cabriolet selv om jeg er 95 år, som bader i havet hver morgen, som fortsatt kan slå hjul og gå i spagaten,  som er glad i livet og har mange å være glad i.
Som skriver mange bøker.
For det går faktisk an, ikke sant?
Det er ihvertfall lov å drømme.

Og PS, natten etter sov jeg 12 timer.Effekten av cellegiftbehandlingen gjør at kreftene mine fortsatt ikke er på høyden....Måtte bare nevne det. for lesere som selv har vært gjennom slik behandling. Jeg er aktiv, men ikke noe overmenneske...


3 kommentarer:

  1. Det går an og drømmer skal man ikke kimse av! Herlig å lese!

    SvarSlett
  2. Nei, drømmer er til å forfølges!! og takk : )

    SvarSlett
  3. Så utrolig herlig og lese! Jeg blir så glad:) Kan du ikke skrive en spennende 'bok' her på bloggen din? Jeg vet, jeg vet....
    Jeg smiler og koser meg når jeg leser her, du ser an publikum. Du er en menneske-kjenner:)

    Keep on dreaming, it's free..

    Klem.

    SvarSlett