mandag 9. mai 2011

Skriv til krampa tar deg!

”Trenger du skrivekurs, a mamma," sa eldste sønn da jeg kom hjem fra skrivekurs på Litteraturhuset nå i kveld.

Ja, det er et råd som går igjen hos alle de som har lykkes med å bli forfattere.
Skriv, skriv, skriv.
Ta pennen eller PCen fatt hver eneste dag året rundt.
Lek med ord, lek med fantasien din, lytt til musikk og la assosiasjonene løpe over med seg. Er du heldig finner du din skrivestemme og utvikler din stil som skiller deg fra andre.
Om jeg har lyktes med å finne min unike forfatterstemme, vet jeg ikke.
Dommen får jeg forhåpentlig i høst,
Men jeg har latt skrivingen bli en livsstil. PCen eller notatboken er allid med meg. Ideene kommer når jeg minst venter det. I dag da jeg kjørte gjennom rundkjøringen på Bislett, husket jeg plutselig en logisk brist et sted i boken. Da vrengte jeg bilen til side ved Stensparken, fant blokken og skrev ned to setninger med streker under. Men nå er det ikke lenge til siste angrefrist på manus er ute.
For meg har skriving blitt en livsstil. Romanen er med meg hele tiden, personene spøker i bakhodet, jeg blir inspirert av mennesker jeg møter, av ting jeg opplever. Så vrir og vender jeg på ting, forstørrer personlige trekk og overdriver hendelser jeg ser og opplever. Jeg dikter, fantaserer og lager en romanvirkelighet.
Om jeg trenger kurs? Selvfølgelig gjør jeg det! Jeg er ikke utlært selv om jeg har fått antatt en bok.
Men likevel må jeg innrømme at jeg meldte meg på skrivekurset en gang for flere måneder siden mens jeg ventet på dommen fra forlaget. Jo, lengre tid som gikk, jo mer deppa ble jeg. Hver dag da jeg kom hjem fra jobb, åpnet jeg postkasssen med halvlukkede øyne, redd for å finne avslagsbrevet der.
Selv om jeg ikke regnet med å komme gjennom det smale nåløyet til Aschehoug, hadde jeg tro på storyen min. Jeg var overbevist om at jeg ville få manuset mellom to permer en gang.
Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle fortsette å skrive og utvikle hovedpersonene og selve historien. Ville ikke Aschehoug utgi "På direkten" var jeg sikker på at det fantes et annet forlag som ville gå veien med meg.
Derfor fortsatte jeg å polere på manus og derfor meldte jeg meg på skrivekurs. I håp om å lære nye knep og få ny inspirasjon.
Men det finnes ingen skjulte snarveier til forfattskap. Sorry mac.

Det er 90 prosent hardt arbeid og ti prosent talent!
Som kurslederen i dag sa. ”På med skoa. Det er som jogging, man må bare begynne med å trene. Skriver du ikke hver dag, blir du støl i skrivemuskelen.”
Men det skal mer til. Vi må også utvikle lekenheten vår skal vi lykkes som forfattere. De fleste er støle i lekemuskelen, sier kurslederen.
Mange vet kanskje ikke at den finnes en gang.
Er du ikke et lekent menneske, blir du heller ingen god forfatter.
Altså dagens råd til forfatterspirer: skriv hver dag og øv deg på lekemuskelen.
Dessuten, vær tålmodig. Det tar tid å skrive bok.


PS: Tenk; 300 personer (eller unike brukere som det heter på nettspråk) har vært innom bloggen min det første døgnet. Takk for interessen og nysgjerrigheten! DS

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar